/\

ANNONSE

 Douglas DC-6B Hjalmar Viking var i luften fra 1952-1961.
Douglas DC-6B Hjalmar Viking var i luften fra 1952-1961.

Fly

1950-tallet: Touchdown i Los Angeles

Noen år etter at de populære flyvningene over Nordpolen var en saga blott, fikk SAS klarsignal til å starte en fast rute mellom Skandinavia og Los Angeles.

Det var oppdagelsenes tid. I løpet av det første tiåret etter andre verdenskrig tok luftfarten et sjumilssteg og krysset massevis av grenser. De første skrittene innen romforskning ble tatt. Den amerikanske piloten Chuck Yeager brøt lydmuren i 1947, og Sovjetunionen var opptatt med å utvikle sitt Sputnik-program.

Nærmere jorden var det å krysse Nordpolen en massiv milepæl, noe SAS lyktes med i 1951 takket være et spesielt gyroskop, solkompass og polarkart. 

Det ville ta enda seks år før Sputnik ble skutt opp, og det ville gå enda ti år før president John F. Kennedy kunngjorde for amerikanerne og resten av verden at «denne nasjonen bør forplikte seg til, før tiåret er omme, å landsette et menneske på månen og returnere det trygt til jorden.»

Fortsatt var alt dette science fiction, og funksjonærene i SAS, spesielt sjefsnavigatør Einar Sverre Pedersen, hadde noe helt annet i tankene. SAS hadde gjennomført flere testflyvninger over Nordpolen til California, og til og med en testflyvning i den andre retningen da Leif Viking landet i Tokyo i juni 1954. Flyet ble mottatt som en helt av ekte geishaer.

Testene beviste at det nye luftfartsutstyret fungerte som det skulle, men myndighetene hadde ikke godkjent den nye ruten enda. I september 1954 ble det rapportert at den canadiske regjeringen hadde gitt SAS tillatelse til å lande i Winnipeg, siste stopp før Los Angeles.

«På tide å komme i gang,» skrev Svenska Dagbladet. 

Premieredatoen var satt til 15. november 1954, og SAS' medarbeidere over hele kloden var engasjert i de siste forberedelsene. Einar Sverre Pedersen selv var i Canada. Flyplassdirektørene fra alle de fire stoppene, København, Grønland, Winnipeg og Los Angeles, kom til Danmark for å gå gjennom detaljene.

Det hele var planlagt ned til minste detalj. SAS satte ut nye radiomaster i Norge for å forbedre forbindelsen mellom Skandinavia og Grønland, og flyene var rustet med nødutstyr i tilfelle det usannsynlige skulle skje og et fly måtte nødlande i Arktis.

Nødutstyret inneholdt telt, oppblåsbare gummibåter og lappeutstyr til båtene. Og det var årer, radiosendere, hai-avskrekkende utstyr, medisinsk utstyr, en Bibel, fiskestenger, nødproviant (sukkertøy, vitaminer, tyggegummi), lommelykter, kompasser, kjemikalier som kunne forvandle saltvann til drikkevann, nødbluss, soveposer, jakker, rødt pulver til å lage signaler i snøen med, truger, en varmeovn, spader, snøbriller, kniver, en øks, hansker og en jaktrifle.

I Skandinavia arrangerte avisene polarkonkurranser for leserne sine. I Sverige kunne Aftonbladets lesere vinne en billett til Los Angeles hvis de klarte å gjette den faktiske flytiden til Hjalmar Viking (og de stemte på sin favoritthistorie i avisen i løpet av «Polaruken»  i uken før flyvningen). 

De tre skandinaviske statsministerne var med på flyturen. Fra venstre Oscar Trop, Norge, Hans Hedtoft, Danmark og  Tage Erlander.

Guvernøren i California, Goodwin J. Knight, skrev et velkomstbrev som kom på trykk i Expressen. En hel uke med festligheter var planlagt i Los Angeles. Og ryktene, som viste seg å være sanne, ville ha det til at filmstjernen og «America’s Sweetheart» Mary Pickford, den gang 62 år gammel, planla å arrangere en fest for notabilitetene som kom hele veien til den andre siden av kloden via Nordpolen.

Den legendariske amerikanske komikeren Bob Hope var begeistret for den nye flyruten. – Jeg har ofte ønsket meg en direkte rute til Europa, og den nye flytiden på 22 timer er fantastisk, skal han ha sagt.

– Du kan nesten bestille ferske bagels til frokost.

Den 15. november gikk prins Axel av Danmark, statsministerne fra Danmark, Sverige og Norge, SAS-direktør Per Norlin og flere andre styremedlemmer og en håndplukket pressedelegasjon om bord i Hjalmar Viking.

I mellomtiden sto Cyd Charisse, som danset med Gene Kelly i Singin’ in the Rain, klar til å kaste champagneflasken i Los Angeles og sende Leif Viking og guvernøren i California, borgermesteren i Los Angeles og samferdselsministeren i Canada av gårde til Skandinavia.

Ja, de to SAS-flyene Hjalmar Viking og Leif Viking fløy samtidig over Nordpolen, og det historiske møtet ble kringkastet på direkten på radio før de fortsatte på sin ferd i hver sin retning.

Hjalmar Viking ankom i California 35 minutter før skjema og måtte sirkulere i luften over flyplassen mens velkomstkomiteen gjorde alt klart. Førstemann ut av flyet var prins Axel, som holdt en kort tale. Så var det på tide å sparke i gang festen, Mary Pickford ventet.

Direkteflyvningen mellom Skandinavia og Hollywood var offisielt åpnet.

 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk