/\

ANNONSE

Preben Grønbaek, Jesper Zachariassen, Ole Kaptajn, Jette Hviid Ejsenhardt, Hanne Merete Krøll, Ann Charlotte Ragnarsson, Susan Thinggaard Hansen, Morten Johansen, Morten Bach
Preben Grønbaek, Jesper Zachariassen, Ole Kaptajn, Jette Hviid Ejsenhardt, Hanne Merete Krøll, Ann Charlotte Ragnarsson, Susan Thinggaard Hansen, Morten Johansen, Morten Bach

Foto: Christer Lundström/@sascaptain

Fly

Vi flyr til unnsetning

Det er ikke noe nytt at SAS gjerne stiller opp på kort varsel og løser oppgaver for regjeringene i de skandinaviske landene under humanitære kriser eller i andre situasjoner som krever en rask og målrettet innsats.

«Jeg har hatt gleden av å ringe rundt til pilotene våre for å finne frivillige som ville stille opp på fritiden for et oppdrag som på det tidspunktet ikke var endelig planlagt, det vil si at jeg ikke kunne si noe om når de ville være hjemme hos familien igjen. Det eneste jeg kunne si var at vi hadde fått et oppdrag av myndighetene som handlet om å hjelpe mennesker i nød og at turen ville ta minimum 24 timer, men kunne ta flere dager.»

En ung Rasmus Ilsö Olsen ble ansatt som pilot i SAS for 23 år siden. I tillegg til jobben som pilot har han også jobbet med opplæring og rekruttering av piloter. I dag er han sjefspilot i SAS og har daglig ansvar for gruppen av piloter som flyr Airbus 320 med base i København. Han deltok også i det siste oppdraget SAS hadde, da vi på kort varsel måtte frakte skandinaver som satt fast i utlandet trygt hjem.

Det er ikke noe nytt at SAS gjerne stiller opp på kort varsel og løser oppgaver for regjeringene i de skandinaviske landene under humanitære kriser eller i andre situasjoner som krever en rask og målrettet innsats. Våren 2020 satte SAS på kort varsel inn langrutefly til Lima i Peru, samt flere kortrutefly til en rekke destinasjoner i Europa, for å evakuere skandinaviske borgere som satt fast fordi flyene ble satt på bakken på grunn av COVID-19. Går vi litt lenger tilbake i tid, til 2004, gjorde SAS om flere fly til ambulansefly på rekordtid for å bistå i den akutte og livsnødvendige evakueringsoperasjonen i Thailand etter den tilintetgjørende tsunamien som rammet den sørlige delen av landet. 

Hva er forskjellen mellom disse flyvningene og vanlige SAS-flyvninger?

Den avgjørende forskjellen er helt klart tidsrammen vi har til rådighet når vi skal forberede en akutt spesialflyvning. Det innebærer å skaffe både personale og materiell på kort varsel.
Den vanlige driften, som før COVID-19 i gjennomsnitt omfattet omkring 800 flyavganger daglig, er under normale omstendigheter planlagt flere måneder i forveien, og selv om vi gjør flere mindre justeringer jo nærmere vi kommer avgangstidspunktet, har vi en god grunnleggende plan på plass.

Spesialflyvninger må planlegges raskt og går ofte til destinasjoner vi ikke normalt betjener, så planleggingsjobben er enorm, og den involverer mange ulike avdelinger og utrolig kompetente medarbeidere i organisasjonen. Det tar vanligvis flere måneder å lansere en ny destinasjon, men her snakker vi om dager eller timer. Jeg blir alltid imponert over den fantastiske evnen de har til å ordne opp i selv de vanskeligste situasjoner.

Selve utførelsen av flyvningen skiller seg også fra en normal ruteflyvning, fordi samarbeidspartnerne SAS vanligvis bruker til å løse ulike oppgaver knyttet til å ta imot og sende av gårde fly ikke nødvendigvis er tilstede på destinasjonen. Dette kan være tjenester som lasting av bagasje, catering, utstedelse av lastepapirer eller teknisk vedlikehold, hvor vi plutselig mangler den støtten vi er vant til å få. Pilotene kan løse de fleste oppgavene, men det kan ta litt lenger tid. Utfordringen med teknisk vedlikehold har vi løst ved å ta med to teknikere hjemmefra, samt 800 kilo verktøy, reservehjul og de vanligste reservedelene.     

Hvor mange er involvert fra SAS sin side på slike flyvninger?

Robert Conrad, Jesper Nielsen, Rasmus Ilsö Olsen, Hans Henrik Skøtt, Birgitte Buch, Maria Henningsen, Charlotte Bach Meldal, Tanja Smed, Marcus Virgin. Foto: Christer Lundström

Når vi ser et SAS fly ta av, tenker vi kanskje ikke så lett over at veldig mange mennesker fra mange ulike avdelinger i virksomheten har sine funksjoner og ansvarsområder og gjør en avgjørende og uunnværlig innsats for at flyet skal få en trygg avgang til rett tid. Når vi skal planlegge en spesialflyvning, blir dette veldig synlig, fordi hele 15 avdelinger og mange dyktige medarbeidere med ulike spesialfelt sammen skal planlegge, koordinere og sikre at spesialflyvningene blir utført akkurat like sikkert og pålitelig som en ordinær ruteflyvning mellom København og Stockholm, for eksempel

Hvordan føles det å fly denne typen flyvninger? Hva er annerledes?

I SAS er vi takknemlige for at vi kan løse de oppgavene vi blir pålagt i forbindelse med spesialflyvninger, og jeg opplever at alle i virksomheten tar imot oppgaven med stor glede, motivasjon og fleksibilitet, ikke minst fordi det i de aller fleste tilfellene handler om å hjelpe andre mennesker. Det gjelder både for medarbeiderne som er med på å planlegge og støtte slike flyvninger og ikke minst de som utfører dem.

Jeg hadde selv gleden av å ringe rundt til mange av pilotene våre for å finne frivillige som ville stille opp på fritiden for et oppdrag som på det tidspunktet ikke var endelig planlagt, det vil si at jeg ikke kunne si noe om når de ville være hjemme hos familien igjen. Det eneste jeg kunne si var at vi hadde fått et oppdrag av myndighetene som handlet om å hjelpe mennesker i nød og at turen ville ta minimum 24 timer, men kunne ta flere dager. For meg var det ikke overraskende, men likevel gledelig, at de aller fleste takket ja etter en svært kort betenkningstid. Faktisk klarte vi å bemanne de fleste av de 22 evakueringsflyene kun med personale som valgte å bruke fritiden på å møte opp og utgjøre en forskjell sammen med resten av SAS. 

Jeg var selv pilot på den første evakueringsflyvningen fra København til Islamabad i august for å evakuere 431 afghanske statsborgere som hadde jobbet for den danske regjeringen. Turen var ganske lang, fordi vi av ulike årsaker valgte en rute som gikk gjennom Europa og Midtøsten, så sør for Iran og Afghanistan, gjennom Arabiahavet til Pakistan og til slutt Islamabad. Turen tok cirka 9 timer og 25 minutter. Vanligvis er det ikke mulig å fly så langt med en Airbus 320NEO, selv med lavt drivstofforbruk, ganske enkelt fordi vi ikke har kapasitet til å ta med nok drivstoff. Men med kombinasjonen nesten tomt fly med lav vekt og en valgt flyhastighet som var lavere enn vanlig og dermed mer drivstoffbesparende, gikk det akkurat.

Per Gervi Pedersen, Ami Borgarlid, Valerie Burke, Nancy Cruz, Tobias Ledig, Joakim Hillevidsson, Christer Lundström, Joakim Sivander, Thomas Erik Kvaernå

Og å lande i Islamabad, som du aldri har flydd til før, hvordan var det?  

Å lande i Islamabad er ikke nødvendigvis vanskeligere enn å lande i Luleå eller Paris, for eksempel. Landingsprosedyrene som benyttes følger nøyaktig samme standard som i resten av verden, men det er selvsagt en lang rekke lokale forhold som vi må ta høyde for. Været kan være en utfordring. Nå er det regntid i Pakistan, og det kan innebære svært kraftige regnbyger, mye kraftigere enn vi er vant til i Europa. Nå var været heldigvis fint, men innen luftfarten må vi alltid identifisere mulige utfordringer og ta forholdsregler. Forberedelse og erfaring er alfa og omega. 

Det varige inntrykket jeg sitter igjen med er at vi har medarbeidere med et høyt kompetansenivå som er stolte over jobben de gjør. Dette viser styrken til SAS. Vennskap blir alltid satt på prøve i en nødsituasjon, men vi i SAS har vist at vi takler det.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk