/\

ANNONSE

Kristina Sandberg vant den prestisjefylte Augustprisen, oppkalt etter forfatter August Strindberg. Foto: Magnus Liam Karlsson
Kristina Sandberg vant den prestisjefylte Augustprisen, oppkalt etter forfatter August Strindberg. Foto: Magnus Liam Karlsson

Folk

Møt den svenske forfatteren Kristina Sandberg

Kristina Sandbergs evne til å ta hverdagens dagligdagse detaljer og forvandle dem til stor kunst har skaffet henne utallige fans på uventede steder.

Vi møtes på en av Stockholms best bevarte gammeldagse kafeer. Her oppleves det 21. århundre plutselig som veldig langt borte. Atmosfæren minner mer om 1950-tallet. Her har de ikke smoothier eller wraps. I stedet serveres det petits fours og kaker samt tradisjonell filterkaffe. Det er et passende sted å møte den svenske forfatteren Kristina Sandberg. For dette er et sted som Maj, hovedpersonen i romanene hennes, godt kunne ha oppsøkt hvis 1950-årenes husmorplikter hadde tillatt henne å ta en utflukt til Stockholm fra småbyen Örnsköldsvik. 

Forfatter Kristina Sandbergs bøker handler om den delen av kvinners liv som det aldri blir skrevet om: det hverdagslige. Foto: Magnus Liam Karlsson

Kristina Sandberg har skrevet i alt seks bøker. Men det var trilogien om Maj, en svært ordinær svensk husmor fra midten av 1900-tallet, som ble hennes store litterære gjennombrudd. Likevel var det ikke før den tredje i serien, Liv till varje pris, at bøkene fikk den oppmerksomheten mange mente de fortjente. Kanskje fordi det er en serie tykke bøker som beskriver en kvinnes liv og huslige sysler på en detaljert og intim måte. Sånt passer ikke riktig inn i den svenske litterære scenen med dens sans for det som er trendy. En mannlig kritiker sa han ble overrasket, for han hadde ikke trodd han ville ha glede av å lese en bok om baking, rengjøring og matlaging. Husmødre har lenge vært et forsømt emne i svensk litteratur.

– Jeg ville skrive om en hjemmeværende kvinne og skildre samfunnsutviklingen gjennom hennes øyne. La henne finne sin plass og forklare alt hun foretar seg. Alt det arbeidet disse kvinnene utførte – rengjøring, matlaging, lapping – er sporløst forsvunnet. Det ble stilt veldig store krav til dem. Alt måtte være fullkomment. Disse mødrene var heroiske, sier Sandberg, som fikk ideen til bøkene da hun ventet sitt første barn og chattet med sin bestemor. 

“I happened to say ‘but you must have been pregnant when you got married?’, and was met by a total wall of silence. I suddenly realized that she had borne this shame all her life. We never said a word about it again.”

– Jeg kom til å si ‘men du må da ha vært gravid da du giftet deg?’ og ble møtt av en mur av taushet. Jeg skjønte plutselig at hun hadde båret på skammen gjennom hele livet. Vi nevnte det aldri med et ord siden.

Men Sandberg understreker at Maj er en fiktiv person og ikke bestemoren hennes. Maj forlater landsbygda for å ta seg jobb på en kafé i en større by, Örnsköldsvik. Der møter hun en litt eldre mann, Tomas. Hun blir gravid, og de gifter seg i all hast, enda de knapt kjenner hverandre. I og med ekteskapet tar Maj skrittet opp i en høyere samfunnsklasse, for Tomas kommer fra «bedre» kår.

Vi følger Majs liv som husmor og mor fra 1930-åra til 1960-åra. Livet er ikke alltid så greit: Tomas sliter med alkohol og økonomiske problemer mens Maj kjaser og maser i huset og strever med mørke tanker. Hun får aldri kontakt med kvinnebevegelsen som dukket opp på denne tiden. I stedet blir hun på kjøkkenet og setter sin ære i å være en dyktig husmor. Hun gjør rent, hun lager mat, hun baker, hun vasker klær og hun oppdrar barn. Alt er beskrevet med et vell av detaljer. Når man leser bøkene, kan man nesten lukte nybakte kaker og skurepulver.
 

– Folk vil nok fremdeles ha fortellinger. 

Sandberg forteller at hun måtte gjøre mye research til bøkene. Hun var fast bestemt på å beskrive alt så nøyaktig som mulig.

– Jeg leste både forskning fra den tiden og moderne forskning. En av de viktigste kildene var Rut Berggren, en tjenestepike som førte en meget levende dagbok gjennom mange år. Jeg ville vite hvordan livet egentlig artet seg. En leser jeg traff i går sa at selv det å vaske hvitt tøy tok en hel uke den gangen. Kvinnene hadde ikke tid til annet enn å stelle i huset. De få kvinnene som tok en annen vei gjennom livet, var som regel barnløse.

Maj er en fiktiv figur som har vakt sterke følelser. De fleste lesere får et svært personlig forhold til henne. Ikke bare fordi Sandberg lar oss komme veldig tett innpå henne og se hennes innerste tanker, men også fordi hun har våget å gjøre Maj til en ikke helt tiltalende person. Behovet for å «gjøre det som er riktig» gjør at Maj blir et litt trangsynt og fordomsfull menneske. Men Sandberg er alltid sympatisk innstilt til sin fiktive karakter.

– Hun får folk til å reise bust. Da får jeg lyst til å legge armene om Maj og forsvare henne. En leser spurte: ‘Likte Maj virkelig ikke noen, var hun så selvsikker?’ Men disse stygge tankene er ganske enkelt forsvarsmekanismen hennes. Har de ikke lov til å være bitre, disse usynlige kvinnene der hele livet dreide seg om omsorg?

Sandberg føyer til at mange også har sagt at de kjenner igjen seg selv i den måten Maj tenker på. De er lettet over at de ikke er alene om å ha slike tanker. Andre er bekymret for Maj. Blir  hun noen gang lykkelig?

The MAJ-trilogien

Att föda ett barn, Norstedts, 2010
Sörja för de sina, Norstedts, 2012
Liv till varje pris, Norstedts, 2014

Read more

Etter at den tredje delen, Liv till varje pris, vant den prestisjetunge Augustprisen i fjor høst har Sandberg knapt hatt et øyeblikks ro. Lesere over hele Sverige vil høre henne tale om bøkene og fortelle om sine egne mødre og bestemødre. Men tilhører Maj virkelig bare en glemt tidsalder? Hvor mange av de kravene som nesten får Maj til å bukke under, er relevante i dag, i en tid da det liksom skal være mer likestilling? Dette er et spørsmål Sandberg har tenkt mye på.

– Noen av kravene har vi nok fortsatt med oss. For eksempel kan jeg bli veldig flau når det er rotete i huset. Når det forventes ting av oss, i miljøer der vi gjerne vil passe inn, bobler disse kravene opp. Spesielt når du har barn, er det så mye frykt for å gjøre noe galt. Maj er kritisk til andre for å beskytte sitt eget liv, og jeg tror dette er noe vi bærer med oss den dag i dag.

Lyset svinner der ute, kaffekoppene er tomme, vi har spist våre petits fours. Før vi går hver til vårt snakker vi litt om litteraturens plass i sin alminnelighet.

– Iblant betrakter du forsamlingen og lurer: ‘Kommer det noen yngre etter dem?’ Det er ikke godt å si.

Sandberg drister seg til å være forsiktig optimist.

– Folk vil nok fremdeles ha fortellinger. Jeg har nettopp lest et sted at lesing begynner å ta seg opp igjen blant unge mennesker. Jeg ser det i mine egne døtre og klassekameratene deres. Det er så utrolig viktig å lese. Og det unike med lesing er at det er en opplevelse du kan ha helt for deg selv. Dette er helt annerledes enn for eksempel med filmer.

Tekst: Annina Rabe 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk