/\

ANNONSE

Peter og Kasper – det går i arv.
Peter og Kasper – det går i arv.

Foto: Andreas Houmann

Folk

Peter og Kasper Schmeichel: Det går i arv

Danmark forbereder seg til sommerens VM i fotball.De danske keeperkjempene Peter og Kasper Schmeichel er den perfekte påminnelse om at ingenting kan tas for gitt i fotball.

En fin midtsommerkveld i 1991 satt Peter Schmeichel i Brøndby IFs klubbhus og feiret klubbens femte danske ligatittel, som de hadde vunnet den ettermiddagen. Utenfor klubbhuset var et par innbudte fans og frivillige klubbarbeidere på vei til festen da fire år gamle Kasper Schmeichel stilte seg besluttsomt foran inngangen og sa: 

– Dere slipper ikke inn her!
– Jo, vi har lov, svarte en av dem og skysset Kasper forsiktig tilbake til moren før de gikk inn.

Festen varte inn i de små timer, og noen uker senere fortsatte Peter Schmeichel sin suksesskarriere hos Manchester United. 25 år senere stilte Kasper seg igjen i veien. Denne gangen sto han i veien for alle mulige Premier League-spillere da han og Leicester City helt sensasjonelt vant det engelske mesterskapet.

Manchester Uniteds målvakt Peter Schmeichel med sønnen Kasper under ligacupen og UEFA Super Cup på Old Trafford, Manchester, august 1992.Som barn i København-forstaden Høje Gladsaxe vokste Peter opp i «et musikalsk hjem og i et strøk der det alltid var en million barn og noen å løpe rundt og spille fotball med.» Hans polskfødte far Tolek, som hadde musikkonservatoriebakgrunn, hadde kommet til Danmark ca. 1960.

– Far var krigsbarn, og faren hans var soldat og ble drept i begynnelsen av krigen. Det påvirket ham naturligvis, sier Peter.

– Han følte at livet kunne være vanskelig, men at du må kjempe og aldri gi opp. Det var noe jeg lærte veldig tidlig.

Denne rå, mentale kraften, samt en solid fysikk og et unikt keepertalent, var noe den unge Peter snart la for dagen. Først i lokalklubben Gladsaxe-Hero og så i Hvidovre IF før han kom til Københavns førende fotballklubb Brøndby IF høsten 1986.

Hans førstefødte, Kasper, var blitt født et par måneder tidligere. Peter var da 22 år.

– Jeg var ung, men det gikk, sier Schmeichel, som ble far til datteren Cecilie noen år senere.

– Det viktigste for en toppidrettsutøver er å ha ganske faste rutiner og at man opplever fred og stabilitet i livet. Den beste måten å få dette på er å starte en familie.

– Dessuten har det vært fantastisk at barna dine får oppleve karrieren din.

I Peter Schmeichels tilfelle har det betydd at han fikk oppleve å vinne fem engelske mesterskap og et Mesterliga-trofé med Manchester United samt europamesterskapet med Danmark.

På 1990-tallet var den unge, danske faren en av søylene i Manchester Uniteds nye gullalder. Men han var mindre aktiv som fotballpappa, sammenlignet med de fleste andre pappaer med fotballgale barn.

– Jeg har alltid elsket fotball, men når jeg kjørte hjem fra trening, la jeg det fra meg til neste dags trening eller kamp, sier han.

Peter Schmeichel vant Premier League-tittelen fem ganger, «... men den følelsen jeg hadde da han vant den, var dobbelt så god. Det betydde mye, mye mer for meg. Foto: GETTY

– Det handler også om å spise de riktige tingene, hvile på riktig måte og ikke ta unødvendige sjanser. Det betydde også at jeg nesten aldri spilte fotball i hagen sammen med Kasper.

Men Peter holdt øye med hva som foregikk utenfor vinduet når Kasper kom hjem etter skoletid, kledd i Manchester United-tøyet sitt. Han var som regel iført keeperskjorte når han skyndte seg ut for å spille fotball med Alex, sønn av United-backen Steve Bruce, som bodde nabohuset.

Når Kasper var med faren på trening, stod han ofte bak målet og løp etter baller som gikk utenfor. Han var også på hver eneste hjemmekamp på berømte Old Trafford.

– Jeg var fotballfrelst, elsket fotball og var brennende besatt av spillet, men jeg hadde også mange andre interesser, sier Kasper. Hans egen ambisjon om å bli toppkeeper skulle bli realisert sakte, men sikkert.

– For meg var det bare normalt å henge rundt Manchester United som barn, men nå som jeg blir eldre og spiller Premier League-fotball, ser jeg jo hvor unikt og fantastisk det var. Det var også en fordel for meg å ha sett fotball og keeperspill på øverste hylle på veldig nært hold, og sett hvordan du bør leve som profesjonell og hva som kreves.

Han har også måttet leve med ulempene ved å være «Peter Schmeichels sønn».

Peter så at Kasper hadde talent, ment det var først i juleferien i 2001 at han ble skikkelig overbevist. Etter en tid hos Sporting Lisboa i Portugal, der Kasper spilte for et ungdomslag på Estoril FC, signerte Peter sin nest siste kontrakt. Det var for Aston Villa i Birmingham, og Kasper var på idrettshøyskole i Danmark. Hele familien feiret jul sammen i England, men Peter skulle på trening. Det var jo kamp 2. juledag. Som gammel proffspiller hadde Peter dager da han ikke orket tanken på å trene, og på julaften tilbød han sønnen sjansen til å ta plassen hans.

– Han var litt underlig i magen, men vi trodde ikke det var noe alvorlig, sier Peter.

– På treningsøkten var toppspiller Angel 1 mot 1 med ham et par ganger. Kasper ventet med å reagere og fikk et par knallharde skudd i magen. Etterpå kom flere av lagkameratene og roste ham for innsatsen.

Vel hjemme igjen måtte han legge seg på sofaen under julemiddagen med teppe over seg. Klubblegen ble tilkalt, og Kasper måtte på sykehuset i full fart og få fjernet blindtarmen.

Foto: Andreas Houmann

– Det var hardt for Kasper, spesielt siden det var julaften. Men han hadde faktisk trent med Aston Villas førstelag den dagen. De lå på fjerdeplass i ligaen, og han kjempet videre selv om han fikk flere skudd i magen! Og da vi hentet ham på sykehuset neste dag, begynte han straks en snøballkamp med lillesøster.

– Det var da det virkelig gikk opp for meg at han hadde en innstilling og seighet som man ikke ser hos alle unge, sier Peter.

Tilbake i Danmark var nyopererte Kasper snart i aksjon igjen.

– Jeg fikk beskjed om ikke å spille fotball på seks uker, men etter tre begynte jeg litt igjen, og etter fire uker var jeg i full sving, sier Kasper.

– Men det var også en viktig tid for meg. Jeg måtte velge hvilken vei jeg skulle gå, og treneren fikk meg til å tro at fotball kanskje kunne være en mulighet.

– En av de tingene han snakket mye om, var læreforutsetninger. Når du står alene på høyskolebanen og kaster deg rundt, bør du tenke deg at du er på en stadion der du er omgitt av tilskuere. Og det var kult, for jeg hadde alltid brukt fantasien, prøvd å gjenskape situasjoner og redninger som jeg hadde sett i store kamper.

Nå ville Kasper være målvakt på topplan.

Han kom nærmere den store arenaen sommeren 2002, da han fikk prøve seg på ungdomslaget i Peters gamle klubb, Brøndby IF. Lagets trener var farens gamle venn fra Brøndby IF og landslaget, Lars Olsen.

– Peter ringte og spurte om Kasper fikk komme og trene med oss, så jeg kunne se hvor god han var. Jeg sa ja, selv om vi alt hadde to gode keepere i gruppen. Kasper var fremdeles ganske ung, men veldig aggressiv og full av liv, ivrig etter å trene, og han hadde en spesiell utstråling, mimrer Olsen.

– Peter har fippskjegg nå, men ellers er de på mange måter like, bortsett fra at Kasper er 5-6 cm kortere. Slik sett kunne han ha utviklet seg til en annen plassering enn i mål, men han har blitt en utmerket keeper.

– Likevel må det ha vært en påkjenning for en ung fyr å måtte avfinne seg med alltid å bli sammenlignet med faren, som var verdens beste målvakt på 1990-tallet. Derfor er det enda større grunn til å rose ham for at han klarte å skape sin egen karriere, sier hans gamle trener.

Kasper ble ikke lenge i Brøndby IF. Manchester City tilbød ham en prøveperiode som førte til en ungdomskontrakt mens han fullførte det siste skoleåret i England.

Kaspers keeperkarriere startet for alvor nå – sammen med kampen for å finne en stabil klubb og sin egen identitet. Mellom 2002 og 2011 spilte Kasper for åtte forskjellige britiske klubber før han ble førstevalget i det som nå er klubben hans, Leicester City. Det kan ha vært en fordel å vokse opp rundt en toppklubb, men etternavnet var ikke noen videre fordel.

– Jeg ville nok ha fått en lengre karriere i Premier League med et annet navn. Folk har trodd at alle dører sto åpne for meg, men det motsatte har faktisk talt vært tilfellet, sier Kasper.

Foto: Andreas Houmann

– I dag er jeg en gift mann på 31 med to barn, men folk ser fortsatt på meg som en ung målvakt og sønn av ...

– Så jeg har måttet overvinne mange hindringer og fordommer, og jeg hører fortsatt folk som sier «Bra redning, men faren din ville ha holdt ballen.»

Likevel har Kasper klart å få suksess i karrieren. Og faren er hans mest trofaste fan. Peter husker sønnens Premier League-debut for Manchester City i West Ham i august 2007 godt.

– Jeg var veldig, veldig nervøs da jeg så den lille nittenåringen min i mål på denne banen. Det var et sted jeg også syntes det var vanskelig å spille, og hvor seriemesterskapet en gang glapp for Manchester United, sier Peter.

– De første 10 minuttene gikk, og Kasper hadde gjort fire-fem store redninger og noen gode inngrep. Jeg tenkte med meg selv at dette kunne gå godt for ham, og så slappet jeg av og begynte å nyte kampen. Og den følelsen har jeg hatt hele tiden siden. Jeg er veldig anspent når han spiller, og jeg ser alle kampene hans live eller på TV, og jeg har stor tillit til Kaspers evner. Jeg synes han er fantastisk.

Men ingenting har vært så fantastisk for Peter Schmeichel som den ettermiddagen våren 2016 da Kasper og Leicester City sensasjonelt vant Premier League.

– Jeg vant Premier League fem ganger selv, men den følelsen jeg hadde da han vant den, var dobbelt så god. Det betydde mye, mye mer for meg, sier han.

I sommer spiller Kasper Schmeichel i sitt første VM.

– Jeg har opplevd mye i karrieren og spilt på alle nivåer, men VM var noe som manglet, og det er den største arenaen du kan spille på som fotballspiller, sier han.

– Når landslaget spiller VM-kampene, kommer hele landet til å gå i stå i 90 minutter. Alle står sammen, og det vil være flott hvis vi kan skape noe like spesielt som da Danmark vant EM i 1992 eller da de slo Nigeria 4-1 og nådde kvartfinalene i 1998.

Schmeichel senior spilte i begge og har gode råd til sønnen og lagkameratene hans.

– Du bør først og fremst forberede deg riktig slik at du er så sterk og formen er så god som den kan være når turneringen begynner.

– Og du bør nyte å være i VM og ikke skamme seg over at du er nervøs og engstelig. Som Kasper sier det, det er den største arenaen, og hvis du kan unngå å bli skremt, er det en vanvittig kul opplevelse, sier Peter.

Kasper Schmeichels gåpåhumør er usvekket siden den bemerkelsesverdige opplevelsen med Leicester City i 2015-2016 sesongen. På spørsmålet om hvem som var favoritter til VM og Danmarks sjanser, svarer han: – Hvis du hadde spurt meg for tre år siden, ville jeg ha sagt at bare fire-fem lag kan vinne VM. Men siden den gang har jeg lært at alt kan skje i fotball. Ingenting er umulig.

Schmeichel junior fikk det siste ordet, iallfall denne gangen.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk