/\

ANNONSE

Foto: Karl Nordlund
Foto: Karl Nordlund

Skikk og bruk i luften

Å dele et begrenset området med mer enn hundre passasjerer i flere timer, er ikke alltid lett. Selv det beste feriehumør kan dale når et barn begynner å skrike eller når personen foran deg legger ned flysetet i samme øyeblikk som maten ankommer. Ekspert på etikette, Magdalena Ribbing, tipser om hvordan være sivilisert også i luften.

Magdalena Ribbing skriver om skikk og bruk i den svenske avisen ­Dagens Nyheter.– Hvem har størst rett til felles armlen? Hva gjør jeg når den som sitter ved siden av meg ser ut til å tro at det er bare deres? 

– Det enkleste er at du vennlig, men bestemt, sier til den egenrådige: «Skal vi si at armlenet er ditt halve reisen, og så er det min tur?» Når halve reisen er gått, sier du like vennlig: «Nå tror jeg det er min tur.» Hvis det ikke skjer noe og armlenokkupanten ikke ser ut til å forstå, legger du din egen arm på armlenet for å vise hva du mener. 

– Det at folk legger ned stolryggen, er stadig gjenstand for diskusjon. Hvem skal man ta mest hensyn til? Den som vil legge ned stolsetet eller den som vil ha litt plass rundt seg?

– Det ser ut som at stadig flere er mest opptatt av sine egne behov. Det er latterlig å lage bråk om dette. Du kan i stedet snu deg og spørre den som sitter bak: «Er det ok at jeg legger ned stolryggen for å hvile litt?». Synes medpassasjeren din at det er greit, bør du takke.  Hvis den som sitter bak deg derimot sier: «Kan du vente til jeg er ferdig med det jeg holder på med?», så gjør du det.  Det å stå på sin rett til å legge ned stolryggen er som å sloss om bøtte og spade i sandkassen. Det er unødvendig at voksne mennesker oppfører seg slik. Den som forventer at alle skal sitte rett uten å røre stolryggen har urealistiske forventninger. En viss tilpasning må til.

– Jeg sitter innerst ved vinduet og må gå på toalettet. Passasjeren ved siden av sover. Hva gjør jeg for å komme ut på smidigste måte?

– Ingen kan regne med å få sove uforstyrret på en flyreise. Prikk forsiktig i den sovende, beklag forstyrrelsen og passér så diskret som mulig forbi vedkommende, gjerne med baken mot dem, til forskjell fra skikk og bruk i en teatersal.

– Hva gjør jeg når passasjeren ved siden av meg er veldig snakkesalig og jeg helst vil sove, lese en bok eller bare være for meg selv? Kan jeg si det på en høflig måte?

– Mitt standardknep er å si: «Unnskyld, men jeg er inne i en krevende tankeprosess, og har ikke overskudd til å prate akkurat nå». Om denne prosessen krever at du leser eller at du må sitte for deg selv, er din egen sak og skal ikke overprøves av den snakkesalige. 

– Hva gjør jeg hvis jeg havner foran et barn som sparker i setet? Bør jeg si fra? Skal jeg henvende meg til foreldrene, flypersonalet eller direkte til barnet? 

– Ingen kan regne med å få sove uforstyrret på en flyreise.

– Du kan begynne med å snakke vennlig til barnet, forutsatt at det er gammelt nok til å forstå: «Oi, nå har du sparket i stolryggen ti ganger, nå må du ta en pause, ok». Hvis barnet fortsetter, kan du for eksempel si til den foresatte: «Unnskyld, det ville vært fint hvis du kunne få barnet til å slutte å sparke». Hvis barn gråter skal man ha stor forståelse for de ulykkelige foreldrene, men du kan også si noe sånt som: «Vet du at nå har jeg hørt deg gråte kjempelenge, få se om du kan være stille like lenge. Det tror jeg du klarer fint". Du kan også spørre kabinpersonalet om å få bytte plass. Men du kan ikke regne med å få reise helt uforstyrret. Det er ingen rettighet å slippe høylytt prating, illeluktende medpassasjerer, dårlig mat eller andre ting du ikke liker. 

Tekst: Emma Brink 

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close