Bergen gjennom arkitektens øyne

Bergen er vakker, romantisk og sammensatt, med en bygningsarv man ikke finner maken til noe annet sted i Norge eller Norden.

Nylig ble et av kjerneverkene i byen fredet: Holmefjordboden. Under Bergens storhetstid rundt midten av 1700-tallet var bygningen et av byens viktigste fiskelagre. Her hang den verdifulle råvaren til tørk, før fisken ble solgt og skipet videre ut i Europa.  

  – Holmefjord er en betydningsfull og autentisk representant for perioden der Bergen var aller mest aktiv på internasjonale eksportmarkeder, forteller byarkitekt Maria Molden til Scandinavian Traveler.

– Bygget viser et flott stykke trearkitektur, der det står og speiler seg i sjøfronten. På 1700-tallet og utover var deler av havneområdet fullt av slike boder. De er presise bygg i tre, skapt for å bevare matvarene best mulig. Fisken fra Nordsjøen var en skjør vare. Den trengte luftige hus og tørre lagre der den kunne henge under tak. Dessuten måtte bodene ha nærhet til vannkanten. På fasaden ser man store dører. De førte rett ut til båtene som skulle bringe varen videre.

Sentrumsdannelsen i Bergen skjedde opprinnelig akkurat her, ved og rundt Vågen, og spredte seg til Sandviken, der Holmefjordboden ligger. Bystrukturen er tett og kompakt, mellom høye fjell og dype fjorder, men takket være posisjonen som Hansaby ble Bergen aldri isolert. Tvert imot. Råvarene og ressursene kom fra havet i nord, omlandet og fjellheimen, samtidig som handelen med kontinentet var utstrakt. Tyskland, Nederland og også Italia og Frankrike var gode forretningspartnere, og innvandringen fra Europa var til visse tider større enn innvandringen fra Norge. 

Dessuten satte hyppige bybranner spor; i 1248, 1561, 1855 og igjen i 1961. Omfattende skader, rivningsarbeid og gjenoppbygging. Byen ble også hardt rammet hardt under 2. verdenskrig. Blant annet måtte selveste Bryggen, som står på UNESCOs verdensarvliste, rekonstrueres. Det samme gjaldt de verdifulle middelalderverkene Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, datert helt tilbake til 1100- og 1200-tallet. 

– Gå deg gjerne vill i «tregatene» inne i bryggerekkene og oppover fjellsiden, oppfordrer byarkitekten. – Du treffer kanskje ikke så mange bergensere, men de bor og lever sine moderne liv i de små husene og trange smauene. Er du her i festivaltiden (Festspillene i Bergen), er det et must å oppleve Håkonshallen som konsertarena. Videre langs Torgalmenningen kan du nyte den nyklassisistiske byplanen fra 1916. I aksen fra Teateret til Ulriken er byrommene fullsatt med blomster nesten hele året. På Festplassen møter man en sjelden åpenhet til Bergen å være. Her får du oversikt over et stort knippe bygningsepoker og praktbygg rundt vannet i en herlig blanding. Fra bibliotek, lysverk, Rasmus Meyers samlinger og kunsthallen til Stenersens samlinger i moderne 1960-tallsarkitektur, Hotel Norge i sober modernisme, Handelens Hus, Rådhuset og gammel, lav mur-arkitektur langs Kaigaten, oppsummerer Maria Molden.

– Bergen bør oppleves i «snittet», mener byarkitekten. – Det betyr å kjenne på nærheten mellom fjell og storby. Utnytte utsikten for å få oversikt, og derfra tråkle seg ned i kulturarenaene og detaljene. Hvis man tar Fløibanen, tar en øl på Fløien Folkerestaurant og går ned fra fjellet via Fløisvingene og ned til Fjellveien, får man med seg mye. Dette er også verdens vakreste joggerute, med det ultimate utsiktspunktet ved steinbenken over Skanselien. Herfra kan du gå tilbake til Skanseparken og sno deg gjennom et av landets tetteste trehusmiljø – forøvrig også et av de mest brannfarlige – via Promsgate, Blekabakken, Øvre Fjellsmug og ned til Nordnes’ eldste skole, Christie Krybbe. Denne var for løsungene som florerte i miljøet bak Bryggen. Bergen var en velstående by og kunne sørge for skolegang til alle.

Som Bergens byarkitekt er Maria Moldens jobb å sikre kvalitet i omgivelsene. Både med tanke på det Bergen har, og det nye som skal bygges.

– Byplanen med almenningen er noe av det som preger byen mest. Hver eneste dag gir den rom for møter, aktiviteter og meningsutveksling. Her underbygges selve «det bergenske lynnet»; pratsomt og uttrykksfullt! 

– Utover i vår egen tid, når Bergen begynte å vokse for alvor, kom ikke utviklingen så tett på sentrumskjernen. Den foregikk på andre siden av fjellene. Dette førte til at sentrum ikke ble utsatt for like store endringer og utskifting som i mange andre byer, forteller hun.

– Samtidig er det ikke noe mål for oss å framstå som et museum. Vi har en rekke fredede bygg som gir oss egenart og identitet og er med som historiefortellere, men de inngår i hverdagslivet og brukes for fullt, på lik linje med det som er nytt.

Tekst av Helle Benedicte Berg