/\

ANNONSE

Jimmy Wales grunnla Wikipedia. Foto: Geir Dokken
Jimmy Wales grunnla Wikipedia. Foto: Geir Dokken

Folk

Mr. Wikipedia

Denne artikkelen handler om Jimmy Wales, en av gründerne bak Wikipedia. For å finne en artikkel om den skotske maleren, søk etter «James Wales» på Wikipedia.

Jimmy Wales er lavmælt, men taler med autoritet. Han er ansvarlig for utviklingen av et av vår tids viktigste informasjonsverktøyer. Men han er ikke brautende. For til tross for Wikipedias suksess, må grunnleggeren ofte forsvare den.

Wales skjønte tidlig hvilke muligheter Internettet bød på. I 1996 lanserte han dot.com-selskapet Bomis, som etter flere inkarnasjoner hadde mest suksess som et nettsted med fokus på såkalt «guttekultur». Herfra lanserte han Nupedia, det nettbaserte leksikonet som ble forgjengeren til Wikipedia. 

Dette er Jimmy Wales

Alder: 50
Bor: London
Familie: Gift, 3 barn
Yrke: Styreleder i The People’s Operator (www.thepeoplesoperator.com). Jobber i Wikipedia og i Jimmy Wales Foundation for freedom of expression. 

Read more

Nupedia ble skrevet av eksperter. Den redaksjonelle prosessen besto av sju stadier, så det gikk tregt med publiseringen av artikler. I det første året på nettet ble det bare utgitt 21 artikler.

Wales og Larry Sanger, som var Nupedias sjefsredaktør, begynte å arbeide på Wikipedia som et biprodukt av Nupedia. Målet var å skape et oppslagsverk som kunne redigeres av medlemmer av offentligheten i motsetning til et team av eksperter. Navnet ble skapt av kombinasjon av ordet encyklopedi og begrepet wiki da det begynte å bli brukt til å beskrive nettsteder som tillot at innholdet ble redigert av flere brukere.

Mandag 15. januar 2001 ble Wikipedia lansert. En måned senere var 1 000 artikler publisert på nettstedet. I august hadde tallet passert 8 000. Og det begynte snart å bli lagt merke til, i første omgang av spesialiserte nettmedier, og i september samme år ble nettstedet omtalt i New York Times.

I dag er det over 5 millioner artikler bare på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia. Til sammen inneholder de forskjellige språkversjonene 40 millioner artikler. Og de blir redigert av tusenvis av mennesker på daglig basis.

Men det er antallet redaktører som er kjernen i kritikken av nettstedet. Når ingen har noe overordnet redaksjonelt ansvar, er det mange som ikke har tillit til at den informasjonen de finner på Wikipedia er riktig. Den britiske journalisten Oliver Kamm kaller Wikipedia anti-intellektuell. 

– Det kan ikke skille dokumenterbare fakta fra amatørmessig entusiasme, sa han til Al Jazeera. 

Det samme skal ha Larry Sanger ha ment. Men Wales er ikke enig.

– Vi er veldig elitistiske, sier han. – Skribentene bryr seg om kunnskap. Men vi er ikke opptatt av titler. Vi anerkjenner at en med doktorgrad både er kunnskapsrik og full av ressurser, men det betyr ikke at vedkommende har rett i alt.

Rapporter om brukere som redigerer andres artikler når de ikke er enige i påstandene i dem, har fått andre til å kritisere Wikipedia for å være ubalansert og lett å manipulere. I et av de mest kjente tilfellene av slaget ble klimaforsker William Connolley beskyldt for å ha misbrukt sine brukerrettigheter på Wikipedia til å redigere artikler som kritiserte det han skrev.

– Det er ikke lett å slippe unna med å manipulere artikler på Wikipedia, sier Wales til svar. – Noen prøver seg, men Wikipedia-samfunnet er på vakt mot dette. Alt på Wikipedia må ha pålitelige tredjeparts kilder. Vi inviterer alle til deltakelse, så hvis noen mener at noe i en artikkel er ubalansert, ber vi om kildehenvisninger. Vi retter gladelig opp feil, og vi forsøker ikke å dekke over feil og kritikk.

Scandinavian Traveler møtter Jimmy Wales i Oslo. Foto: Geir Dokken

Time Magazine skrev at peer production kan være den sterkeste industrimodellen i det 21. århundret. Samtidig kåret magasinet også Wales til et av klodens mest innflytelsesrike mennesker. Men Internett og verktøy som Wikipedia beskyldes også for å ha en negativ effekt på tradisjonell journalistikk og tradisjonelle blader og aviser. Wales er ikke så sikker på det.

– Borgerjournalistikk er viktig, men vi har ikke dokumentasjon på at den kan erstatte tradisjonell journalistikk, sier han. – Wikipedia er avhengig av pålitelige kilder og tradisjonelle publiseringmetoder.

Han tilføyer at nyvinninger som en app-modell hvor folk enkelt kan abonnere og betale for innhold, kan være en løsning for en hardt presset avisindustri. – Vi har så smått begynt å se at flere magasiner og aviser har begynte å bli betalt for av leserne deres, sier han. – Vi har vært gjennom en hard omveltning, men jeg er optimistisk.

Wikipedia derimot, er billig i drift, finansieres av donasjoner og er organisert som en non profit-organisasjon

–Budsjettet for neste år er 70 millioner dollar, sier Wales. – Det betyr at det bare koster én penny per bruker i måneden å drifte Wikipedia. Vi prøver å være hypereffektive.

Foto: Geir Dokken

Wales er grunnleggeren av et av de største nettstedene i verden – med 5,6 millioner sidevisninger per time – en posisjon som har gitt mange muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen. Han er særlig opptatt av ytringsfrihet og har grunnlagt Jimmy Wales Foundation for å fremme ytringsfrihet.

Han mener at Internett kan være et kraftfullt verktøy for å skape oppmerksomhet om ytringsfrihet og for å støtte gode formål via nettaktivisme, eller klikkaktivisme, som det iblant kalles.

– Klikkaktivisme har blitt kritisert for ikke å føre til mer enn et klikk, sier Wales. – Men klikkaktivisme kan engasjere folk og få dem ut på gaten. Du kan organisere ting og møte folk over geografiske barrierer. Du får muligheter til å sette saker på den globale dagsorden og legge press på lederne.

Til tross for betydningen av hans sideprosjekter og den allerede enorme størrelsen på Wikipedia, som er tilgjengelig på over 290 språk, er Wales fremdeles opptatt av å utvikle kjerneprosjektet sitt. – Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk, sier han. – Vi er store på noen få andre språk også, men mye er fortsatt ugjort. For eksempel er det noen mindre språk i India og i Afrika hvor vi har langt igjen. 

Tekst: Inga Ragnhild Holst

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk