/\

ANNONSE

Emma Bengtsson på restaurant Aquavit i New York. Foto: Anna Schori
Emma Bengtsson på restaurant Aquavit i New York. Foto: Anna Schori

Emma Bengtsson på vei mot toppen i New Yorks restaurantmiljø

Det macho miljøet på New Yorks restaurantkjøkkener kunne fått mang en ung, kvinnelig kokk til å kaste inn forkleet. Men ikke Emma Bengtsson! Hun er i stedet på vei mot toppen i et av verdens mest konkurransepregede kokkemiljøer.

Dette er Emma Bengtsson

Alder: 33
Hjemby: Falkenberg, på vestkysten av Sverige
Familie: Mor, far, søster
Karriere: Viste tidlig interesse for matlaging og begynte på Stockholms Hotell- & Restaurangskola. Deretter var hun lærling ved noen av byens beste restauranter, blant annet Edsbacka Krog (to Michelin-stjerner) og Operakällaren. 

New Yorks restaurantkjøkkener er kjent for store personligheter, høye ambisjoner og heftig temperament. Litt sånn som byen selv. I tillegg består kokkenes hverdag av lange arbeidsdager og knallhard konkurranse om å imponere noen av verdens mest krevende matkjennere. Et trykkoker i dobbelt forstand, altså.

Midt oppe i alt dette finner vi Emma Bengtsson. New York Magazine kåret henne nylig til en av de beste nye kokkene i 2015. Den tidligere dessertkokken skiller seg ut på mange måter. Ikke minst gjennom måten hun først reagerte på da arbeidsgiveren, Håkan Swahn, tilbød henne en forfremmelse: Han bad henne om å ta over ansvaret for kjøkkenet på Aquavit, hans 27 år gamle nordiske restaurant på elegante Park Avenue.

Hun takket nei.

– I utgangspunktet ville jeg ikke ha jobben. Det er et stort kjøkken med mange ansatte, og jeg var vant til å lage en meny med fire retter til lunsj og fire retter til middag. Plutselig skulle jeg ha ansvaret for 40 retter hver kveld, sier Emma Bengtsson til Scandinavian Traveler. – Det var skremmende.

I stedet valgte hun en gradvis overgang: Hun drev restauranten i seks uker, og tanken var å holde fortet inntil hun fikk ansatt en ny kjøkkensjef.

– På et eller annet tidspunkt droppet jeg tanken om å ansette en annen, forteller hun. –Det var tøft, og det ble noen måneder med lite søvn. Men så begynte jeg å like det og innså at jeg kunne klare det.

Den vennlige chefen

Under ett år etter at hun tok over som kjøkkensjef, ble restauranten tildelt sin andre Michelin-stjerne. Og dermed var anerkjennelsen et faktum. Men i motsetning til mange av alfahannene som dominerer kokkeverdenen, deler Emma gjerne æren med soussjefene og resten av kjøkkenpersonalet. Forestillingen om den frådende, tyranniske, rødsprengte kjøkkensjefen er ikke bare en klisjé, sier hun. Men det er ikke slik hun driver kjøkkenet.

– Det er ikke et uvanlig fenomen på eksklusive restauranter, og jeg tror ikke kokker ville lyve om noe sånt. Når du legger så mye tid og kjærlighet i rettene, blir det veldig viktig for deg at den som lager dem, skal forstå hva du mener. Og det er frustrerende når resultatet ikke blir slik du hadde forestilt deg, forklarer hun. 

 Emma Bengtsson er takknemlig for å ha en støttende arbeidsgiver og samarbeidsvillig team. Foto: Anna Schori

– Vi reagerer på ulike måter. Noen har et voldsomt temperament og får utløp for frustrasjonen sin på den måten. Selv reagerer jeg på en mer stillferdig måte.

Noen av de ansatte sier imidlertid at stillhet på kjøkkenet kan være minst like skremmende som kjefting og kjeler som flyr gjennom luften. Bengtsson ler.

– Jeg prøver å være vennlig og skape en god atmosfære, men de vet at hvis det er veldig stille, er jeg i dårlig humør. Men jeg kaster i det minste ikke ting etter dem!

Tøft for kvinnelige kokker

Aquavits to Michelin-stjerner er en annen grunn til at kjøkkensjefen skiller seg ut. Hun er nå den eneste kvinnelige kjøkkensjefen i New York som har denne statusen, og den ene av to i hele USA

Aquavit har to Michelin-stjerner og Emma Bengtsson er den eneste kvinnelige kjøkkensjefen i New York med denne utmerkelsen.

Det burde ikke være viktig, men det er det. Kjøkkenpersonalet på Aquavit består av like mange kvinner som menn. Og med tanke på hvor mange CV-er hun får tilsendt fra høyt kvalifiserte kvinner, er det massevis av talent der ute. Så hvorfor er det så få kvinnelige kokker som når toppen?

Bengtsson mener det har sammenheng med at det tar lang tid å bli kjøkkensjef, og at gjennombruddet gjerne kommer på et tidspunkt der mange stifter familie.

 – Det er vanskelig å jobbe 80, 90 eller 100 timer i uken med små barn hjemme. Og skal du lykkes som kjøkkensjef, må du ha en partner som støtter deg. Noen foretrekker da å trappe ned litt, slik at de kan fortsette å gjøre det de trives med, men uten mål om å bli kjøkkensjef.

Bengtsson vedgår at hun er heldig som har fått mye støtte fra arbeidsgiver og kollegaer. Hun mener likevel at kvinner har noe å lære av mannlige kjøkkensjefer:
– Vi er mindre direkte og ærgjerrige, sier hun. – Det er bare én sjef på kjøkkenet, så du må kjempe for deg selv og drømmen din – og det gjelder mange menn også."

I restaurantverdenen deles det tydeligvis ikke ut premier til blyge fioler, uansett kjønn. Det er en fysisk krevende jobb som medfører brann- og kuttskader, ryggsmerter, dårlige knær og lange dager stående bak kjøkkenbenken. Kokker må klare seg med lite søvn og stille på jobb uansett helsetilstand.

– Jeg har venner som sier at barna deres ikke får lov til å bli kokker, sier hun og ler. – Men det er verdt slitet når du får jobbe med det du elsker. For meg er kjøkkenet nesten som mitt andre hjem.

Tekst: Sam Eichblatt 

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close