/\

ANNONSE

Olav Thon eier hoteller, kjøpesentra, næringsbygg og bygårder i Oslo. Foto: Gry Traaen
Olav Thon eier hoteller, kjøpesentra, næringsbygg og bygårder i Oslo. Foto: Gry Traaen

Folk

Norges rike onkel

Det går ikke én uke uten at konsernsjef Olav Thon kjenner til omsetningen og utviklingen i hvert av de mange kjøpesentrene og hotellene han leder. I en alder av 92 år jobber han ti timer om dagen seks dager i uken.

Det er fredag ettermiddag. I Olav Thons hovedkontor i Stenersgaten i Oslo er det stille. Mange har kanskje rundet av uken og er på vei til aktiviteter og hytteturer. Men ikke Olav Thon. Han har akkurat kommet tilbake fra reise og er midt mellom to møter. I sitt 93. år er han fortsatt i full jobb. 

Dette er Olav Thon

Alder: 92
Bosted: Oslo
Familie: Samboer med tidligere tingrettsdommer Sissel Berdal Haga, ingen barn
Yrke: Eiendomsutvikler, konsernsjef i Olav Thon Gruppen
Karriere: Startet å selge reveskinn til pelsforretninger. Åpnet så egen pelsforretning i Oslo. Har siden utviklet hotell, kjøpesenter og annen næringsvirksomhet. I 2013 ga Thon hele formuen til Olav Thon Stiftelsen som skal videreutvikle virksomheten hans og gi penger til samfunnsnyttige formål. Han er utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Kommandör av Kungliga Nordstjärneorden i Sverige.

Read more

– Jeg er på kontoret mellom klokken sju og åtte. Det er møter hele tiden fram til klokken fem og seks på eftermiddagen. Jeg har gjennomsnittlig ti timers arbeidsdager, sier Olav Thon til Scandinavian Traveler. – Jeg synes det er moro å arbeide.

Thon har et språk fra oldemors tid: han snakker dannet, presist og bruker eldre former som få av dagens 20-åringer har hørt. Ja, og så bøyer han enkelte verb slik det gjøres i hjembygda Ål i Hallingdal. Men her slutter all likhet med andre oldeforeldre. Thon er råere enn de aller fleste oldeforeldre. Han er konsernsjef i Olav Thon Gruppen (OTG), som i 2014 omsatte for 8,8 milliarder kroner og sysselsatte 3160 mennesker. I hans portefølje inngår hoteller, kjøpesentra i Norge og utlandet og eierskap i alt fra en flyplass til en kjemisk fabrikk. Han forvalter det selv.

– Jeg kan ikke besøke alle disse stedene hver dag, men det går ikke én uke uten at jeg er ganske klar over utvikling og omsetning på hvert sted. Når det gjelder investeringer i OTG, så foregår det ikke mye uten at jeg sier ja eller nei.

 

‘Når det gjelder investeringer i Olav Thon Gruppen, så foregår det ikke mye uten at jeg sier ja eller nei’

Forretningsvirksomheten har gjort ham til en av Norges rikeste menn, ja, han har til og med vært på Forbes’ liste over verdens rikeste. Ikke verst for en bondegutt som ikke fikk mulighet til å gå på gymnas.

– Jeg ville studere medisin, men i 1939 brøt det ut i krig i Europa. Foreldrene mine mente det ikke var trygt å la meg flytte hjemmefra. Da gikk jeg oppe i Hallingdal og lurte på hva jeg skulle gjøre. Det var flere revefarmer i området, og jeg tok derfor med meg noen varer og dro til Oslo. Der lette jeg etter pelsforretninger hvor jeg ville tilby mine varer.

Thon Hotel Opera ligger bare minutter fra Arkaden, den første bygningen Olav Thon kjøpte.

Det gikk slag i slag for den geskjeftige gutten. Året etterpå åpnet Thon en pelsforretning på Oslos vestkant. Og dermed var minstegutten ute av redet, langt fra livet på gården, og fra mor og far. 

– Den gikk så bra at jeg ett års tid senere åpnet en filial i sentrum. Da jeg var i tjueårene, ble eiendommen jeg hadde butikken i, lagt ut for salg. Så da kjøpte jeg den.

Eiendommen var et helt kvartal på Karl Johan, Oslos paradegate, hvor kjøpesenteret Arkaden i dag ligger. Oppkomlingen betalte 80 000 kroner kontant og lånte resten. Til sammen betalte han 1,4 millioner kroner for kvartalet. For han var en oppkomling fra landet, sier Thon.

– Jeg ble nok sett på som det, men jeg var en interessant kunde for bankene og har alltid hatt lett for å få kreditt, sier han med det lure Thon-blunket han er så kjent for. – Jeg har alltid vært punktlig i mine betalinger.

Han bekymret seg ikke over risikoen han tok. Han var nemlig interessert i historie, og historien viste at eiendom har en tendens til å stige i verdi.

– Se på gårdene i Hallingdal. For et par hundre år siden ble de solgt for noen få spesidaler. Stigningen er konstant, med noen svingninger inne i mellom, som i 1929 og 1990. Så jeg anså ikke kjøpet som risikofullt. Det gjelder å ha realverdi. En gang tillot jeg meg faktisk å si at de bankene som klager over at de har blitt sittende med eiendom, ikke har særlig store problemer.

‘Hvis jeg skal gi et råd til unge som vil lykkes i næringslivet, så må det være å jobbe og være punktlig.»’

I Norge blir man ikke en helt om man tjener en million eller mer. Thon har blitt kritisert fra mange hold gjennom hele sitt liv: av politikere, journalister og forfattere. Om han blir lei seg?

 – Jeg er avslappet når det gjelder den slags og hvis jeg skal beskrive meg selv, så vil jeg si at jeg har god tro på meg selv. Det er kanskje arrogant å si?

Thon er kjent for å være sparsommelig. – Selv kjører jeg folkevogn, og har bare et par ski og en sykkel. Han illustrerer det med å vrenge den røde topplua som hans samboer, Sissel, har strikket til ham. Inne i den har han skrevet telefonnummeret sitt og følgende viktige beskjed: «DUSØR 500 KRONER.» 

 Denne nøysomheten har vært hans venn gjennom de 75 årene som har gått siden han kom til Oslo.

– Jeg har en liten administrasjon. Hele systemet er bygget på at alle gjør en jobb der det er nødvendig. Også jeg.

Samtidig handler det om langsiktighet og utholdenhet. 

Thons samboer, Sissel Berdal Haga, strikker de røde luene. – Det begynte med at jeg hadde mistet lua mi og raskt trengte en ny fordi jeg har så lite hår. Men hun hadde bare rødt garn. Så da ble det slik, forteller han. Foto: Gry Traaen

– Det viktigste for å gjøre suksess i næringslivet, er å holde ballene i luften. Når jeg har kjøpt en eiendom eller begitt meg inn i en sektor, så gjør jeg alt jeg kan for å videreutvikle den. Jeg selger ikke for å tjene noen kroner eller å plassere beløpet et sted hvor resultatet kan bli dårligere.

Han sikter til oppkjøpet av fabrikken Unger i Fredrikstad, som tidligere produserte såpe. Industrikonsernet Borregaard tok over fabrikken da gründeren døde, for så videreselge den til et investeringsselskap. Thon kjøpte bedriften da den var på felgen i 1992. I dag produserer og eksporterer bedriften kjemikalier til renholdsindustrien, og går med overskudd. Thon sier at det har vært tunge tak. Men å selge? Nei. Det handler om å jobbe målrettet. Ikke gi seg.

– Mens alt rundt en forandrer seg med hvem som styrer, så forblir de forretningsmessige prinsipper de samme.

Klokken er snart halv tre i Thons lokaler. Men her blir ingen rolig helg når neste møte avsluttes en gang på ettermiddagen. På søndag skal han åpne et nytt bygg han har donert til Den Norske Turistforening, som fra før har fått over 100 hytter av Thon. Disse hyttene kan turgåere bruke fritt og overnatting koster ikke mye.

– Olav Thon er stor friluftsinteresse og har vært mye ute i norsk natur, sier Nils Øveraas
Generalsekretær i Den Norske Turistforening. – Han legger vekt på det enkle liv. Han har bidratt til å finansiere mellom 110 og 120 hytter av Den Norske Turistforenings hytter. De kan allmenheten bruke.

– Han involverer seg helt ned på detaljnivå i byggeprosessen, fortsetter Øveraas. – Selv om hyttene skal ha enkel standard, er han opptatt av at folk skal ha gode madrasser å ligge på. Som person er han lett til sinns og leken, og han minner meg i væremåte om filosofen og miljøaktivisten Arne Næss.

Thon lager ikke noe oppstyr av pengene. – Man får ingenting med seg når man dør, sier han.
Og siden han ikke har noen arvinger, donerte han i 2013 alle aksjer i OTG til en stiftelse i sitt navn. Stiftelsen skal forvalte OTGs virksomhet og støtte naturvitenskapelig forskning og entreprenørskap.

– Noen bygger opp familiebedrifter, mens jeg vil at OTG skal bidra til interessante aktiviteter. Selv synes jeg realfag er spennende og viktig. Jeg drømte om å bli lege. Men hadde jeg blitt det, hadde jeg kanskje ikke blitt en praktiserende lege, jeg hadde sannsynligvis bygget et sykehus.

Utenfor kontorvinduene svinger en heisekran rundt på en byggeplass.

– Det er min kran, sier han. – Fint å se at folk er på jobb så sent på en fredag.

Tekst: Inga Ragnhild Holst 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk