/\

ANNONSE

Fly

Historien om SAS' bookingsystemer

For litt over 50 år siden lanserte SAS et revolusjonerende nytt elektroniske bestillingssystem. Også i dag jobber SAS med å gjøre bestillingen enklere. Kanskje du kan bruke tommelen til å sjekke inn med i framtiden, foreslår SAS Labs.

Den 1. februar 1965 ble SAS det første flyselskapet til å ta i bruk et elektronisk reservasjonssystem. SASCO (forkortelse for SAS Computer System) dekket hele Europa og var begynnelsen på en reise som skulle føre til uante teknologiske nyvinninger.

Ved lanseringen var SASCO det største datasystemet i Nord-Europa. Eksperter fra åtte forskjellige land var med og skapte systemet, som var et resultat av et tett samarbeid mellom SAS og IBM. Systemet overvåket flytrafikken og måtte være oppe 24 timer i døgnet. Man hadde et reserveanlegg som backup-løsning og 300 store bilbatterier og seks dieselaggregater i tilfelle strømbrudd. 

Sjef Thore Erik Winderen på SAS-museet.

Det tok i underkant av fire sekunder å bestille en billett, og man slapp problemet med at billetten ble solgt til en annen mens man holdt på å bestille.

– Jeg begynte å bruke systemet i 1967, og det gjorde det daglige arbeidet mye enklere – når det virket, sier Thore Erik Winderen (72), sjef for SAS-museet i Oslo. – Det mistet ofte forbindelsen. Da lyste alle de gule lampene opp øverst på tastaturet. Vi ropte «Vi har fått juletreet her» og så måtte du bare begynne forfra igjen med penn og papir, selv om du allerede hadde dataene.

SAS-museet viser luftfartens utvikling fra tidlig i 1920-årene. Det drives av flyselskapets historielag. De fleste medlemmene er tidligere SAS-ansatte.

De datamaskinene Winderen viser oss på museet, var de første i sitt slag i Europa da de ble tatt i bruk i København i 1958. De ble brukt frem til 1979 og kan minne litt om et gammelt kassaapparat.

Systemet hadde en enorm kapasitet og lagret data på en IBM 1301 lagringsenhet som kunne holde opp til 112 millioner tegn. SASCO hadde et stort datasenter ved København flyplass. Det hadde direkte forbindelse til 300 datamaskiner i 21 byer i 13 land. Systemet var også forbundet med 4000 teleprintere verden over. Man ringte opp datasenteret, og når man kom igjennom, kunne man sende meldingen.

På slutten av 1970-tallet gikk nesten 500 000 transaksjoner gjennom datasystemet i København. Dette antallet vokste raskt og nådde en million i 1981. På midten av 1980-tallet hadde det doblet igjen til 2 millioner.

Et annet merkeår var 1987, da SAS, Lufthansa, Air France og Iberia lanserte Amadeus, et distribusjonssystem for informasjon og bestilling mellom passasjerer og reisebyråer. Siden har Amadeus blitt en av industristandardene.

– I 1980-årene ble også tingene mer avansert i og med NAMECHECKIN-systemet, som ga store datamuligheter, sier Winderen. – Da ble vi i stand til å søke på et navn og finne den aktuelle bestillingen. Dermed kunne vi også gi kunden en mer personlig service.

Den neste maskin Winderen viser oss, er en av de mer avanserte boardingkortprinterne som var i bruk fra 1988.

– Dette var den første versjonen hvor du fysisk tok boardingkortet, skjøv det inn, og det kom ut helt ferdigtrykket. Før denne maskinen måtte du skrive kortet for hånd og sørge for at du brukte det riktige.

Boardingkortet ble brukt til å angi den reisendes status. Et rødt kort var første klasse, blått var business, og grønt var turistklasse. Det var også et eget kort for standby.

– Her er en nyere bagasjelappskriver fra 1990, sier Winderen. – Før det måtte vi skrive dem manuelt. Automatiseringen kom seint i så måte. Hadde man en passasjer som var på en lang reise og byttet fly, måtte man skrive en lang bagasjelapp. Hvis vi hadde en bagasjeavtale, som var ganske vanlig, kunne vi skrive helt frem til endemålet.

I dag sjekker de reisende selv inn på nettet, får boardingkortet på smarttelefonen, angir en kode i bagasjemaskinen og skriver ut bagasjelapper før de skanner dem og sender bagasjen av sted selv. Mesteparten av informasjonen ligger på smarttelefonen eller SAS-appen.

Ring med elektronisk passasjerinformasjon.

– Automatiseringen er en helt annen i dag, sier Winderen. – Det er mye mer hjelp å få, mye mer informasjon. Hvis vi hadde en passasjer som var på en lang reise, måtte vi slå opp i en fysisk bok om visum, fortolling, vaksinasjoner og så videre.

Informasjon og muligheter er stikkord for fremtiden, ifølge Massimo Pascotto, sjef for SAS Labs. Denne innovasjonsavdelingen arbeider med både å forutse og forme fremtiden for de reisendes hverdag. Laboratoriet står blant annet bak utviklingen av den populære SAS App. Med den kan du gjøre alt fra å sjekke inn og velge sete til å foreta en bestilling.

– Hvorfor liker du Google? spør Pascotto. – Det er fordi de kjenner deg. Brukerne er positive til å dele informasjon hvis de får noe igjen for det.

I fremtiden vil du kunne dele på tvers av tjenester. Hvis jeg flyr til London, vil jeg kunne dele data som kan sette meg i kontakt med andre reisende som gjerne vil spleise på drosje, eller jeg kan få oppdateringer om trafikken til og fra flyplassen.

Abonnementsløsninger er også noe som kan bli en del av fremtiden.

– Det blir mer vanlig i e-handel. Du abonnerer på Netflix eller Spotify, så folk kan ønske å abonnere på adgang til lounger eller fast track, kanskje til og med for et visst antall reiser.

Massimo Pascotto i SAS Labs

I dag kan du sjekke inn nesten hvor som helst, men du må fortsatt skrive ut bagasjelapper på en maskin. Kanskje slipper du å gjøre dette i fremtiden. Laboratoriet undersøker muligheten for en permanent elektronisk bagasjelapp som kan brukes flere ganger og oppdateres for hver reise. Stadig mer avansert teknologi vil gjøre det enklere for brukerne.

– Vi ser allerede at «chatbots» begynner å komme, sier Pascotto. – Forestill deg en «assistent» som du kan kommunisere med på ditt eget språk. Den gjenkjenner stemmen din og reisevanene dine og lytter til det du sier. Så får du resultatene i sammenheng.

– Vi får flere alternativer for betaling og identifisering – kanskje bitcoin eller annen digital valuta. Allerede nå er det mange som bruker strekkoder og biometrisk gjenkjenning. I fremtiden kan du kanskje bruke bare tommelen når du skal sjekke inn, spore bagasjen og betale for mat og drikke på flyet, fortsetter han.

Den kompliserte infrastrukturen betyr at det kan ta litt tid før ny teknologi kan tas i bruk. Pascotto er også klar på at vi ikke må la oss blende av mulighetene.

– Det viktigste er at informasjonen ikke bare brukes til å selge, men til å skape en bedre opplevelse for de reisende, sier han.

Tekst: Øystein Tronstad

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk