/\

ANNONSE

Moan vant World Cup-rennet i Holmenkollen i 2005. Foto: Lena Johnsen
Moan vant World Cup-rennet i Holmenkollen i 2005. Foto: Lena Johnsen

Folk

Møt kombinertløperen Magnus Moan

Magnus Moan har det som skal til for å vinne. Hvis han bare hadde hatt marginene på sin side.

Dette er Magnus Hovdal Moan

Født: 26 august 1983 i Lillehammer, Norge
Bor: Byåsen, Trondheim
Familie: Gift, to sønner
Karriere: Stafettgull fra OL i Sotsji 2014. To olympiske sølvmedaljer og én bronsemedalje. Verdensmester stafett i Oberstdorf 2005. Tre sølv og fire bronse fra VM. Deltok i World Cup for første gang i 2003. Vant sitt første World Cup-renn i Reit im Winkl i 2004. Har fått Holmenkollmedaljen, skisportens høyeste utmerkelse i Norge.

Read more

I februar 2015 skrev sportskommentator Kjetil Kroksæter en artikkel med tittelen En dag skal vi gråte for Moans gull.

Artikkelen fortsatte: Skikarrieren hans er som en evig forbannelse. Er det ikke sykdom, så er det formsvikt, dårlige ski, utur eller svake taktiske disposisjoner. Magnus Moan reiser alltid slukøret hjem fra internasjonale mesterskap.

Den 32 år gamle kombinertløperen har en annen versjon.

– Hvis du ser kynisk på det, kan du si at jeg er idrettsutøveren som mangler individuell gullmedalje. Men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Det er ingen vits i å skape et ekstra forventningspress. Du har ingen kontroll over helse og skader. Du kan bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, sier han.

Moan har vært i toppen i ti år, med bronse og sølv fra OL i Torino i 2006 samt sølv og stafettgull fra Sotsji i 2014. I VM har han stafettgull samt fire sølv og fem bronse.

I Norge har idrettsgrenen kombinert lange tradisjoner tilbake til de første store konkurransene i Oslo i 1892.

‘Han prioriterer det som skal til for å vinne, slik vinnertyper alltid gjør’

– I starten konkurrerer man ofte i enkeltdisiplinene separat, sier Moan. Det er vanskelig å være god i begge deler, men jeg liker den daglige utfordringen med å jobbe mot dette målet. Begge forbildene mine, Petter Northug og Tommy Ingebrigtsen, var innom kombinert først, sier han. .

Smal sport

Kombinertsporten er forholdsvis liten i Norden, men populariteten har økt i Sentral-Europa. I begynnelsen ble sporten dominert av Norge og Finland. Det var faktisk først i 1960 at OL-gullet gikk til et ikke-nordisk land . Da var det Georg Thoma fra Vest-Tyskland som stakk av med seieren i Squaw Valley.

Foto: Lena Johnsen

Sverre Rotevatn, kombinertsjef og tidligere utøver, la første gang merke til Moan i NM i 2002. Han og Moan møttes i en spurt.

– Det var vel den eneste gangen jeg slo Magnus i spurt, sier Rotevatn. Han var et naturtalent med stor utholdenhet, samtidig som han var rask og eksplosiv.

– Han prioriterer det som skal til for å vinne, slik vinnertyper alltid gjør. Han er ærlig og lettrørt, og han har kommet tilbake etter flere tilbakeslag, spesielt i mesterskap. Det var mange som unte ham suksessen i Sotsji i 2014. 

Kjenner grensene

For Moan har utfordringen med å mestre både skiløping og skihopping handlet om å finne sine egne grenser.

– Jeg husker mitt første VM-renn i 2003, da jeg møtte legender som Ronny Ackermann (Tyskland), Felix Gottwald, Samppa Lajunen og Hannu Manninen (Finland), som alle holdt et svært høyt nivå. Jeg var usikker på om jeg hadde noe i dette selskapet å gjøre.

Det viste seg at han på dette tidspunktet ikke var klar for å kjempe i toppen, så han måtte nøye seg med å konkurrere på VMs B-nivå. Gjennombruddet kom det påfølgende året.

– Det kjentes nesten surrealistisk å passere den triple OL-mesteren Samppa Lajunen og gå alene over målstreken, sier han. Det var min første World Cup-seier, og jeg fikk virkelig blod på tann.

Frode Moen, tidligere trener på Granåsen Skiteam, sier han raskt la merke til potensialet til den unge mannen.

– Jeg arbeidet på en videregående skole som lå like ved skolen hans, sier Moen. –  Jeg så en ung gutt som kunne komme langt i enhver sport, fordi han var fryktløs og hadde mye energi. Heldigvis for kombinertsporten valgte han å satse på den.

Populær

Magnus Moan er en populær idrettsutøver som ikke er redd for å vise følelser eller snakke rett fra levra etter skuffelser. Og skuffelser har det vært.

– Bestevennen min, kona mi, har alltid stilt opp for meg. Når de negative tankene kommer krypende, prøver jeg å snu dem til noe positivt. Hvis jeg lykkes, er det en seier både for familien og alle som har støttet meg, og for meg selv.

Moan har så lang erfaring at han har klart å redusere antall treningstimer for heller å fokusere på kvalitet. Han regner med at han trener rundt 800 timer i året.

– På landslaget trente vi mer enn 1000 timer i året, sier han. Jeg trenger ikke like mange timer nå, men jeg må alltid gjøre et skikkelig grunnarbeid før jeg deltar i et OL.

Til tross for all suksessen er det ting som Moan ville gjort annerledes.

– Jeg ville rådet mitt yngre jeg til å slippe seg mer løs og ikke holde tilbake i konkurranser, men heller nyte øyeblikket som jeg har jobbet så hardt for, sier han. 

Kvalitet fremfor kvantitet. Moan trener rundt 800 timer i året.  Foto: Lena Johnsen

OL

Moan er i dag 32 år og håper å kunne delta i minst ett OL til, Pyeongchang i Sør-Korea i 2018. Han har også ønsker om å skape mer blest om idretten.

– Fordi idretten vår er såpass liten, har vi behov for å markedsføre oss og minne oss på at vi faktisk er i underholdningsbransjen, sier Moan.

Hva som skjer etter 2018, er ennå ikke bestemt.

– Skihopp og skigåing har vært en stor del av livet mitt, sier han. Når karrieren er over, er jeg usikker på hva jeg skal gjøre, men jeg har i alle fall lyst til å jobbe med mennesker. Og jeg kommer fremdeles til å være spontan, entusiastisk og leve i nået. 

– Og så vil jeg ha mye tid med barna, avslutter han. 

Tekst: Øysten Tronstad

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk