/\

ANNONSE

SAS-direktør Knut Hagrup studerer en rute sammen med kaptein E.G. Eriksson.
SAS-direktør Knut Hagrup studerer en rute sammen med kaptein E.G. Eriksson.

Fly

Piloten som ble konsernsjef i SAS

SAS hadde svensk konsernsjef de første 19 av de 23 årene flyselskapet har eksistert. Så klatret en 55 år gammel tidligere pilot fra Bergen helt til topps.

Administrerende direktør Karl Nilsson i SAS hadde et stressfylt tiår på 1960-tallet.

I mai 1969 var Karl Nilsson, den sjuende administrerende direktøren i SAS' historie, forsynt. Han hadde tatt over etter Curt Nicolin, som den gang kom fra ASEA med kun ett mål for øyet: å redde SAS fra konkurs. Og selv om selskapet hadde fått skikk på finansene, var ikke 1960-tallet det minste stressfrie. Tiåret var preget av finanskrise, flere streiker og det konstante presset som hører med til å drive et flyselskap.

Etter sju år på post ønsket den 61 år gamle Nilsson, kjent som «SAS-Kalle» hjemme i Sverige, å tilbringe mer tid med familien. Han var utbrent. 

SAS hadde ikke hatt noen norsk konsernsjef siden 1957, da Henning Throne-Holst trakk seg tilbake etter mindre enn tre år i førersetet. Og han var blitt svensk statsborger mer en tjue år tidligere. SAS hadde heller aldri hatt en konsernsjef med pilotfortid.

I september kunne SAS lansere sin nye konsernsjef, Knut Hagrup. Og han var både nordmann og tidligere pilot.

Han fikk pilotsertifikatet i 1934 og begynte å studere økonomi etterpå, men så bestemte han seg for å bli flydesigner i stedet. Den eneste skolen for flydesign lå i Darmstadt i Tyskland. Han fullførte studiene ved den tekniske høyskolen og vendte tilbake til Norge som ingeniør den 1. april 1940. Åtte dager senere ble Norge okkupert av nazi-Tyskland.

Tyskerne la det norske luftforsvaret i grus. Hagrup, som var blitt vernepliktig offiser, deltok i kamper i Sør-Norge, men ble tatt til fange og internert i en fangeleir før han ble sendt til konsentrasjonsleirene. Etter tre måneder slapp han fri mot å love ikke å kjempe mot Tyskland.

Hagrup reiste til Sverige. Der ventet det et fly som fraktet ham til London. I eksil var han teknisk offiser og transportflyger i de norske flystyrkene, blant annet teknisk sjef i Flyvåpenets overkommando i London. Da Det Norske Luftfartselskap slo seg sammen med svenske ABA og danske DDL ble SAS grunnlagt. Hagrup flyttet med over til det nye selskapet.

Da han ble konsernsjef i SAS 24 år senere, laget den svenske avisen Expressen følgende oppslag: «Jeg har skutt hundrevis av tyskere.»

Det kom ikke som noen overraskelse at Hagrup klatret helt til topps. Han hadde både vært direktør for den teknisk-operative avdelingen og vært involvert i alle de viktigste beslutningene selskapet hadde tatt siden 1962. Var det én person som ikke ble tatt for gitt, var det Knut Hagrup, som søkte på jobben ved å svare på en annonse i avisen.

Siden det ikke var uten betydning at han var nordmann, omtalte Hagrup seg selv som «skandinav».

– Når folk spør meg hvor jeg kommer fra, sier jeg alltid at jeg er fra Skandinavia, sa han til Svenska Dagbladet i 1969. – Jeg har bodd i Sverige lenge, men jeg betrakter meg verken som svensk eller norsk. Jeg er rett og slett skandinav. 

Knut Hagrup singerer bestillingen av  DC-9-fly. De kostet til sammen 100 millioner dollar. Her sammen med Bill Dickman og  Erik Norman.

Med sin tekniske bakgrunn var Hagrup det perfekte valget av personen som skulle ta SAS inn i 1970-årene, da det ble på tide å skifte ut de første jetflyene selskapet hadde anskaffet seg. Concorden hadde lagt sin første reise bak seg et par måneder tidligere da Hagrup tok over SAS. På denne tiden var supersoniske fly på alles lepper, men den nye SAS-sjefen holdt hodet kaldt.

– Supersoniske fly kommer ikke til å være tilgjengelige på mange år ennå, men når den supersoniske æraen setter inn for fullt, kommer SAS til å være med, sa han. – Concorden kan ikke fly direkte fra Skandinavia til New York, så den er uinteressant for oss.

I stedet sørget Hagrup for at SAS-flåten ble oppdatert og fornyet. Han erstattet de første jetflyene, Caravallene, med DC-9-ere. Og med anskaffelse av Boeing 747, DC-10 og Airbus A300 tok han flyselskapet inn i den nye generasjonen av bredbuksfly.

– Selvsagt følger vi våre forretningsprinsipper, men jeg synes også vi bør bruke sunn fornuft, uttalte han til Expressen i september i 1969. – Jeg liker å være der ting skjer og ta ansvar.

Det var nettopp det han gjorde da han var konsernsjef i SAS i ni år, lenger enn noen av sine forgjengere og etterfølgere, med unntak av Jan Carlzon

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk