/\

ANNONSE

Fredrik Skavlan forteller om livet i den svenske skjærgården, men vil ikke røpe hvem som kommer i studio. Foto: Geir Dokken
Fredrik Skavlan forteller om livet i den svenske skjærgården, men vil ikke røpe hvem som kommer i studio. Foto: Geir Dokken

Snakkisen Fredrik Skavlan

TV-kongen Fredrik Skavlan (50) har erobret Norge og Sverige og annektert en liten del av London. Nå står New York for tur. Men fortsatt liker han å pusle i sommerhuset i Sverige, og han sørger for å ha mye tid sammen med barna, forteller han i dette intervjuet.

Dette er Fredrik Skavlan

Alder: 50
Bor: Oslo og Stockholm
Familie: Samboer med skuespiller Maria Bonnevie, to barn med henne (1 og 3 år), tre voksne barn fra tidligere ekteskap
Utdanning: Datakurs på 80-tallet og 24 timers karriere fra Forsvaret
Yrke: Programleder for «Skavlan», Skandinavias største talkshow
Karriere: Journalist og tegner i Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet. Programleder i NRK siden 1996. Har ledet TV-aksjon og TV-sendingene av kronprinsbryllupet i 2001 samt gitt ut flere egne bøker og illustrert Unni Lundells bøker om Nifse Nella.

Ved Gullmarsstrand Hotel på den svenske vestkysten kommer Fredrik Skavlan skjeggete og slentrende på støtdempende løpesko over svabergene. Håret er stivt av saltvann. Det har fått samme fargesjatteringer som følgesvennen Bruno, en italiensk Spinone. Skavlan er for tiden Skandinavias største TV-personlighet. Skavlan-timen – det er da hverdag blir helg og Sverige og Norge smelter sammen til en eneste stor bakkebygrend.

TV-programmet spilles inn med publikum i studioet i Stockholm og London. I høst setter Skavlan kursen mot New York, der han skal spille inn tre episoder av talkshowet i et TV-studio på Manhattan. Utstyret fra London-studioet, blant annet designerstoler fra Charles & Ray Eames, står pakket og klart til å fraktes over Atlanteren. Alle detaljer er viktige når du skal samle tre millioner seere. Kaffekoppene. Spørsmålene. Timingen. Kjemien. 

– Har  du invitert Donald Trump?

– Det kan jeg ikke svare deg på, sier Fredrik Skavlan til Scandinavian Traveler og smiler lurt.

– Vi går ikke ut med noen navn før samme uke.

Han har møtt Donald Trump før. Skavlan intervjuet ham på kontoret hans på Fifth Avenue i New York, øverst i Trump Tower. Det var den gang Skavlan-programmet het Først og sist og Trump sa ting som «I love beautiful women, and beautiful women love me».

 – Det var en herlig tidsreise å komme inn på kontoret hans. Det var som Kielfergen på 1980-tallet, mye sotet glass og mye messing, minnes Skavlan.

 Skavlan bestiller dagens kolje med stekt kål og nypoteter av en smilende, solbrun kelner på strandhotellet Gullmarsstrand. For hundrevis av år siden var hele skjærgården her en krigsskueplass. Nå ser den ut som en Taube-vise, med steder og navn som Handelsmann Flink og Lyckans Slip. Midt i sjøutsikten ligger Lysekil kirke, en imponerende katedral av granitt, tronende på en høyde som et nygotisk landemerke. En gang var alt dette norsk. De gamle norske kongene holdt ofte til her. Nå har vi bare TV-kong Fredrik til felles. Opprinnelig en selvlært, vanlig fyr, som nå griller politikere i ett øyeblikk og synger «Vem kan segla förutan vind» for Hello-Adele i det neste.

– Min natta-sang var ikke planlagt. Det var Adele vi håpet skulle synge en lullaby, men hun overrumplet meg! Ukentlige joggeturer og faste treff med kameratene holder Fredrik Skavlan ung.  Foto: Geir Dokken

Fredrik står opp med solen og barna, eller til og med før solen. Den ene feriedagen ligner den andre. Han koker kaffe, planlegger dagens måltider og små snekkerprosjekter, klipper en plen, stusser en hekk, sløyer en makrell, sjekker rødfargen på drivhustomatene.

– Det kan gå ukevis uten at jeg snakker med andre enn Maria og barna, sier han.

Fredrik Skavlan er en arbeidshest med 24/7-holdning som har vondt for å skille arbeid og fritid. Men han har begynt å bli flinkere til å ta avbrekk.

– Dette er en helt ny side av meg selv som jeg ikke ante at jeg hadde. Alt endret seg da vi kjøpte hytte på dette stedet. Maria og jeg hadde snakket om det lenge. Vi drømte begge om et sted på svenskekysten der vi kunne være i vår helt egen verden. Nå er vi her på sjette sommeren. Det er en skjærgård de har tatt godt vare på, det meste er som det var for 50 år siden. De første årene vi bodde her, hadde vi ikke nett engang.

Det er åtte år siden TV-kongen kapret hjertet til den svensknorske nasjonalhelligdommen Maria Bonnevie. Skuespillerinnen var gjest i Først og sist.

– Maria og jeg ble ikke sammen før noen år etter at hun var gjest første gang. Den profesjonelle distansen var høyst intakt, understreker Skavlan.

Bonnevie sier hun falt for Skavlans tilstedeværelse.

– Fredrik har en genuin selvtillit som gjør ham kompromissløs og sann ut fra hvem han er. Det er så lett at man vil være alt, og dermed blir vag i konturene. Det er ikke Fredrik.

Fredrik Skavlan i den svenske skjærgården, der han slapper av og lader batteriene. Foto: Geir Dokken

Når Skavlan ikke befinner seg i den svenske skjærgården, er han på reisefot mye av tiden. Han ukependler mellom arbeidsplassen og hjemmene i Stockholm og Oslo – og TV-studioet i London. Det er to grunner til at de har to hjem. – Det er jobbene våre og at Maria er vel så mye svensk som norsk. Hvis vi skal være sammen, må vi ha det sånn. Jeg er blitt veldig glad i det urbane livet i Stockholm.

– Samtidig føler jeg meg mest hjemme når jeg kommer til Oslo, der jeg har de andre barna og resten av familien, sier Fredrik Skavlan.

Han elsker å avslutte jobbuken med dry martinis på bar i New York. Av sine egne kolleger har Skavlan fått kallenavnet «Mr. Sharp». Kanskje har du sett ham på Arlanda selv, med en konvolutt-tynn Mac under armen og høretelefoner på hodet. Han lytter til podcaster med fremtidige gjester og rusler bedagelig gjennom sikkerhetskontrollen mens innsjekkingspersonalet er i ferd med å stenge gaten. Det sies at han har gjort det til en sport å se hvor sent han kan komme til flyplassen og likevel rekke flighten. 

– Jeg har hørt om et svekling-gen i familien Skavlan, en medfødt hang til å finne seg i det meste for å bevare hyggen?

– Det er moren min som mener vi har et slikt gen. Jeg føler ikke at jeg har det, i hvert fall ikke på jobb. Der er jeg blitt beskyldt for å være både altfor hyggelig og altfor tøff. Så da er det vel greit, da. Jeg er i hvert fall ikke redd for å stille spørsmål.

Fredriks barndoms somre var i Ny-Hellesund, i et hvitt trehus midt i Sørlandets mest blendende skjærgård. Mor, tekstilkunstneren Kari Skavlan, far Per, Petter, Jørgen, Guri og Fredrik kom sneglende hver ferie i fars gule Triumph fra Oslo.

– Det føltes som om vi kjørte i tre døgn. Far røkte sigarer hele veien, sier Fredrik.

Som minstemann lærte Fredrik tidlig å stå opp for seg selv. Og han lærte sine gode lytteegenskaper av sin far, som i en over snittet pratsom familie var den som behersket kunsten å lytte.

Han hadde en lys, lett rødlig og fregnet hud da han var barn. Han fikk lett soleksem og ble i slemme stunder kalt «Lillefet» av de eldre søsknene. Når brødrene lå innsmurt i jordnøttolje ute i hagen, jobbet Lille-Fredrik på fantasiklinikken «Hr. Hansén», som holdt til i et lite, klamt telt.

– Min far døde da jeg var 23 år. Og plutselig, helt over natten, ble jeg besatt av at jeg skulle ha barn. Jeg hadde aldri vært opptatt av det før. Det kom ut fra en klar tanke om at man kan ikke dø alene, uten etterkommere. Så kjæresten min og jeg fikk barn. Etterpå sa moren min at vi måtte gifte oss, og da gjorde vi det.

Skavlan har fem barn, to av dem med Bonnevie. Treåringen herser rundt med ham.

– Hun er veldig verbal, vi har en del heftige diskusjoner. Kraftfull er nok uttrykket jeg vil bruke om henne. Lillebroren derimot, er en langt lugnere type. Jeg tenker ofte på hvem jeg hadde vært uten barn. Det er mange foreldre som promoterer foreldreskapet som det eneste meningsfulle. Det er jeg ikke enig i. Men for noen typer personligheter kan barn være med på å gjøre deg voksen. Jeg lurer på om jeg er en sånn personlighet. Det var definitivt vendepunktet.

– Det er da angsten kommer, sier fotografen og renser stemmen.

– Ikke sant? sier Skavlan og lener seg interessert mot ham. – Frem til du får dine egne barn, ville du bare tenke på å redde deg selv i en livstruende situasjon. Etter at du har fått barn, er det å redde seg selv ikke på kartet engang.

Han legger fra seg bestikket. Nabobordet lytter.

– Det er en forankring og en viktig motvekt til mye av det jeg opplever i jobben min. Jeg er en vanlig pappa som også må gå på Rema og fikse doen som renner. Jeg ser for meg at uten barn kunne jeg hatt litt av en 50-årskrise. Hvem vet, kanskje med åpen bil og skinnbukser.

– Men du har personlig trener?

– Ja, forsøksvis en gang i uken. Siden jeg somler litt, blir den effektive tiden cirka tre kvarter. Men han er flink. Jeg sier til ham at «din jobb er å holde meg oppreist«. Det er jo sånn at skuldrene vil falle fremover i min alder. Kroppen vil jo bare lukke seg, slik en blomst gjør om natten.

Et par ukentlige joggeturer med Bruno i Nordmarka, fire-fem dyre designerdresser og faste treff med bestekameratene er foryngelseskuren til Fredrik Skavlan. Han klarer seg ikke uten de regelmessige lunsjene med gamle venner fra blant annet NRKs korridorer, som komikerne Harald Eia og Bård Tufte Johansen, men også Thomas Giertsen.

– Vi møtes forsøksvis på Grünerløkka i Oslo annenhver lørdag. Det er mitt sosiale liv. Noe særlig mer har jeg ikke. Det er prisen jeg betaler for denne jobben.

– Hva gir det deg?

– De som kommer dit, har alltid med seg et eller annet nytt de har lest eller lurt på. Vi snakker ikke først og fremst om oss selv. Jeg kan sette meg i bilen etterpå og ha glemt å spørre om vesentlige ting, som hva det yngste barnet til den og den heter – eller hva de skal i sommer.

Fredrik Skavlan trenger utfordringer. Han er rastløs. Men som 50-åring med over 30 år i media hender det også at han føler seg som en dinosaur, en som klamrer seg fast så godt han kan. – Det er så mye nytt og spennende i vår bransje, og så mange utfordringer. Jeg finner for eksempel ikke ut hvem jeg skal være i sosiale medier. Jeg er vant til at alt skal være gjennomtenkt og gjennomlest før publisering. Nå mener folk så mye så fort – og publiserer det med en gang! Folk utleverer så mye. Jeg er ikke komfortabel med det. Vi hyller magefølelsen i dagens samfunn, men det er ikke alltid intuisjonen er så bra. Folk tenker seg jo ikke om lenger! Det kommer vi til å betale en pris for.

– Visste du at Facebook-siden «Boikott Skavlan» har over 13 000 følgere?

– Er det sant? Det hadde vel med Åkesson-intervjuet å gjøre. Men slik er det. Det første jeg måtte gi slipp på som programleder, var behovet for å bli likt av alle.

Skavlan startet sin TV-karriere for 20 år siden. Det var 30-årsdagen hans, og han debuterte lett stotrende på NRK med en stor glippe mellom buksekantene og skoene. 

Journalisten som hadde briljert med sitt språk og tegninger i årevis i Dagbladet, satt foroverlent i stolen som en litt gammelmodig konfirmant i en sofabrun dress han kunne vokse i.

– Hva har du lært siden da?

– Å være mer til stede i øyeblikket og bry meg mindre om hva jeg hadde planlagt. Jeg er også opptatt av hvilken type spørsmål som funker, hva som setter i gang noe. Det er viktig for meg at alle må få en grunnleggende sjanse til å komme ut av TV-studioet og kjenne igjen seg selv når de ser programmet. Og så har jeg lært å bruke litt lengre sokker.

Fredrik Skavlan reiser seg, går for et håndtrykk, men ender opp med en klem. Han skal ut med båten, kjøre fort, stå oppreist og kjenne vinden i håret. Kanskje tenke mer på hvilke muligheter som finnes når man spiller inn Skandinavias mest sette talkshow i New York. «If you can make it there. You can make it anywhere», smiler han.

Så kaster han loss – og blir borte som en hvit prikk på havet.

Tekst: Kristin M. Hauge 

Bestill reise

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close