Bak kulissene hos flyspotterne

Det er en grå desemberdag med snø i luften. Jan Wästlund og Thomas Woxberg har kameraet klart der de står på et sted som ligger bare hundre meter fra begynnelsen på Arlandas hovedbane i Stockholm. Eller 01L på flyspråket. Det betyr at man lander fra sør mot nord.

Utsikten til både innflyging og landingspunkt er god, og snøen skaper en viss grad av dramatikk idet den virvler opp når flyene lander og tar av.

I dag har flyspotting vokst og blitt en hobby som er populær over hele verden. På mange flyplasser er det egne steder for spottere. Både Kastrup, Gardermoen og Arlanda har slike, og på nettet finner man informasjon om hvor de beste utkikksplassene ligger for hver rullebane.

Man regner med at hobbyen begynte med en første flyvningen med et motordrevet fly, den med Orville Wright i 1903. Den flyvningen ble da også omhyggelig dokumentert med kamera.

Det hjalp også at flyene fikk en militær rolle ganske tidlig. Dermed ble det viktig å kunne identifisere fiendens fly. Dette løste man ved å trykke opp spesielle flykort som hjalp til med identifiseringen. Og hvem husker ikke de gamle tilskuerterrassene på terminalbygningene?

Flyspottingens utvikling henger sammen med fremveksten av Internett og sosiale mediers. Der kan man skape et slags offentlig arkiv over bilder som er tatt. Men man kan også skape for eksempel Facebook–grupper der man kan sammenligne og drøfte sine observasjoner og bilder.

Apper som Flightradar24 er også en hjelp. Med dem kan man kjapt skaffe seg fakta om nettopp det flyet man står overfor. Dagens moderne digitalkameraer gjør det enkelt å legge ut ferske bilder på nettet.

Men så enkelt er det ikke å definere flyspotting.

– Flyspotting er egentlig et samlebegrep for flere interesser, forklarer Woxberg.

– En del fører logg over flyregistreringer. Andre vil holde greie på enkeltfly, også når de skifter eier eller får ny maling, mens enkelte bare vil fotografere fly.

Fly

Hvor skal jeg dra for å se fly?

For mange er flyspotting også en mulighet til å kombinere to interesser. Utfordringen med å utvikle seg som fotograf er en spore for både Wästlund og Woxberg.

– Vi er opptatt av både fotografi og fly begge to. Derfor falt det seg naturlig at vi skulle bli flyspottere, sier Woxberg.

Det er altså vanskelig å skjære alle flyspottere over én kam. Det er alt fra profesjonelle fotografer til barn, kvinner, menn og pensjonister som er interessert i dette, og det er hevet over tvil at de har det moro. Dessuten utvikler det seg et fellesskap når man står ved siden av hverandre gjennom lange dager og gir tips om bildevinkler, fly eller kamerautstyr, forklarer Wästlund.

En del flyspottere legger mye tid og penger i å reise over hele verden for å kunne se og fotografere nye fly. En klassiker med spektakulær innflyging var den nå nedlagte Kai Tak–flyplassen i Hongkong, Kina. Der fløy store fly veldig nær høyblokkene som har reist seg i Hongkong.

Et annet eksempel er Værnes, der man har en vakker fjord i den ene enden av rullebanen og eventyrlige fjell i den andre. Andre setter kursen mot storflyplassene i Amsterdam, London eller Frankfurt. Der kan de se de store flyene som flyr interkontinentalt.

Jan Wästlund og Thomas Woxberg har også klare mål når det gjelder motiver.

– Store sivile og militære transportfly er yndlingsmotivet, røper Wästlund, som begynte med flyspotting i 2007 og har startet en Facebook-gruppe for svenske flyspottere.

– Når jeg får ferten av slike besøk på Arlanda, drar jeg sporenstreks dit.

Woxberg har et ønske som er litt vanskeligere å oppfylle, for flyene øverst på ønskelisten hans er ikke levert ennå.

– Når SAS får sin nye Airbus 350, blir jeg veldig glad om ett eller flere av dem er malt med et utvalg av SAS’ gamle livreer, sier Woxberg.

Og hvem vet – kanskje står du der ved siden av dem idet de fanger drømmeflyene sine på kamera! 

Tekst: Staffan Erlandsson