Caminito del Rey – verdens farligeste sikre fottur

Med tiden får noen steder sitt eget liv. Mytene om dem florerer, og vil du vekke interesse kan det holde å si at du har vært der. Den over hundre år gamle turveien Caminito del Rey, som går gjennom juvet Desfiladero de los Gaitanes i Sør-Spania, er et slikt sted.

Med smale plattformer i katastrofalt dårlig stand, høyt oppe og uten rekkverk eller gjerder, ble den lenge og med rette kalt verdens farligste fottur. Men i 2015 ble den til sammen 7,7 kilometer lange veien helt restaurert, og nå kan den trygt kalles verdens farligste sikre fottur.

Rett over den halvveis raserte gamle veien henger det nå flere kilometer med moderne og lett tilgjengelige plattformer i stål og tre. Dermed er den enestående naturen langs Caminito del Rey tilgjengelig for alle, ikke bare for adrenalinsøkende eventyrere. Selv om veien er restaurert og sikret, er den utrolige følelsen du får når du går på over hundre meters høyde gjennom et bratt juv og omgitt av dramatiske fjell den samme. Veien ligger under en time fra Malagas strender og er en perfekt dagsutflukt når du er på ferie på Costa del Sol.

Til tross for den korte avstanden er innlandet med sine fjell som en helt annen verden enn nede ved kysten. Etter å ha passert mange appelsingårder begynner veien å klatre, og fjellene kommer stadig nærmere. Landskapet blir karrig og veien mer svingete før den plutselig går inn i en grønn pinjeskog ved den store kunstige innsjøen Embalse Conde de Guadalhorce, og der begynner Caminito del Rey.

På restauranten El Mirador, med utsikt over vannet, fyller gjestene opp før turen med friskpresset appelsinjuice fra gårdene som de passerte. Luften virker utrolig ren og frisk, noe som bekreftes av at området er et av de beste stedene i Europa for astronomiske observasjoner.

Himmelen virker om mulig enda blåere her enn på kysten. Men Caminito del Rey starter så og si i totalt mørke, med en 150 meter lang tunnel som går rett gjennom fjellet. På den andre siden venter enorme fjellvegger med geologiske formasjoner og huler som bønder brukte som bosted til langt ut på 1900-tallet.

Dette er bare begynnelsen på den naturforestillingen som skjuler seg bak kontrollstasjonen som deler ut hjelmer. Etter en kort gjennomgang går det ikke lenge før den faste grunnen under føttene går over i plattformer som henger høyt oppe langs de steile juvveggene.

Fjellene er så enorme at plattformene på avstand ser ut som de er bygget av tannstikker der de svinger seg fram og opp og ned, som en uendelig balkong langs de stupbratte fjellsidene.

»Det var farlig, men det er et utrolig vakkert og geologisk interessant sted.«

Langt, langt der nede flyter elven Guadalhorce, som sakte men sikkert har meislet ut juvet i fjellet. Når avstanden mellom klippene er som smalest, forsvinner den, men du hører bruset. Andre steder, når veien åpner seg, lyser elven opp juvbunnen med vann som veksler mellom smaragdgrønt og brunt.

Omgitt av dette fascinerende landskapet er det lett å glemme hvor du er. Nemlig på en smal plattform med bare fem centimeter tykke treplanker som henger fra et fjell. Men med jevnt underlag og solide rekkverk kan selv en uerfaren eventyrer nyte landskapet, med vertikale stup og underlige kalksteinsformasjoner, til tross for de mildest talt fryktinngytende forutsetningene.

Caminito del Rey er egentlig flere turveier i ett. Etter den nervepirrende starten i juvet går veien over i en bred sti i skyggen av velduftende pinjetrær gjennom den store dalen Valle del Hoyo. Veien er støvete, og de tørre steinene knaser under føttene. Den andalusiske solen varmer, og det er vanskelig å se for seg at det tørre landskapet en gang lå dypt under havets bunn. En stor mengde fossiler i fjellet, til og med fra hvaler, vitner fortsatt om det.

Vann var også årsaken til at Caminito del Rey ble bygget i årene 1901-1905. På slutten av 1800-tallet fikk ingeniøren Rafael Benjumea en idé. Han ville bruke områdets naturlige høydeforskjeller til å drive et vannkraftverk. Ved hjelp av en kanal og akvedukter ble vannet ledet vekk fra de kunstige sjøene på den ene siden av juvet til kraftverket i El Chorro, der fjellet åpner seg som en smal kløft.

Vannet ble ført ned i turbinen med en kraft på 10 000 liter pr. sekund, og i Malaga kunne de nyte de varme nettene i lyset fra elektriske gatelykter.

I 1921 kom kong Alfonso XIII på besøk , og siden har stien blitt kalt Caminito del Rey, kongens lille vei.

Kanalen ble bygget i Sør-Spanias vakreste fjellandskap. Men det var praktiske årsaker, og ikke vakker natur, som førte til beslutningen om å bygge den spektakulære turveien. Arbeiderne måtte kunne ta seg frem for å bygge kanalen, vedlikeholde den og styre vannføringen.

Byggearbeidet var hardt og livsfarlig. Det finnes flere teorier om hvem som bygget Caminito del Rey, med livet som innsats. Mange tror at de farligste delene ble bygget av dødsdømte fanger.  

»Men sannheten er at Caminito del Rey ble bygget av sjømenn fra Malagakysten. De ble ansett som best egnet fordi de var vant til å klatre i høye master og mestere på å lage knuter, noe som var praktisk når de hang langs fjellet,« sier en av guidene på turveien.

Du kan fortsatt se spor etter det livsfarlige arbeidet i form av rustne metallkonstruksjoner og kroker som stikker ut fra fjellet.  

»Man tenkte ikke sikkerhet på samme måte da som nå,« fortsetter guiden og prøver seg på et smil, noe som er vanskelig med hjelmen godt festet under haken – og det må den være.

Vinden kan få skikkelig fart i det smale juvet, som på enkelte steder ikke er mer enn ti meter bredt, men flere hundre meter dypt.

Av en eller annen grunn ble ikke veien vedlikeholdt, og med tiden ble den mer og mer farlig. Men det hindret ikke lokalbefolkningen i å bruke den som snarvei, til og med som skolevei for barna. Ryktet om det farlige juvet spredte seg blant fjellklatrere. Spør du de lokale, kan du få høre mange ville historier fra den gangen.

»Vi dro ofte dit for å klatre som tenåringer. Det var på 1990-tallet, og alt var veldig dårlig vedlikeholdt, vi måtte være ekstremt forsiktige,« sier Francis Jimenez fra Malaga. »Bare det å ta seg inn der var et eventyr,« utfyller broren Luis og fortsetter: »Den eneste måten å komme dit på var å klatre opp og så gå gjennom togtunnelene. Flere ganger måtte vi trykke oss inn mot veggen fordi det kom et tog,« sier Luis, som mener at opplevelsen likevel var verdt risikoen. »Det var farlig, men det er et utrolig vakkert og geologisk interessant sted.«

På samme tid fikk flere ulykker langs Caminito del Rey stor oppmerksomhet. I år 2000 ble inngangene stengt, og de som tok seg inn der kunne få 6000 euro i bot. Samtidig var det helt klart at Caminito del Rey er et unikt sted som må kunne oppleves. Derfor gikk det ikke lenge før restaureringsplanene ble lagt frem. Ni millioner euro og 500 tonn byggematerialer senere sto den nye Caminito del Rey ferdig i 2015.

»Det tok et år å bygge den nye veien, og det var veldig komplisert. Men det kan selvsagt ikke sammenlignes med slik det var for hundre år siden, uten de sikkerhetsstandardene vi har i dag,« sier guiden.

Resultatet er imponerende, og som mange av de største opplevelsene har også Caminito del Rey spart det beste til sist. Etter en kort strekning i den gamle kanalen, bak en massiv fjellvegg, brer hele dalen seg ut. Den eneste veien videre går langs hengeplattformer som svinger seg rundt veggen og inn i neste juv. Og tror du at glassbalkongen er turens høydepunkt, tar du feil. Like etterpå dukker Puente Colgante opp. Denne 35 meter lange hengebroen som krysser juvet på 105 meters høyde har uslåelig utsikt over juvet og dalen der den svaier i vinden.  

En opplevelse som sitter igjen i beinene når du er tilbake på stranden i Malaga.

Tekst av Carl Undéhn