/\

ANNONSE

Fly

Passasjerenes egne historier

SAS har vært de reisendes foretrukne flyselskap siden 1940-tallet. Sammen har vi skapt millioner av historier. Her er noen av dem. Og de er alle sanne.

Pappas jente

I 1947 hadde firmaet pappa jobbet i, et kontor i London. Da jeg var fem år, tok han meg en gang med på en reise fra Gøteborg til Stockholm. Hele familien, alle mine fem brødre og besteforeldrene mine, ble med til Torslanda flyplass for å ta farvel.

Alle var i finstasen. Jeg hadde på meg en helt ny, hvit beret. Bestemor klappet meg på bereten og forsikret meg om at det var helt ufarlig å fly. Men jeg kunne se på henne at hun var nervøs; de svette hendene hennes etterlot seg merker på bereten min.

Jeg var den eneste datteren og den første av søsknene mine som fikk fly med flymaskin. Neste gang jeg var på Torslanda flyplass var to år senere. Da var det min tur til å vinke farvel ta lillebroren min fløy til Wien med faren min.

Da læreren min spurte om det var noen i klassen som hadde flydd før, var jeg den eneste som strakk hånden i været. Det var en stor ting den gangen. Noen år senere gav faren min foreldrene sine en reise med SAS til Stockholm, i gave.

– Harriet Williams

_________________________

En dronning ved navn Reidar

Jeg har aldri møtt dronningen av Sverige, eller Danmark eller noe annet land på denne jorden. Men i 1967, da jeg var åtte år gammel, hadde jeg et kort møte med en himmelens dronning.

Mitt førsteinntrykk av Reidar Viking, en DC-7C, var ikke godt. Det var et gammelt propellfly og kunne ikke måle seg med Caravelle-jetflyet jeg hadde flydd med tidligere. Men da jeg gikk om bord la faren min og jeg merke til den stolte innskriften ved døren. Innskriften fortalte om en verdensrekord. Flyet, som var registrert som LN-MOE, hadde flydd direkte fra produksjonsstedet i Santa Monica i California til Stockholm den 15. november 1956, på 21 timer og 41 minutter.

På innsiden så det ut som et helt vanlig fly. Det var en lettelse for meg. Jeg hadde forventet meg trebenker. Jeg reiste til halv pris. Og ««halv pris» var noe de tok bokstavelig den gangen. Jeg ble tilbudt et halvt sete og et halvt måltid, som jeg måtte dele med en annen gutt på min alder.

Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg plutselig at det ble liv i motoren på styrbord side. Den spyttet ut eksos og flammer, og den store fireblads propellen begynte å bevege seg. Jeg kunne kjenne vibrasjonene inne i skroget, spesielt da de tre andre motorene startet, én etter én.

Jeg var helt uforberedt på brølet fra de fire 3400 hestekrefter sterke, 18-sylinders Wright-motorene som gjorde seg klar til avgang.  Jeg skalv, og tårene presset på. Aldri i mitt liv hadde jeg forestilt meg et slikt drønn. Sakte og majestetisk lettet vi fra bakken og klatret i et heller rolig tempo opp over toppen av furutrærne. Pappa var oppspilt og fortalte meg historien om nordpolruten for å distrahere mer. SAS var det første flyselskapet til å fly over nordpolen. 7C var flymaskinen som hadde kreftene og rekkevidden til å klare det. Det var først mye senere at jeg forsto at flymaskinen vi satt i var en av disse pionerene. Som en gimmick møtte Reidar Viking sitt søsterfly Guttorm Viking over nordpolen 24. februar i 1957. Så jeg hadde æren av å fly med en udødelig del av luftfartens historie!

Nærmere 50 år senere runger det kollosale brølet fra  Reidar Vikings motorer fortsatt i ørene mine. Jeg har flydd hundretusenvis av mil og med mange forskjellige flyselskaper, men for meg vil Reidar Viking alltid være den sanne himmelens dronning!

– Anders Krantz

_________________________

Har dere melk?

For lenge siden  var jeg i India i ti dager. Jeg følte meg litt skitten og sliten da jeg gikk om bord i en SAS DC-8 i Calcutta. Jeg satt i et veldig komfortabelt sete da en flyvertinne kom bort og spurte med et smil om det var noe jeg hadde lyst på.

– Ja! Sa jeg. – Kunne jeg få et glass melk?

Det kunne jeg! Melk hadde de, og den smakte utrolig godt.

En annen gang tok jeg et sent fly fra Stockholm til Örnsköldsvik i Sverige. Mannskapet serverte en lett middag og slukket kabinlysene som vanlig, men denne gangen var det en flyvertinne om bord som sang vuggesanger for oss. Det var veldig fint.

– Anders Karlsson

_________________________

En gentlemans liga

På 1980-tallet reiste jeg ofte mellom Bergen og Hamburg, ofte med det siste flyet som gikk tilbake til Bergen om kvelden, men en overnatting i København.

En gang reiste jeg sammen med en kollega. Kapteinen ønsket oss velkommen om bord på den siste etappen av flyvningen med en «Good evening, gentlemen» til hilsen. Det viste seg at det kun var menn om bord i flyet, og at hele mannskapet besto av menn. Flyet var mer enn halvfullt og var kun for menn.

Noe slikt har jeg ikke opplevd verken før eller siden.

– Terje Fossnes

_________________________

 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk