/\

ANNONSE

Fly

Alt om hvordan vi jobber med CO₂-kompensasjon

SAS har som mål å redusere CO₂-utslipp med 25 % innen 2025. Innen 2030 er målet å benytte biodrivstoff på flyvninger som tilsvarer alle innenlandsflyvningene våre i Skandinavia. Siden høsten 2019 har vi fjernet taxfreesalget om bord for å redusere vekt og drivstofforbruk, som til syvende og sist reduserer utslipp.CO₂-kompensasjon er bare et av mange miljø- og bærekrafttiltak i SAS, som kommer inn etter at vi har gjort alt vi kan for å redusere påvirkningen på klimaet ved hjelp av ny teknologi. Slik skal det gjøres!

Hvordan fungerer frivillig CO₂-kompensasjon? 

Prinsippet om klimanøytralitet tar utgangspunkt i tanken om en global klimabalanse: Klimagasser har en global innvirkning. Det spiller ingen rolle hvor utslipp oppstår og hvor de blir redusert eller unngått. Et resultat av dette er at utslipp som ikke kan elimineres nå, kan kompenseres på ett sted, ved å sette inn ekstratiltak for å beskytte klimaet, selv om utslippene skjer et annet sted i verden. 

Prosessen med frivillig CO₂-kompensasjon er basert på det som kalles Clean Development Mechanism (CDM), som ble utviklet under Kyotoprotokollen, og som lenge har blitt brukt på mange områder i økonomien som frivillig kompensasjon for CO₂-utslipp. Prosjekter som kvalifiserer til CO₂-kompensasjon er sertifiserte i henhold til internasjonalt anerkjente standarder, og uavhengige revisjonsinstitutter bekrefter utslippsreduksjonene de resulterer i. Sertifiserte prosjekter kan utstede et sertifikat som bevis på hvert tonn med redusert utslipp, som bedrifter så kan kjøpe og bruke for å jevne ut egne CO₂-utslipp.

Har CO₂-kompensasjon noe for seg? Er det ikke bare grønnvasking? 

CO₂-kompensasjon bør bare brukes for utslipp som ikke kan elimineres nå. Det bør ikke erstatte den varige innsatsen for å redusere utslipp. SAS har ambisiøse mål, nemlig å redusere totale CO₂-utslipp med 25 % innen 2025. 

Innen 2030 skal vi benytte SAF/biodrivstoff på flyvninger som tilsvarer alle innenlandsflyvningene våre i Skandinavia. Merverdien for miljøet fra CO₂-kompensasjon kommer fra frivillig økonomisk støtte til sertifiserte prosjekter som jobber for å beskytte klimaet og som ikke ville være gjennomførbare uten denne støtten. Kun prosjekter som kan bevise at de har noe å tilføre innenfor rammeverket som sertifiseringsstandardene setter blir godkjent og får tilgang til markedet. Denne mekanismen, som er hentet fra Kyotoprotokollen, har blitt godt etablert de siste 20 årene og har vist seg å være en viktig del av frivillig, ikke-statlig klimabeskyttelse. FN står bak prosessen, støttet av flere ikke-statlige organisasjoner, og den blir brukt av mange hundre bedrifter over hele verden som har forpliktet seg til å gjøre noe med klimaendringene. 

Hvordan kan vi sikre at midlene fra CO₂-kompensasjon kommer prosjektet til gode? 

Prinsippet bak frivillig CO₂-kompensasjon er å oppmuntre prosjektutviklere til å gjøre det mulig å implementere prosjekter for utslippsreduksjon. Ellers ville ikke prosjektet vært gjennomførbart, og det ville dermed ikke blitt implementert. At prosjekter for utslippsreduksjon tilfører noe ekstra er et viktig kriterium for sertifiseringsprosessen og garanterer prosjektenes merverdi når det gjelder klimabeskyttelse. 

Prosjekter kan kun være inntektsskapende hvis og når de har gjennomgått disse strenge godkjennings- og kontrollfasene. De som utvikler prosjekter for klimabeskyttelse kan ikke selge sertifikater for utslippsreduksjon før prosjektet er implementert og beviselig har bidratt til å redusere klimagassutslipp. Dette konseptet kalles resultatbasert finansiering og sikrer at midlene som bedrifter og organisasjoner har skaffet tilveie knyttes til reelle og målbare utslippsreduksjoner som allerede er oppnådd. 

Hvilken rolle har prosjektstandarder, og hva definerer de? 

Som en del av frivillig CO₂-kompensasjon kan prosjekter kun utstede sertifikater for utslippsreduksjon dersom de er kontrollert og godkjent i henhold til internasjonalt anerkjente sertifiseringsstandarder, som Verified Carbon Standard (VCS) eller Gold Standard. Gold Standard og VCS er ikke-statlige organisasjoner med egne retningslinjer for sertifisering som i stor grad er basert på mekanismene i Kyotoprotokollen og kvalitetsretningslinjene i CDM. 

Sertifisering av prosjekter sikrer at utslippsreduksjonene er reelle, målbare, varige, unike, gjennomsiktige, konservativt beregnet, revidert av uavhengige tredjeparter, samt at de tilfører noe ekstra. Gold Standard har spesielt strenge krav når det gjelder slik tilførsel, bærekraftig utvikling og lokalbefolkningens deltakelse på prosjektstedene. Sertifiseringen sikrer derfor at all CO₂-kompensasjon gir faktisk merverdi til miljøet. 

Hvordan kan vi være sikre på at CO₂-kreditten bare blir brukt én gang? 

Sertifikater som blir brukt til å kompensere for utslipp må slettes ugjenkallelig i offentlige registre. Denne prosedyren forhindrer at CO₂-reduksjoner telles flere ganger. Partneren vår, First Climate, tilbyr CO₂-kompensasjonstjenester som sjekkes og sertifiseres regelmessig av TÜV NORD. 

Hvem jobber SAS med for å kompensere utslipp? 

Siden 2020 har SAS samarbeidet med First Climate for å kompensere flyvningsrelaterte utslipp på frivillig basis. Vi CO₂-kompenserer alle SAS-billetter for EuroBonus-medlemmer, ungdomsreiser og ansattebilletter. 

First Climate har over 20 års erfaring og over 500 kunder i ulike bransjer. First Climate er en verdensledende løsningsleverandør av klimabeskyttelse. Selskapet er aktivt både på markedet for samsvar og for frivillig kompensasjon og jobber med mange kjente bedrifter og institusjoner. First Climate tilbyr også en bred og troverdig prosjektportefølje, og vi er overbevist om at vi har en dyktig og pålitelig partner ved vår side for å nå målene for klimabeskyttelse. 

Hvilke prosjekter støtter SAS for å kompensere utslipp, og hva gjør de for miljøet?

For regnskapsåret 2020 støtter vi et vannkraftprosjekt i India og et vindkraftprosjekt i Kina. Både vannkraftprosjektet Kinnaur og vindkraftprosjektet Guohua Rongcheng er sertifisert av den velansette og internasjonalt anerkjente standarden Verified Carbon Standard (VCS). Dette er en global standard for godkjenning og kontroll av frivillige CO₂-utslippsreduksjoner. Basert på totalt volum for utslippsreduksjoner er VCS den ledende standarden globalt for frivillige CO₂-kompensasjoner. 

Hvilke standarder er prosjektene registrert med, og når ble de sist kontrollert? 

Både vannkraftprosjektet Kinnaur og vindkraftprosjektet vi støtter i Kina er sertifisert i henhold til den internasjonalt anerkjente standarden Verified Carbon Standard (VCS). Dette er en global standard for godkjenning og kontroll av frivillige utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjoner fra prosjekter som er godkjent og kontrollert i henhold til VCS må være reelle, målbare, varige, kontrollert av uavhengige tredjeparter, unike, gjennomsiktige og konservativt beregnet, og de må tilføre noe ekstra.

Når det gjelder utslippsbesparelser for sertifiserte prosjekter, er VCS verdens viktigste standard for sertifisering av frivillige prosjekter for utslippsreduksjon. Kinnaur-prosjektet i India ble sist kontrollert i henhold til VCS i mai 2018, og vindkraftprosjektet i Kina i desember 2019.  

Om vannkraftprosjektet Kinnaur i Himachal Pradesh i India

Dette prosjektet, som SAS støtter, dreier som om installasjon av et elvekraftverk for å produsere fornybar energi i den nordindiske staten Himachal Pradesh. Vannkraftverket kommer til å bruke den naturlige vannføringen i elven Satluj for å generere elektrisitet, med en installert kapasitet på totalt 1000 MW. Elektrisiteten som genereres vil bli eksportert til kraftnettet Northern Regional Grid. Hvis det ikke hadde vært for dette prosjektet, ville elektrisiteten blitt generert av kraftverk som bruker fossilt drivstoff. Så prosjektet bidrar til en renere energiforsyning i et område som er dominert av kullfyrte anlegg. 

Om vindparkprosjektet Guohua Rongcheng Phase II 

Dette prosjektet ligger i byen Rongcheng i provinsen Shangdong og består av en vindpark på 33 turbiner med en installert kapasitet på totalt 49,5MW. Denne vindparken kommer til å levere 100 000MWh ren elektrisitet til kraftnettet North China Power Grid årlig. Basert på årlig forbruk per innbygger i Kina er dette nok til å dekke kraftbehovene til over 25 000 mennesker på en bærekraftig måte. Dette prosjektet bidrar til å diversifisere energimiksen i Kina, som i stor grad er dominert av fossilt drivstoff, særlig kull. Fordi den ligger kysten av Gulehavet, har Shangdong et stort potensial for å generere vindkraft. Kraftige og jevne vinder gjør provinsen til et av de beste områdene for å generere fornybar energi i landet. 

Hvor mye CO2 vil disse prosjektene kompensere for?

Hvert enkelt sertifikat for utslippsreduksjon som SAS kjøper fører til at et tonn CO2 blir unngått takket være prosjektaktivitetene og tilknyttet forflytning av elektrisitet fra elektrisitet som ble generert med fossilt drivstoff. 

Gjennom å støtte begge disse prosjektene kompenserer vi for utslippene som skyldes forbrenning av flydrivstoff i flyene våre. Vi CO₂-kompenserer alle SAS-billetter for EuroBonus-medlemmer, ungdomsbilletter og ansattebilletter. Totalt kjøper vi for tiden sertifikater for utslippsreduksjon for å kompensere for over 40 % av alle passasjerrelaterte CO₂-utslipp fra våre fly. 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk