/\

ANNONSE

 Den nye SAS-avtalen blir signert av (fra venstre) Marcus Wallenberg, P.M. Hansson og Per Kampmann. Stående i bakgrunnen: A Gjöres og prins Axel.
Den nye SAS-avtalen blir signert av (fra venstre) Marcus Wallenberg, P.M. Hansson og Per Kampmann. Stående i bakgrunnen: A Gjöres og prins Axel.

Fly

1950: SAS satser alt

Det nye selskapet var i sitt femte år og ekspanderte i alle retninger, men ikke alle var like glade for denne utviklingen. Nordmenn var skeptiske.

1950-tallet var en helt ny tid. Krigen var endelig over og ble avløst av gjenoppbygging og høykonjunktur i Europa. Det nye SAS­, sammenslåingen av et dansk, et svensk og et norsk flyselskap som gikk sammen om transatlantiske flyvninger, var klart til avgang. På bare noen få år hadde selskapet stablet et mannskap på beina som kunne takle ekspansjonen, med flyvninger til New York, Montevideo, Calcutta og mange andre steder.

Et naturlig, neste trinn var å utvide fellesforetaket til å dekke alle selskapenes flyruter. Med andre ord var det på tide å samle hele driften under ett tak og etablere et av verdens største flyselskaper. Rasjonaliseringen av driften ville dessuten gi flyselskapene innsparinger på nærmere 12 millioner svenske kroner (rundt 220 millioner svenske kroner i dag).

Det skulle imidlertid vise seg at sammenslåingen ble litt mer trøblete enn forventet.

Norsk presse lanserte en svertekampanje mot SAS, i det minste ifølge svenske aviser. Misnøyen skyldtes maktfordelingen i det nye selskapet. Stillingen som administrerende direktør var øremerket P.A. Norlin, som hadde vært administrerende direktør da SAS først ble grunnlagt, men som siden var gått over til ABA, det svenske flyselskapet som utgjorde en tredel av SAS. Nordmennene kunne heller ikke forsone seg med at det nye selskapet skulle ha hovedkvarter i Stockholm, mens «alle eksperter var enige om at København ville være det beste valget», skrev Svenska Dagbladet i oktober 1959, i et sitat fra VG.
 

Hvorvidt Norge virkelig mente alvor med trusselen om å trekke seg fra samarbeidet er uvisst, men det krevde flere runder med forhandlinger på høyeste nivå i de tre regjeringene før partene kom til enighet.

Sverige og Danmark visste at de trengte Norge, selv om nordmennene spilte på oppfatningen av å være femte hjul på vogna. Hadde Norge trukket seg fra samarbeidet, ville selskapet ha mistet deler av flyflåten og ville ikke klart å betjene alle sine destinasjoner.

Ifølge pressen var det allerede lagt alternative planer i Norge, og konkurrerende flyselskaper hadde sagt seg villig til å samarbeide i et nytt, uavhengig flyselskap: Det Norske Luftfartsselskap (DNL).

Sent i oktober 1950 skulle et toppmøte gå av stabelen på Sola flyplass i Stavanger. Samferdselsministrene fra alle de tre landene var klare for å meisle ut avtalen: Torsten Nilsson fra Sverige, Frede Nielsen fra Danmark og Nils Langhelle fra Norge. Finansministrene fra Danmark, Viggo Kampmann, og Norge, Olav Meisdalshagen, sto også klare til å ta turen til Sola. Og Sverige hadde planer om å la både Norlin og bankmannen Marcus Wallenberg delta i forhandlingene.

Møtet ble imidlertid utsatt på grunn av en regjeringskrise i Danmark. Da møtet fant sted ti dager senere, konkluderte de tre ministrene med at den eneste løsningen for et mer lønnsomt og effektivt flyselskap var videre ekspansjon.

«Ministrene konkluderte med at ett flyselskap som kan konkurrere med utenlandske selskaper, vil være den beste løsningen for hvert av landene og for Skandinavia i sin helhet», skrev Svenska Dagbladet. Overskriften på artikkelen var «Ministrene i full enighet om SAS i Oslo».

Ministrene besluttet å anbefale en ratifisering av avtalen i sine respektive regjeringer. Parlamentene godkjente avtalen, og i februar fikk SAS monopol på håndteringen av all internasjonal trafikk fra Skandinavia. Samtidig la de tre nasjonale flyselskapene ned sin virksomhet.

Det nye selskapet hadde hovedkvarter i Stockholm, og den nye administrerende direktøren het Norlin.

Ikke før var avtalen ratifisert, så annonserte det nye selskapet at en massiv investering på 130 millioner kroner (nærmere ti milliarder svenske kroner i dag) i sju nye DC-6B-fly og 20 Convair 440-fly, sto på trappene.

Alt eller ingenting.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk