/\

ANNONSE

Foto: Shutterstock

Folk

Oppfinneren bak «I Love NY»

I baksetet på en drosje endret Milton Glaser i 1977 fremtiden til New York ved hjelp av én enkel rød fargestift. Dette er historien bak «I Love NY», et av verdens mest gjenkjente og ikoniske symboler, og mannen som skapte det.

Dette er Milton Glaser

 

Alder: 89
Familie: Gift med Shirley Glaser
Bor: På Manhattan, New York City
Yrke: Grafisk designer, formgiver og illustratør
Aktuell med: Har publisert boken Milton Glaser Posters: 427 Examples from 1965 to 2017, som er den mest omfattende samlingen av plakatene hans

Read more

Nær hjørnet av 32nd Street og 3rd Avenue i Manhattan står det en vakker, gammel bygning med hvit stein og rød murstein, med detaljert utsmykning og store, dype vinduer. Den gamle bygningen ser nesten litt ensom ut der den ligger mellom en skolegård og et høyhus. Her var det tidligere en lang rekke lignende hus som senere har blitt revet. Men 207 East 32nd Street holder stand og minner oss om det som var. Bygningen tilhører Milton Glaser, og over inngangsdøren kan vi lese «Art is Work».

Glaser har brukt nesten hver dag de siste 53 årene ved skrivebordet sitt i denne bygningen. Han er en av vår tids største grafiske designere og har i flere tiår skapt ikoniske verk. Den legendariske Bob Dylan-plakaten fra 1967, med en svart profil og sangerens bølgende hår i en rekke farger, den verdensberømte Brooklyn Brewery-logoen (med en snirklete B i en grønn sirkel) og den grafiske profilen til TV-serien Mad Men (silhuetten til en sittende og dresskledd Don Draper, med en sigarett mellom fingrene) er eksempler på Glasers klassiske kreasjoner. Når du blar gjennom en bok med hans samlede verker, er det som å ta en reise gjennom episke grafiske ekstravaganser, forlokkende tegninger, eksperimentelle skrifttyper, fargerike plakater, simplistiske bokomslag og en rekke illustrasjoner, tegninger, brev og grafisk design.

Født og oppvokst i New York

Glaser er som bygningen han jobber i – en levning fra farne tider. Designbransjen tilhører i dag de unge. Men der mange andre illustratører kanskje mister oppdrag med årene, er 89 år gamle Glaser like travelt opptatt, og han bruker fremdeles blyant, fargestifter og pensler på papir.

– Jeg kan for mye. Jeg gjør for mye. Jeg har for mange valg. Og jeg er heldig! Jeg har aldri isolert meg og fokusert på én nisje. I stedet har jeg jobbet med en lang rekke emner.

Han går i dressbukser, pologenser og dressjakke, alle i den samme mørkeblå fargen som tordenskyene utenfor. Han er slank med et uttrykksfullt og litt magert ansikt. De ofte gnistrende øynene rammes inn av mørke øyenbryn, under et skallet hode. Han er avmålt, men man mistenker en god sans for humor under det rolige ytre.

Da Glaser var åtte år og bodde i Bronx med foreldrene, fikk han giktfeber, og han ble tvunget til å holde sengen i ett år. For at han skulle ha noe å finne på, fikk han leke med plastilin. Han satt i senga med et trebrett på fanget og skapte små verdener av den mørkebrune plastilinen – hus, mennesker, trær, dyr og mye annet. Hver kveld ødela han alt han hadde bygget i løpet av dagen, slik at han kunne starte på nytt med en ny verden neste morgen.

– Den perioden gjorde meg nok innadvendt, og det var også i senga at jeg forstod at det viktigste for meg i livet var å kunne skape ting. Jeg har det på samme måte i dag.

Glasers foreldre, Eugene og Eleanor, var arbeiderklasseimmigranter fra Transilvania. Balansen de ga ham («good cop / bad cop») ga ham et viktig grunnlag som han senere bygde den suksessrike karrieren på. Moren var alltid støttende og ga ham mye ros. Hun hadde alltid tro på ham og oppfordret ham til å følge en kunstnerisk karriere. Av henne fikk han selvtillit. Faren var mer skeptisk og mente at sønnen burde bli tannlege eller advokat. Han utfordret sønnen og ga ham evnen til å arbeide hardt og målbevisst.

– Det er bra å ha en forelder som setter grenser og sier «bevis det», og en annen som sier «du kan gjøre alt». Det er en svært god kombinasjon. Vi trenger alle grenser, motstand og noe vi må overvinne. Vi må vise og bevise alle mulighetene for oss selv. Hvis du bare får anerkjennelse og ros fra foreldrene, vil det virke mot sin hensikt fordi du ikke lærer å være utholdende.

Gjennombrudd i1966

Designer Milton Glaser

Glasers gjennombrudd kom i 1966 da han skapte den tidligere nevnte Bob Dylan-plakaten. Det var en plakat som skulle bidra til å selge en greatest hits-plate – et produkt som ikke vanligvis var så lenge i butikkhyllene. Det psykedeliske bildet festet seg på en måte som få design hadde gjort, og det ble raskt en klassiker. Plakaten var å se i filmer, magasiner og ellers overalt. Den fikk et eget liv, som Glaser uttrykte det, og den gjorde

første du ser når du åpner nettbutikken hans.

Men det mest kjente designet hans, som knapt har noe sidestykke noe sted i verden, kom over et tiår senere.

Etter en god etterkrigsperiode begynte det å gå nedover med New Yorks økonomi på 60-tallet. I 1975 var byen nær å gå konkurs, men ble reddet i siste sekund av en statlig hjelpepakke. Byens parker var i ferd med å smuldre opp og var direkte farlige. I gatene florerte kriminaliteten, og 42nd Street (også kjent som «The Deuce») var beryktet som et skittent og farlig sted med prostitusjon, narkotika og vold. I 1977 terroriserte seriemorderen «Son of Sam» byen og ble nærmest et symbol på alt kaoset.

– Det var en vanskelig tid, forteller Glaser. – Folk flyttet fra byen. De som ble igjen, slet med å tjene nok til å klare seg. Det var virkelig dårlige tider.

Men endringer var i ferd med å skje. Byen New York bestemte seg for å gjøre noe med situasjonen.

Det ble lansert en kampanje for å styrke byens rykte, og William S. Doyle i avdelingen for økonomisk utvikling leide inn et reklamebyrå. Han kontaktet også Milton Glaser.

– Han kom hit til kontoret mitt, og vi satt ved dette bordet der vi sitter nå (han peker ned på bordplaten med fingeren). Han sa: – Vi har slagordet «I love New York». Nå trenger vi et bilde. Jeg svarte «OK». De hadde et budsjett på 2000 dollar, som var en latterlig liten sum, men jeg gikk med på det.

Glaser er designeren bak Mad Men-logoenGlaser tegnet logoen raskt og enkelt.Den første versjonen tegnet han i baksetet på en drosje med en rød fargestift på et hvitt papir. Han viste det til klienten, og de godtok det. Da han så på det igjen noen dager senere, syntes han at det var rom for forbedringer. Han tegnet et nytt utkast der han flyttet NY ned på en ny linje. Doyle var imidlertid ikke interessert i den nye versjonen. De hadde allerede en versjon, og en ny ville ta for lang tid. Men Glaser insisterte til han endelig ga etter.

– Så logoen ble nesten ikke noe av. Jeg synes det er morsomt, for dette var i 1977, og tegningen er fremdeles med oss hver dag. Du kan ikke unngå den!

 

En designsuksess

 

Gudene vet hvor mange t-skjorter som har blitt solgt med dette motivet!

Det har blitt hevdet at New York-logoen er et av verdens mest kopierte symboler.

– Vel, kanskje etter korset. Det er definitivt en av de mest gjenkjente logoene. De fleste ikoner og logoer er bare søppel som bare kan kastes på dynga. Og de fleste er selvfølgelig tegnet for å få deg til å kjøpe noe. Det som skilte seg ut med denne logoen, var at den representerte folkets stemme. Folk elsket byen, og de ønsket å vise det, og de ønsket endringer.

New Yorks utvikling siden den gang har på mange måter vært en suksesshistorie. Turismen har mangedoblet seg, Wall Street behandler mer penger en noen gang og kriminaliteten er lavere enn på flere tiår. Og t-skjortene med den svarte og røde logoen selger fremdeles bra.

– Mye av arbeidet man gjør i livet, forsvinner bare, og ingen ser det igjen. Men «I Love NY»-logoen viser at slike små ikoner kan ha stor slagkraft når de gjøres riktig. De kan endre folks tankemåte. Hvis du klarer å skape noe som snakker til folket, som styrker bevisstheten deres, kan du oppnå noe viktig.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk