/\

ANNONSE

Ett av SAS' DC-8-er.
Ett av SAS' DC-8-er.

Fly

1963: Da Tito chartret et SAS-fly

Seks måneder etter at han ble utnevnt til Jugoslavias president på livstid, la Josip Broz Tito ut på en seks ukers tur til Sør- og Nord-Amerika, i et chartret SAS-fly.

Tidlig på 1960-tallet var verden konstant på tå hev. Berlinmuren hadde plutselig reist seg i 1961, den tretten dager lange Cuba-krisen ble et faktum i 1962 og Europa var definitivt delt inn i to blokker: Østblokken og Vestblokken.

En av undertrykkerne i Østblokken var Jugoslavias president Josip Broz Tito, en tidligere revolusjonær, den tidligere lederen av partisanenes motstandsbevegelse under andre verdenskrig og den tidligere statsministeren som ble utnevnt til president på livstid i 1963. Det er aldri noe godt tegn når en person blir utnevnt til president på livstid, selv om Tito har blitt omtalt som en velmenende diktator. 

Josip Broz Tito

Høsten 1963 la Tito ut på en goodwill-reise som tok ham til Brasil, Chile, Bolivia, Peru og Mexico, og endelig til Washington DC, der han møtte president John F. Kennedy. Han besøkte også San Francisco og Yosemite National Park i California, Princeton i New Jersey og FNs hovedkvarter i New York City, der han dessuten holdt en tale.

Noen få år tidligere hadde SAS sendt to piloter til Jugoslavia for å gjennomføre en DC6-opplæring av lokale piloter. Den ene av dem, Karl-Axel Bengtsson, tilbragte mer enn ett år i Jugoslavia og ble til og med hyret inn som Titos personlige pilot i en periode.

Da tiden var kommet for å fly til Sør-Amerika og USA, henvendte Tito seg igjen til SAS. Det jugoslaviske flyselskapet JAT hadde ingen DC-8-fly i flåten sin, eller andre fly som kunne ha matchet rekkevidden og hastigheten som var påkrevd for en så lang flyreise. Presidenten ønsket å reise så komfortabelt som mulig, med så få mellomlandinger som mulig.

Tito var en av grunnleggerne av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM), en tredje blokk av nøytrale stater. Den ble stiftet i Beograd i 1961 av Tito og statsminister i India Jawaharlal Nehru, president i Indonesia Sukarno, president i Egypt Gamal Abdel Nasser og president i Ghana Kwame Nkrumah. Statene i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner hadde som mål å forbli nøytrale under den kalde krigen. Tito var også organisasjonens første generalsekretær, frem til 1964.

Det faktum at også Sverige var en nøytral nasjon, kan ha vært en medvirkende faktor til at Tito bestemte seg for å kontakte nettopp SAS (selv om Danmark og Norge allerede var medlemstater i NATO), fremfor for eksempel Sovjetunionen.

«President Titos beslutning om å fly et SAS-fly med en SAS-besetning har uten tvil stor PR-verdi for flyselskapet,» skrev Svenska Dagbladet i august 1963.

Besetningen besto av den 44 år gamle kapteinen Karl Knutsson, tre andre piloter og en navigatør. 

To SAS piloter i cockpiten på DC-8.

«Uansett hva årsaken var til at han valgte SAS, er det sett med skandinaviske øyne en gledelig nyhet at det er SAS som har fått oppgaven. Spesielt med tanke på den økte konkurransen mellom de store, internasjonale flyselskapene,» skrev Svenska Dagbladet. «Denne jugoslaviske charterturen vil gi gjenklang verden over.»

Så la de i vei. Turen fikk en litt kranglet start i Chile, da to av statsrådene fra det konservative, katolske partiet trakk seg i protest fordi de mente at «Jugoslavia ikke anerkjente demokratiet,» skrev nyhetsbyrået Reuters.

Men i det minste offentlig, ble Tito møtt med gledesrop overalt ellers. I Brasil mottok han landets høyeste orden, Sydkorsordenen, og i Mexico stilte mer enn 700 000 mennesker seg opp langs veien da bilkortesjen kjørte fra flyplassen og ut til herregården der Tito og følget hans skulle tilbringe natten. Tito vinket til folkemengden fra en kabriolet, noe som antakelig var en risikabel ting å gjøre. 

I USA ble Tito den første kommunistiske lederen til å besøke Det hvite hus, noe som satte sinnene i kok hos de opposisjonelle republikanerne. Kongressen hadde noen år tidligere tvunget Kennedys forgjenger Dwight D. Eisenhower til å trekke tilbake en invitasjonen til Tito, og i 1963 var fortsatt stemningen følelsesladet.

– Til skam for hver eneste levende amerikaner ønsker vi denne tyrannen velkommen til den amerikanske hovedstaden, sa senator Barry Goldwater, som var republikanernes presidentkandidat i 1964.

Men like fullt landet Titos fly i Washington den 16. oktober, og Tito dro til Det hvite hus og ble tatt imot av president Kennedy.

– Det er en vanskelig og farlig verden vi lever i, sa Kennedy, som ble presset sterkt til å gjøre Titos besøk så kortvarig som mulig. – Jeg tror det viktigste er at vi har en forståelse for all verdens nasjoners grunnleggende politikk og målsettinger. På denne måten kan vi gjøre verden til et mindre farlig sted, til tross for havene og de politiske filosofiene som skiller oss.

Thurston Clarke skriver i boken JFK’s Last Hundred Days: «den offisielle fotografen foreviget dem på hver sin side av et endeløst konferansebord. Det var bare bakhodet til Kennedy som var synlig.»

Og i mellomtiden ventet en SAS DC-8 på den jugoslaviske presidenten, som hadde flere stoppesteder på reisen. 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk