/\

ANNONSE

Foto: Patrick Dougherty

Folk

Grace Bullen kjemper om medalje i OL

På 20 år har den norske bryteren Grace Bullen opplevd og oppnådd mer enn de fleste av oss gjør i løpet av et helt liv. Hennes liv startet på flukt fra krig. Nå ser hun mot Tokyo og vil skape historie.

Gheorge Costin, treneren til Grace Bullen, vinker til oss mens han går ut for å hente en bøtte med snø. Vi blir med ham til saunaen på Atlas Wrestling Club og møter en svetteglinsende Bullen. Hun tar en håndfull snø og gnir den over hele kroppen, som om det var såpe..

- Livet som bryter er krevende, sier Bullen.

- Du må tåle mye trening, klare å planlegge livet, være kreativ, komme deg ut av situasjoner og finne løsninger. Det har blitt en vane å stå opp tidlig, trene og forberede meg. Motivasjonen min er å lykkes med noe og inspirere andre. Jeg vil gjerne bli husket for mer enn titler. Bryting er bare en måte å uttrykke meg selv på. Det er så fritt, som en dans, selv om det ser tøft ut og vi ser sinte ut.

Ute viser gradestokken bare så vidt over 0 °C, og et tynt snølag dekker jordene i Fredrikstad. Det er langt herfra til Eritrea, der Bullen ble født. Klokka er 10.00, og hun har akkurat avsluttet morgentreningen med bakkesprint og bryteteknikker. I dag har hun ligget litt lenge, og for henne betyr det til 07.00. En ny dag med rutiner, og én dag nærmere et mål i livet som kunne ha vært et helt annet.

- Jeg tenker mye på det, sier bryteren.

- På hvor heldig jeg har vært og hvor tilfeldig livet kan være. Det var ren flaks at vi var i den flyktningeleiren akkurat da. Og at vi kom til Norge og Fredrikstad. Og at faren min møtte treneren min på et norskkurs. Jeg tenker på alle gavene jeg har fått siden den dagen foreldrene mine forlot Afrika. Jeg kommer aldri til å glemme hva de har gjort og valgene de har tatt for søstrene mine og meg. Hvis jeg kunne konkurrert med to flagg på brystet, ville jeg gjort det! Jeg er så stolt over å representere Norge, og jeg er like stolt over den afrikanske bakgrunnen min.

Før hun ble født, forlot foreldrene hennes Sør-Sudan, der faren var medlem av Det sudanske folks frigjøringshær. På den tiden var landet preget av krig og kaos og på USAs lister over «terrorsponsorer». 

Bullen kommer aldri til å glemme hvor hun kommer fra, og heller aldri noen av de første barndomsminnene. Da Grace ble født i Eritrea, befant familien seg i nok en krigssone og måtte flykte igjen. Hun kan så vidt huske soldater, skyting og død. En dag som for mange ble katastrofal, ble en gledens dag for familien. De landet i Norge den 11. september 2001, dagen da World Trade Center ble angrepet. 

- Jeg kan ikke snakke for andre barn som vokste opp her i Norge, men jeg vet hvordan det er å være sulten - på mat, på livet, på erfaringer, på mer. Jeg vet hvordan det er å ikke ha noe og ikke vite hvor neste måltid skal komme fra, eller om du får oppleve en dag til. Nå vet jeg hva jeg har, og målene mine gjør det lettere for meg å gå videre.

De første årene etter at familien kom til Norge, var det ikke mye som fikk Bullen til å smile. Det var vanskelig for henne å tilpasse seg det nye livet deres og få venner. Hun trodde at familien kom til å måtte flytte igjen. Så møtte faren, Jacob, den tidligere rumenske mesteren i bryting, Gheorghe Costin, som ba ham ta med barna til Atlas Wrestling Club.

Grace begynte å bryte da hun var fire år gammel. På matta spilte det ingen rolle om hun så annerledes ut, hvor hun kom fra eller at hun ikke kunne norsk. Her snakket alle kroppsspråket, og snart ble Bullen flytende i bryting.

- Til å begynne med slo alltid søstrene mine meg. Jeg hadde ikke noe talent, men Gheorghe så noe i meg. Han har formet livet mitt og hjulpet meg med det meste i livet. Den første gangen jeg forsto at jeg var god, var da jeg vant min første internasjonale medalje. Jeg var 15 år og skjønte at jeg kunne konkurrere også utenfor Norges grenser.

Costin, mentoren, vennen og treneren gjennom mange år, sitter bøyd over datamaskinen. Da han var på sitt beste i Romania, ble han rumensk mester to ganger og vant åtte sølvmedaljer.

- Grace er en eksplosiv og forbløffende bryter. Hun har allerede vist at hun kan konkurrere mot de beste i verden. Men vi får se. I bryting kan marginene være bittesmå, som for fire år siden da hun gikk glipp av OL-kvalifiseringen med bare sekunder igjen.

Costin har vært trener på Atlas siden 2004. Han lar oss ta en titt på treningsprogrammet til stjernebryteren sin.

- Hvis du regner med psykologisk trening, trener Grace over 20 timer i uka. Akkurat nå jobber vi spesifikt med utholdenhet. Det er vanskelig. Det kan ta fire eller fem år med trening for å holde ut ett sekund lenger på matta. Styrken til Grace er at hun er målrettet og fokusert. Når hun trener, så trener hun. Hun ser ikke på telefonen eller chatter, sier treneren

Slik jeg trener nå, er oddsene på min side. 

OL-kvalifiseringen i Budapest denne måneden gir to billetter til Tokyo. For å kvalifisere til OL, må Bullen komme til finalen. Hvis ikke, får hun et siste forsøk i mai, under kvalifiseringen i Sofia.

 

- Slik jeg trener nå, er oddsene på min side. Det er ikke et alternativ å ikke klare det denne gangen, svarer en bestemt Bullen på spørsmål om den mislykkede kvalifiseringen i Rio i 2016. På veggen på soverommet har hun en liten tavle med mål. Der står det:

– EM-gull

– Førsteplass i kvalifiseringen

– Tokyo 2020

Målet er klart.

- I sommer skal jeg bli den første kvinnelige bryteren fra Norge med OL-medalje.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk