/\

ANNONSE

Mats Zuccarello (27) elsker New York-livsstilen. Foto: Pontus Höök
Mats Zuccarello (27) elsker New York-livsstilen. Foto: Pontus Höök

Folk

Zuccarellos suksess i New York

Den talentfulle ishockeyspilleren Mats Zuccarello har gått fra en islagt dam i Oslo til proffkarriere over dammen i New York City.

Den talentfulle ishockeyspilleren Mats Zuccarello har gått fra en islagt dam i Oslo til proffkarriere over dammen i New York City.

Dette er Mats Zuccarello Aasen

Dette er Mats Zuccarello Aasen
Ishockeyspiller, New York Rangers

Født: 1. september 1987, i Oslo
Høyde: 171 cm
Vekt: 80 kg
Skyter: Med venstre


Statistikk for NHL, standardsesongen:

2010–11: 42 kamper, 6+17=23 poeng
2011–12: 10 kamper, 2+1=3 poeng
2012–13: 15 kamper, 3+5=8 poeng
2013–14: 77 kamper, 19+40=59 poeng
2014–15: 62 kamper, 12+27=39 poeng*

* per 9. mars 2015

Read more

Mats Zuccarello i New York Rangers er inne i sin femte sesong for National Hockey League. Da han var yngre, var heltene den kjente svenske ishockeyspilleren Peter Forsberg og de kanadiske Colorado Avalanche-medspillerne Joe Sakic og Patrick Roy. Plakater med de tre dekket veggene på rommet.

I det samme rommet bor i dag broren hans, og på veggen henger det en New York Rangers-trøye med nummer 36 og navnet Zuccarello.

Tidene forandrer seg. 

Hobbiten

I dag er Mats Zuccarello New York Rangers-fansens favoritt, og han kalles «hobitten» på grunn av sin beskjedne høyde og likheten med Elijah Wood, som spilte Frodo i Ringenes Herre-filmene.

I dag kan Zuccarello få et utsolgt og samstemt Madison Square Garden til å rope «Zuuuuuuuuuuuuuuuuc». Han er den eneste norske spilleren i NHL, og denne sesongen ble han Norges mestscorende NHL-spiller da han tok rekorden fra Espen Knutsen.

Selv om den nevnte dammen ikke var starten for Mats Zuccarellos ishockeykarriere – han bodde på Hasle da moren Anita meldte han på en ishockeyskole – var det her han utviklet ferdighetene både før og etter lagtreningen.

– Som barn var jeg ganske hyperaktiv, og ettersom moren min var en ishockeyfan, meldte hun meg på en lokal ishockeyskole da jeg var tre år. Jeg er den første i familien som spiller ishockey, vi har ikke hatt noen tradisjon for det, sier Mats Zuccarello, som har en bestemor som flyttet til Norge fra Sicilia.

Mor Anita kunne se dammen fra huset, og da Zuccarello ble eldre, kjørte hun ham til Jordal Amfi, som var OL-arena i 1952. Zuccarello omtaler skøytebanen som «barnevakten» i en dokumentarfilm av MSG Network.

Da han skulle begynne på videregående skole, var det klart for alle at han kunne nå langt. Han kom inn på ishockeyprogrammet til Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, som hadde et samarbeid med Frisk Asker Ishockey. Utdanningen kostet penger, men Anita mente det var verdt det.  

Mats Zuccarello setter Norge på NHL-kartet. Foto: AlloverpressVeien fra Norge til New York

Zuccarello dominerte juniorligaen og scoret nesten ett mål per kamp. Han debuterte i den norske eliteserien da han var 18. Men fordi han var så liten av vekst, var det mange som tvilte på at han kunne satse profesjonelt.

 – Jeg fikk alltid høre at jeg var for liten, også da jeg tok steget inn i eliteserien. Trenerne hadde troen på meg, men ekspertkommentatorene ga meg ikke en sjanse, sier Zuccarello.

 – Jeg gjorde det bra, men da jeg bestemte meg for å spille i Sverige, ble jeg igjen omtalt som for liten.

 I den siste sesongen i Norge ledet han Frisk Asker til finalen. De tapte mot Storhamar, men han ble årets spiller og nummer tre på listen over mestscorende spillere, selv om han gikk glipp av ti kamper. Norge var i ferd med å bli for lite, så han bestemte seg for å prøve i Sverige.

– Han har alltid vært en enestående spiller og et stort talent med gode kølleferdigheter. Da han flyttet til Sverige, dominerte han allerede den norske ligaen, sier barndomsvennen Alexander Bonsaksen, som også er profesjonell ishockeyspiller. – Så gjentok han suksessen i Sverige.

Zuccarello ble spiller for det svenske laget Modo og ble mestscorende i sin andre sesong. Han fikk også spille med idolet Peter Forsberg samt representere Norge i OL i Vancouver. Det var første gang siden 1998 at Norge hadde kvalifisert seg, og den gang hadde ikke NHL-proffene lov til å delta. Zuccarello scoret ikke mål i OL – Norge fikk bare fem mål på tre kamper – men ferdighetene og målbevisstheten til «den norske hobbiten» ble lagt merke til av flere NHL-ledere.

 – Drømmen var å bli en god spiller i den svenske serien samt å tjene nok til å opprettholde karrieren. Etter OL fikk jeg flere tilbud, blant annet en telefon fra Glen Sather, administrerende direktør i Rangers, sier Zuccarello.

 – Det kan ha vært livet i New York som fikk meg til å velge Rangers, sier han og ler. 

Motgangen ga styrke

På dager når han ikke spiller kamp, blir Zuccarello kjørt på trening av Carl Hagelin. Rangers og basketballaget Knicks eies av Dolan-familien, som har sørget for et toppmoderne treningssenter i Tarrytown, Westchester County i staten New York, rundt 40 minutters kjøretur nord for Manhattan.

Laget øver på isen i rundt en time, og deretter går spillerne til treningssalen, får massasje og møter media. Etterpå kjører Hagelin og Zuccarello tilbake til byen, der de ofte tar en lur eller snakker med venner via Skype.

Zuccarello og Hagelin har blitt gode venner. De er omtrent like gamle og har de samme interessene.

– Hagelin og jeg er gode venner og er ofte sammen, også utenom sesongen. Det er helst han og Derrick Brassard. Jeg spilte sammen med (lagkaptein) Ryan McDonagh i AHL. Hele laget, med Rick Nash, Martin St. Louis og Henke (Lundqvist) er en stor vennegjeng, men mest tid tilbringer jeg med Hagelin og Brassard”, sier han.

– Han er svært åpen og omgjengelig. Han driver stadig og spøker og vitser, forteller Lundqvist. – Selv om det noen ganger kan bli litt mye, legger han til og ler.

Men det er nettopp den lettsindige væremåten og evnen til å ta ting som de kommer, som har ført Zuccarello dit han er i dag. Pluss de mange timene på dammen, på Jordal Amfi og på lagtrening.

– Han så opp til andre spillere og imiterte stilen deres på trening. En dag var han Forsberg, den neste var han Ilya Kovalchuk, sier Bonsaksen. 

Det var evnen til å imitere stjernespillere som ga Zuccarello ferdighetene han trengte for å sikre seg en plass i verdens beste ishockeyliga, til tross for alle utfordringene som stod i veien. Ikke bare fysikken, men også det at Norge er et land som bare har hatt sju NHL-spillere, inkludert førstemann Bjørn Skaare, som bare spilte én kamp for Detroit Red Wings i november 1978. 

Men det måtte et tilbakeslag til før han virkelig nådde sitt fulle potensial.

– Den første sesongen i Rangers var god, men i den andre sesongen fikk jeg lite tid på isen. Derfor gikk jeg over til Metallurg i Magnitogorsk, i den russiske serien KHL. Jeg fikk spille med noen svært dyktige spillere, jeg hadde en god trener, og mot slutten av sesongen fikk jeg muligheten til å returnere til New York.

– Jeg kom langt bare på talentet, men det tok litt tid før det gikk opp for meg hva som skal til for å være en ekte proffspiller, og hvordan jeg skulle trene utenom sesongen, sier han.

Bonsaksen gir en annen forklaring på hvorfor oppholdet i Russland ble et vendepunkt for Zuccarello.

– Jeg tror han gikk litt ned i vekt der, slik at han ble raskere igjen. Da han kom til NHL, ble han stadig bedt om å legge på seg og bygge muskler. Men i Russland jobbet han ekstra hardt, og kanskje var ikke maten like bra heller, sier han. 

– Jeg har alltid hatt lyst til å ha det moro, og kanskje har jeg ikke tatt ting så seriøst som jeg burde. Jeg tror alt går bra til slutt. Men man lærer så lenge man lever, sier Zuccarello.

Uansett hva grunnen var, fikk han i hvert fall en telefon fra Rangers, og etter litt betenkningstid samt overtalelse fra moren og broren sa Zuccarello ja. I fjor var han lagets mestscorende, og han ble den første norske spilleren i en Stanley Cup-finale.

Det er vanskelig å ikke like det lille ishockeyvidunderet som er full av energi, alltid satser alt og som alltid henger på ryggen til lagkameratene når de har scoret.

Derfor er trøya hans en av de mest populære på arenaen og i sportsbutikken Modell’s like i nærheten. Og derfor er Zuccarello også en av de få Rangers-spillerne som har fått sin egen miniatyrfigur, sammen med NHL-stjernene Nash, McDonagh og St. Louis.

– Det er rart å tenke på at de har laget en miniatyrfigur av meg. Moren min kjøpte den faktisk, smiler han. 

Det gode liv i New York

På kampdager har laget morgenskøyting i Madison Square Garden med lunsj på arenaen, før spillerne reiser hjem og tar en ettermiddagslur. Etterpå går Zuccarello tilbake til arenaen.

 – Jeg har bare fem minutter å gå, så det er helt perfekt. Kjekt å få litt frisk luft, sier han. 

Fansen kan ikke få nok av ham.

Etter fem år i New York har Zuccarello fått nye venner. Men det er ikke alltid like lett med en timeplan som inneholder 82 kamper, og der halvparten spilles andre steder i USA og Canada. Og utenom sesongen reiser Zuccarello tilbake til Oslo. Men han trives likevel svært godt i New York.

– New York er en utrolig by, der alle slags mennesker og kulturer møtes, fra hipstere til milliardærer. Og likevel er det plass til alle, og alle kan kjenne seg hjemme, sier han.

– Det kan virke som at man er flinkere til å nyte livet her. Hvis du velger å ta deg en øl en tirsdagskveld, er det helt greit, og det er alltid mange andre som er ute i samme ærend. Gjør du det i Norge, derimot, tror folk at du er alkoholiker. Man reiser til New York for å realisere drømmene sine.

Kanskje er det derfor han valgte å forlenge kontrakten med Rangers og samtidig fire litt på lønnskravene. Ikke at en fireårskontrakt verdt 18 millioner dollar er en dårlig avtale. Men hadde han brutt koblingen til Rangers, kunne han mottatt tilbud fra alle de 30 NHL-lagene. Da ville flere lag stilt seg i kø for å få en langsiktig avtale.  But had he become an unrestricted free agent he could

– Det var både skremmende og spennende. Jeg visste at det ville kommet tilbud, men det finnes andre faktorer enn lønn. Jeg har vært her i hele NHL-karrieren min, og det ville vært trist å forlate New York. Det var vanskelig å ikke vurdere andre klubber, selv om alle sier at de ikke gjør det. Jeg er bare et menneske.

I New York er han både en kjendis og en av åtte millioner innbyggere. Det har blitt laget en miniatyrfigur av ham, han har deltatt i reklamer og han er en favoritt blant fansen – men han kan spasere til arenaen. 

– Jeg liker ikke for mye oppmerksomhet, så jeg takket for eksempel nei til å delta på Skavlan. Hvor spennende er det for svenskene å se et intervju med en norsk NHL-spiller når de har hundrevis selv? Jeg liker ikke for mye oppstuss, jeg vil helst ha fred og ro, sier han.

Men på verdens mest berømte arena vet alle hvem han er. ZUUUUUUUUUUUUUUUUUUC! 

Tekst: Risto Pakarinen

(Rangers-fansen trenger ikke å uroe seg: Mats holdt ikke Stanley Cup-ringen på forsiden på ordentlig, så det skal ikke være fare for noen forbannelse.)

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Sist endret: 13 januar, 2016

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk