Slik har street art forandret Bergen
Bergen er på vei til å bli kjent for sin sprelske gatekunst.
De siste 15 årene har byens fasader fått en røff og poetisk oppgradering. Rundt om på alt fra Danmarks plass til Skostredet er vegger og hjørner blitt smykket ut med malerier laget med sprayboks, pensel og sjablong. Bergen har rett og slett fått flere attraksjoner.
«Gatekunsten har blitt en signatur for Bergen», sier Petter Nord, manager for kunstnerkollektivet Bart som samler cirka 20 av Bergens gatekunstnere. Dette miljøet er med på å fargelegge Bergen.
«Vi bringer farge til byen. Det trenger vi i Bergen med sitt grå vær. Nå har vi smykket ut barnehager, kjøpesentre og kontorlandskap.»
Visuell satire
Og Bergens vegger snakker med folk.Kunstnerne fortolker og kommenterer verden rundt seg. Driver satire og stiller spørsmål. En av kunstnerne er AFK som har smykket ut flere gater med sine skarpe visuelle kommentarer. I Skostredet henger kunstverket «Laugh» der en to gubber, en jødisk og en muslimsk, gapskratter over Charlie Hebdo.
«Jeg tar utgangspunkt i aktuelle saker fra nyhetsbilder. Et eksempel er «Laugh», der jeg forsøker å lage en inkluderende tolkning av Hebdo-saken», skriver kunstneren AFK i en epost til Scandinaviantraveler.com.
AFK står for Away From Keyboard. Han vil være anonym fordi han ikke ønsker juridiske problemer. Flere av hans veggmalerier handler om hvordan menneskene plyndrer naturen på bekostning av dyr. Et av maleriene viser en sørgmodig panda som får en tekstmelding fra ei jente. På den kan det kanskje stå «Sorry, verden er ikke stor nok til oss begge».
Men ødelegger ikke den rå kunsten Bergens-idyllen? Nei, mener Barts Petter Nord.
«Innen gatekunsten er respekten for fasader stor. Man rører ikke vernede vegger eller Fløibanen. Kunstnerne går heller inn i miljøet og finner vegger der verket kan bidra til å øke trivselen i området. Det blir som en skulptur som glir inn i området og som gir gaten identitet.»
Og gatekunsten er tatt inn i varmen. Gatekunstnerne som har virket om natten, anses som kunstnere og har nå fått egne vegger der de kan øve seg på. Bergen kommune bevilger også penger til gatekunstprosjekter.
«I Bergen har vi dyrket denne kunstformen. Hvorfor dette har oppstått i Bergen, er vanskelig å si. Det kan ha noe med at vi både har vært et internasjonalt handelssentrum, men også ligger avsondret på den andre siden av fjellet for Oslo. Det har gjort at vi heller har dyrket det nære, slik vi har sett med den musikalske Bergens-bølgen.»
Banksy
En annen viktig årsak til Bergen har blitt Norges gatekunsthovedstad, er at den nå internasjonalt anerkjente – og anonyme – samtidskunstneren Banksy kom til Bergen i år 2000. Marcus Smith Hvidsten skulle åpne nattklubb i Bergen og ville dekorere den. I London hadde han sett Banksys graffiti. Han inviterte derfor Banksy, som da på ingen måter var kjent, til Bergen. I Bergen laget han åtte verk for Hvidsten og kameraten. Men han etterlot seg også flere spor. Bergen kommune spylte vekk de signerte verkene, det var jo ingen som den gang visste at Banksys bilder femten år senere selges for en halv million pund på auksjonshuset Sotherby’s i London. Hvidsten selv solgte for noen år siden en av de gamle sponplatene og tjente en god slump penger.
«Jeg ringte til Banksy og spurte om det var greit. Han sa jeg kunne gjøre hva jeg ville. Han var glad for å bli invitert til Norge tidlig i karrieren sin», sa Marcus Smith Hvidsten i et intervju med TV 2.
Pengene har Hvidsten brukt på å åpne butikken LOT 333, oppkalt etter auksjonsnummeret på det første Banksy-bildet han solgte.
Tegn i tiden
Graffiti kommer fra det italienske ordet graffire, som betyr å risse inn. I antikken så man dem på vegger Pompeii og i Romas katakomber. Dette ifølge leksikonet Den Store Danske. Men graffiti i alle former, har man sett gjennom hele historien, forklarer Petter Nord.
«Graffiti er en form for kommunikasjon. Landstrykerne som reiste rundt i USA på jakt etter mat og jobb, risset inn koder på gjerder og rekkverk. Med tegn fortalte de om at her kunne det være en utrivelig hund eller at det var jobb å få. Fra 1960-tallet ble den en måte der kriminelle markerte domene. Senere har man fått graffitien man kjenner i dag, tekst og bilder som går over hverandre med masse farger, laget med spray.»
Utøverne ser på graffitien, gatekunsten, som en kunstform. Det finnes flere genre.
«Man har graffitien med skrift og motiver. Så er det sjablongkunsten. Det er motiver som er utskåret som brukes som underlag når motivet sprayes på veggen. Den genren oppstod fordi det er har vært forbudt å spraye på vegger. Sjablongene gjør at gatekunstnerne raskt kan smykke ut en vegg.»
Og AFK bruker flere teknikker.
«I begynnelsen brukte jeg ofte skannbare QR-koder, hvor tilskueren kunne hente informasjon og fordype seg i hva som ligger bak. I dag er jeg mer opptatt av at symbolikken skal vises i selve motivet. Jeg forsøker å gjøre symbolikken mer subtil, slik at betrakteren må jobbe mer med å forstå bildet. Stensilene jeg bruker er ofte mer komplekse og jeg mer bevisst på balansen mellom estetikk og budskap.»
Fine art
Med kunstkollektivet Bart har gatekunsten kommet seg inn i galleriene.
«Vi har ønsket å bringe kunstnerne sammen. Det er god næring å samarbeide. Penselkunstnerne trekker ut i gaten og vi blander sjangre og teknikker, og ser hva som kan skje. Mottoet er «Bart bringer gaten inn i varmen og fine art ut i regnet».
Samtidig har gatekunstnerne trukket inn i galleriene.
«Vi har hatt flere veldedighetsauksjoner og har fått inn 800 000 kroner for verker laget av utelukkende av gatekunstnere. De hadde tatt motiver fra gaten, som folk hadde gått forbi, og laget dem på lerret. Folk bød på alt.»
Men det handler likevel om at gatekunsten skapes for folket – av folket.
«Vi har en filosofi om at kunsten skal tilhøre alle, ikke for eliten. Det vi lager på lerret, skal finnes på en vegg tilgjengelig for alle.
Skal du til Bergen, bør du følge med.
«Et av de fineste stedene er Skostredet som har blitt et smeltepunkt med sitt kreative miljø. Men det kan også hende du går forbi gatekunst uten at du legger merke til den. Oppdager du et verk, bør du legge merke til den gjennomtenkte plasseringen og hvordan veggene snakker til hverandre.»
Tekst av Inga Ragnhild Holst