/\

ANNONSE

Muralist Chris Rutterford. Foto: Magnus Glans
Muralist Chris Rutterford. Foto: Magnus Glans

Folk

Den folkelige freskomaleren

Den skotske maleren Chris Rutterford gjør stor suksess med sine store fargesterke fresker. Hverdagsmennesket er hans viktigste motiv.

– Jeg har alltid drømt om å være Michelangelo, tilstår freskomaleren Chris Rutterford. – Jeg har alltid vært fascinert av hvor ambisiøse hans kunstverk er. Han formidlet fantastiske historier og underholdt folk. Han er fortsatt hovedårsaken til at vi alle valfarter til Vatikanet. Jeg ønsker å tilføre steder den samme energien han gjorde.

Rutterford er iført kilt og står foran en tegneserieillustrasjon. Det første maleriet han malte i storformat var et to ganger tre meter stort krigsmaleri han kalte «The Jacobite Stramash». Det fremstilte Bonnie Prince Charlie og hæren hans da den ankom Edinburgh på 1700-tallet.

– Jeg brukte halvannet år på å fullføre det, sier han. – Da jeg forstod at jeg trengte levende modeller og en deadline, arrangerte jeg en happening der jeg la maleriet på gulvet og inviterte folk til å komme og bli en del av hæren min. Folk møtte opp iført parykker og sverd og satt modell for meg mens jeg malte dem inn i maleriet mitt. Siden har det å skape et fellesskap gjennom kunsten vært det jeg har vært mitt hovedprosjekt.

Chris Rutterford ønsker å lage verk som engasjerer deg. Foto: Magnus Glans

Det har blitt Rutterfords spesialitet å forvandle malingen til happeninger. Rutterford maler både i kunstgallerier, på festivaler og live ute i gatene; han har til og med kringkastet en TED Talk (Technology, Entertainment og Design-videokonferanse) tvers over Atlanterhavet til UCLA i Los Angeles. I løpet av de siste fem årene har han malt en serie av massive malerier, som regel med, eller med medvirkning fra, store folkemengder.

– Noen ganger maler jeg folkemengden, og noen ganger maler folkemengden sammen med meg. Jeg betrakter virkelig hele prosessen som happeninger som skaper et fellesskap. Jeg pleier å huske alle menneskene jeg har malt og de mellommenneskelige møtene, forteller han.

De siste årene har Rutterford holdt på med en 22 meter lang fresko av Tam o’ Shanter, basert på diktet av Robert Burns om en full bonde, et 20 meter langt portrett av supporterne på Ibrox, hjemmebanen til Glasgow Rangers, som jubler over hjemmelagets skåring, og et 25 meter langt maleri som fremstiller den tradisjonelle skotske nyttårsfeiringen, med over 3000 portretter av ekte mennesker. Og ikke nok med det: Han har også produsert en 60 meter lang, kommunal fresko som han malte i samarbeid med 300 skolebarn fra fire skoler. Og ikke minst har han bidratt til å etablere en ny frisone for gatekunst.

Chris Rutterford. Foto: Magnus Glans

– Ærlig talt synes jeg mye av den moderne kunsten har ganske beskjedne ambisjoner, sier Rutterford. – Kunstmaleriet betraktes ofte som gammeldags, men som i Det sixtinske kapell, ser jeg at folk fortsatt lar seg begeistre når de møter på en kunstner som bekrefter det de virkelig synes at kunst skal være.

Han innrømmer at han aldri egentlig har gjort ferdig et maleri. – Jeg tror ikke fullførte malerier gjør noen som helst lykkelige. Når de er ferdige, er de døde. Jeg har oppdaget at det som fascinerer publikum mest, er maleriet på randen av skapelsen. Jeg holder på med dette Glasgow Rangers-maleriet for Bristol Sports Bar i Glasgow. Bareierne ønsket å fange det lykkelige øyeblikket rett etter at et mål er skåret. Jeg bygger videre på det hver tredje måned, og putter flere og flere folk inn i det. Jeg kommer nok aldri i mål … 

Tekst: Sofia Zetterman 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk