/\

ANNONSE

SAS ligger i forkant når det kommer til å redusere utslipp.
SAS ligger i forkant når det kommer til å redusere utslipp.

Fly

SAS leder an i arbeidet med å redusere utslipp

Flytrafikken står for to prosent av CO2-utslippene. Det siste tiåret har SAS stått i spissen for arbeidet med å redusere utslippene, blant annet ved å ta i bruk biodrivstoff og investere i nye fly.

Det er langt fra enkelt å nå målet. På litt over 30 år har antall flypassasjerer økt fra cirka en halv milliard i året til tre milliarder. I løpet av de neste 15 årene forventes dette tallet å stige til sju milliarder. Lavere billettpriser og økt velstand betyr at flere og flere velger å fly.

Samtidig gir klimaet grunn til bekymring, og det er et økende behov for å begrense utslippene av klimagasser. Ifølge FNs klimapanel kan flytrafikkens andel av utslippene øke hvis man ikke gjør noe for å løse problemet.

Derfor har aktørene i luftfartsindustrien blitt enige om et felles globalt mål om å halvere CO2-utslippene fra dagens nivå innen 2050.

–Luftfartsindustrien ønsker å påvirke utviklingen i riktig retning og bidra til et bærekraftig samfunn på lang sikt, sier Lars Andersen Resare, som jobber med miljø- og bærekraftspørsmål i SAS.

For SAS betyr dette en strategi om at alle steiner skal snus. Hver eneste prosent vi kan redusere drivstofforbruket med, har betydning for klimaet. For eksempel bidrar både lettere interiør, trillevogner og bagasjecontainere til å redusere flyets vekt og dermed forbruket av drivstoff.

Vi gjør alt vi kan for at flyene våre skal påvirke klimaet minst mulig, og biodrivstoff er en del av løsningen.

Man har til og med tilpasset mengden vann i håndvaskene om bord til de faktiske behovene for å redusere flyets startvekt. Og hvis 80 000 passasjerer hver dag leser avisen digitalt i stedet for på papir, vil dette redusere lasten med fire tonn. 

Det er lagt ned mye arbeid i å forbedre driftsprosedyrene både i luften og på bakken. Dette omfatter kortere ventetid samt flyging i riktig retning, i riktig høyde og med riktig balanse. En stødig innflygning før landing uten bruk av motor reduserer både støyen og drivstofforbruket. Et annet tiltak er å forkorte tiden det tar å koble flyet til nettstrøm når det ankommer utgangen.

– Det handler om små ting som på sikt vil gi store utslippsreduksjoner. Siden 2005 har SAS redusert sitt samlede CO2-utslipp med nesten 13 prosent selv om antall passasjerer har økt.

En gammeldags og inneffektiv måte å styre flytrafikken på er også en potensiell kilde til sløsing med drivstoff. Flyene blir noen ganger tvunget til å kretse rundt flyplassen. I enkelte deler av verden skjer det dessuten altfor sjelden at flyene tar den korteste og mest effektive strekningen mellom to steder. I Europa arbeides det for tiden med å innføre et felles luftrom, Single European Sky, som kan medføre store klimafordeler. Det er anslått at et felles europeisk luftrom vil kunne redusere CO2-utslippene med 16 millioner tonn per år. 

– I EU jobbes det med effektivisering i luftrommet. I Norden er det allerede gjort store fremskritt på dette området, og SAS har vært involvert i dette arbeidet i flere tiår.

Selvfølgelig er nye fly og ny motorteknologi også viktig for å redusere klimapåvirkningen. Dagens fly bruker under 3–4 desiliter drivstoff per passasjer per mil, avhengig av flygningens lengde. Et fly har en levetid på rundt 30 år. SAS har besluttet å oppgradere motorene og andre deler som påvirker aerodynamikken på eksisterende fly. Så snart et fly har nådd slutten av levetiden, erstattes det av et nytt fly – med ny teknologi, bedre ytelse, lavere vekt og mer effektiv aerodynamikk. I tillegg til å bytte ut et stort antall kortdistansefly har SAS satt i gang en utskiftning av langdistanseflåten: Tolv nye fly er bestilt. Det betyr ny teknologi, bedre komfort og mindre støy. Dessuten bruker de nye flyene opptil 25 prosent mindre drivstoff, selv om de har plass til flere passasjerer.

Kjappe fakta

Aktørene i luftfartsindustrien har blitt enige om globale miljømål. Det overordnede målet er å skape verdier på lang sikt og samtidig bidra til at SAS når disse målene. Her er noe av det vi gjør for å sikre en bærekraftig fremtid:

  • skifte ut eldre fly med nyere, mer effektive modeller
  • bruke riktige fly til jobben (ikke fly med halvfulle, store fly)
  • arbeide for raskere utvikling av alternativt og bærekraftig drivstoff
  • fullt ut støtte prinsippet om at forurenseren skal betale
  • ta ansvar for vår del av miljøpåvirkningen

Les mer SAS' miljøarbeid på sasgroup.net

Read more

– Og dette tallet øker for hver nye generasjon med fly, sier Andersen Resare.

På litt lengre sikt er valg av drivstoff et sentralt element i arbeidet med å redusere luftfartsindustriens andel av de globale CO2-utslippene. Kommersielle fly bruker enten JET A eller JET A1, som begge er basert på fossilt drivstoff. Drivstoffet må oppfylle strenge krav til smøring, flammepunkt og frysepunkt før det kan godkjennes. Flyselskapene ser på innføring av biodrivstoff i stor skala som en mulighet for å redusere bruken av fossilt drivstoff og dermed begrense lufttrafikkens klimapåvirkning. Mange flyselskaper, blant andre SAS, har gjennomført regulære flygninger med en blanding av sertifisert og godkjent biodrivstoff. EU har satt et mål om at luftfartsindustrien innen 2050 må bruke 40 prosent bærekraftig drivstoff. SAS har nå undertegnet en avtale om faste leveranser av biodrivstoff, blant annet fra kilder som skogsavfall, ved Oslo Lufthavn. I denne sammenhengen består biodrivstoffet av syntetisk JET A eller JET A1 med de samme egenskapene som fossilt jetdrivstoff – bare bedre: Det oppfyller strenge krav, er miljømessig bærekraftig og har samme energiinnhold og lavere frysepunkt. Den eneste ulempen er at det foreløpig er mye dyrere. SAS har som mål å gradvis øke bruken av biodrivstoff og etter hvert ta det i bruk i stor skala. Det krever imidlertid at prisene blir lave nok til at det blir kommersielt gjennomførbart.

– Vi gjør alt vi kan for at flyene våre skal påvirke klimaet minst mulig, og biodrivstoff er en del av løsningen, sier Andersen Resare. 

Tekst: Mats Wigardt

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk