/\

ANNONSE

 Det svenske arkitektfirmaet Kolman Boyes hytteprosjekt på Vega i Nordland. Foto: Åke E Lindman& Kolman Boye Architects
Det svenske arkitektfirmaet Kolman Boyes hytteprosjekt på Vega i Nordland. Foto: Åke E Lindman& Kolman Boye Architects

Livsstil

Slik vil arkitektene at hyttene skal se ut

Når den engelske prinsen skulle på romantisk getaway med den nye kjæresten, valgte han hytteferie i Norge. Det er han ikke alene om. Nordmenn valfarter til fjells, og det bygges flere nye hytter enn noen gang.

– Vi ser en eksplosjon i fjellheimen. Hytter og hyttetomter selges og omsettes i rekordfart, sier partner Bjørn Erik Øye ved Prognosesenteret til Scandinavian Traveler.

Han har undersøkt nordmenns hyttevaner ned til minste detalj og konstaterer at vi bruker hyttene våre mer enn før, og på andre måter. 

Rabothytta av Jarmund/Vigsnæs er oppkalt etter den franske fjellklatreren Charles Rabot. Han likte å utforske Nord-Norge og området rundt Okstindbreen.  Foto: Svein Arne Brygfjeld/DNT

– Gjennomsnittsnordmannen tilbringer 60 dager på hytta, hvert år. Det er ganske mye. Jeg tror det kommer som en følge av økt urbanisering. Dette at vi bor tettere og flere på mindre plass i byen og som reaksjon på travle og alltid påloggede liv. Mange begynner å få nok av dette, og søker til hytta så snart de kan. Helger og ferier. Hytta representerer en befrielse. Der er vi mer sosiale og har tid til å være sammen og gjøre forskjellige aktiviteter, sier Øye.

Større krav til standard på norske hytter

Der den norske hytta tidligere framsto som symbolet på det enkle liv – utedo, smale køyesenger og brun lapskaus på boks, har dagens hyttefolk andre krav. 

 Gammelt møter nytt ved Tungestølen i Luster, like under Jostedalsbreen.  Foto: Snøhetta/DNT

– Det bør ta maks to til tre timer å kjøre bil til hytta, og vi ser at den bør være mer funksjonell enn før. De aller, aller fleste vil ha innlagt vann, dusj og toalett. I en god del år har vi registrert at hyttene har blitt større – og større. Dette henger sammen med generell velstandsøkning og bedre økonomi, sier Øye.  

‘Naturen er en ekstra luksus. Noe sanselig, så målet vårt er å koble arkitekturen på følelser og fascinasjon.’     

Ifølge Prognosesenteres undersøkelser representerer hytta fortsatt et slags «drømmebilde». Den skal se ut som det vi kjenner som en hytte. De fleste velger det som oppleves som trygt og tradisjonelt. Laftetømmer og smårutete vinduer. Samtidig er noe i ferd med å skje.

– Det kommer en ny og yngre generasjon inn på hyttemarkedet nå, som gjerne finansierer kjøpet med utleie på AirBnb. Dette segmentet er arkitektenes drøm. De er åpne for mer moderne uttrykk, mener Øye. 

Når nordmenn får spørsmål om hva slags hytte de ønsker seg, hvis de kunne velge fritt, svarer nesten alle et sted i ensom majestet, privat, enten i skogen eller høyt oppe over tregrensa på fjellet.

– De fleste ender likevel opp på et byggefelt, midt i slalåmbakken. Her er det en viss avstand mellom drøm og virkelighet.

Hytter oppføres i rekordfart, gjerne hundrevis om gangen, med tilhørende smørebod og garasje. Tomtene graves ut etter én og samme lest, «one size fits all».

 Hytta Norderhov, tegnet av Atelier Oslo. Den ligger i Krokskogen med flott utsikt mot Steinsfjorden.  Foto: Lars Petter Pettersen/Atelier Oslo

Denne typen byggefelt for fritidsboliger er en regelrett misforstått utvikling, og direkte skadelig for verdifulle landskapsområder i Norge. Utbyggerne argumenterer for næringsutvikling og kommunene for naturvern, men det som skjer er ikke bærekraftig, mener arkitekt Reiulf Ramstad. De siste årene har kontoret hans, Reiulf Ramstad arkitekter, vunnet en rekke konkurranser om signalarkitektur i storslagen norsk natur, blant annet for Nasjonale Turistveger. Samtidig har de fått mye oppmerksomhet for private hytteprosjekter. Et par i Buskerud og et par som er på gang i den lille vestlandsbygda Røldal.

Reiulf Ramstad Arkitekters prosjekt i Røldal.. Foto: Reiulf Ramstad Arkiekter

– Naustene og seter-stølene står som forløperne til dagens hytter og hytteliv. Det handlet om enkelhet og nøkternhet. Om byens borgerskap som begynte å leie seg inn på enkle rom, for å komme seg ut i naturen. Ikke å fjerne seg fra den, som mange gjør nå til dags, der de sitter på de store hyttene sine. Vi må finne opp det gode tunet og fjellandsbyen på nytt. Konsentrere oss om ett punkt i landskapet, i stedet for full spredning, sier Ramstad

 Rindabotten, tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, er en kantete hytte over flere nivåer i Sogndal.

 

Ny sanselighet i hyttearkitekturen

Sammen med en rekke yngre norske arkitektkontor, som Lie Øyen, Marianne Borge, Pushak, Ly/Erik Langdalen, Lars Hamran, Tuvalu, Atelier Oslo, Stiv Kuling og også svenske Kolman Boye som har gjort et vakkert prosjekt på Vega i Nordland, markerer Reiulf Ramstad arkitekter seg med en ny type hyttearkitektur. Noen kaller det for en «ny rasjonalitet», eller en «ny nordisk humanisme»: Tilbake til fornuften, det nøkterne, enkelte vil si nedstrippede, med fokus på skånsom tilpasning. Bruke færre materialer, bygge mindre enheter, men samtidig leke mer med former og farger. I dette finner vi også interessen for å bygge i trærne. På bitteliten plass, men så tett på skog, villmark, natur og dyreliv som det går an å komme. Snøhetta har nylig designet oppsiktsvekkende 7th Room for Treehotel i Harads, Nord-Sverige, og i Norge er det nå opptil flere aktører som opererer i tretoppene. En i Engerdal, en mellom Risør og Kragerø i Aust Agder, og en på Ringsaker, i Hedmark. Samtlige går med godt belegg.

Mindre er mer. Interiør, Split View Mountain Lodge,  Foto: Søren Harder Nielsen/RRA

Holder vi på å våkne, etter årevis med kvadratmetersyke, oljeboom og ny rikdom?

‘ Du kan sitte inne, og likevel ha følelsen av å være ute’

– Vi må spørre oss om hvorfor vi drar til en hytte, sier Ramstad. Det er jo ikke for å bo. Det kan vi gjøre hjemme. Det er for å komme oss ut i, og nærmere naturen. Naturen er en ekstra luksus. Noe sanselig, så målet vårt er å koble arkitekturen på følelser og fascinasjon. Styrke relasjonen mellom inne og ute, påvirke opplevelser av lys og farger. Vær, vind og temperaturforskjeller. Dette sanselige forsterkes ikke av antall kvadratmetere – snarere tvert imot, sier Ramstad.

Han har oppfordret flere kunder til å bygge mindre hytter og heller utforske hyttas form, vinduer og interiørløsninger for å maksimere selve naturopplevelsen.  –Vi må moderere og minimere oss, oppfordrer han

Det bygges flere nye hytter

I Norge i dag er det over 450 000 hytter, og flere er på vei. Sjekker man annonsesider for hyttesalg, flommer det over av prosjekter på gang, og det aller meste er ferdighytter der nøkkelen står i døra.  Også toneangivende arkitektkontorer er inne i dette markedet. Snøhetta har akkurat inngått et samarbeid med Rindalshytter, mens Jarmund/Vigsnes har tegnet den prefabrikkerte hytta Vy, for Leve Hytter. – Folk som tar turen til fjells, blir bare mer og mer opptatt av nyskapende arkitektur. Det merker vi godt blant våre overnattingsgjester, sier Anne Mari Aamelfot Hjelle, som blant annet har koordineringsansvar for hytter i Den Norske Turistforeningen (DNT).

De siste ti, femten årene har foreningen satset strategisk på fornyelse og oppgradering, og noen steder er turisthyttene og fjellstuene knapt til å kjenne igjen. 

Nærmest urørt. Åkrafjorden Hunting Lodge ved Bjellandsbu ligger i vestheiene i Hordaland. Hytta er bare tilgjengelig til fots eller på hesterygg. Designet av Snøhetta. Foto: James Silverman

– Mye startet med at ærverdige Turtagrø Hotell, vest i Jotunheimen, brant ned, og Jarmund/Vigsnes skapte noe helt oppsiktsvekkende nytt. Så tegnet Helen & Hard arkitekter Preikestolen Fjellstue, med beliggenhet på vei opp mot Prekestolen. Plutselig var de på forsiden av det som var av internasjonale design- og arkitekturtidsskrifter, og da begynte ballen å rulle for alvor. Mange DNT-foreninger ønsker seg en signalhytte, besøkstallene dobles og arkitektkontorene står i kø for å tegne, forteller Aamelfot Hjelle.  

‘ Vi drømmer om hytte over tregrensa, men ender med å bygge midt i slalåmbakken’

Jarmund/Vigsnæs gjorde nye Rabothytta på Hemnes ved Okstindbreen, arkitekt Paal Kahrs tegnet Gullhorgabu i Bergsdalen, KOKO arkitekter har tegnet Skåpet mens Ark Vest står bak Kvitlen og Jonstølen i Ryfylkheiane. Arkitekt Eilif Bjørge har Skålabu på Skåla i Beitostølen mens Stein Halvorsen arkitekter har signert nye Høgevardehytta på Norefjell – med åpning nå i mars. Snøhetta er involvert med et prosjekt på Vettakollen i Oslo, og et sjeldent spektakulært anlegg ved Tungestølen i Luster. Kuber, kanter og geometri, som bryter radikalt med trygghet og tradisjon.

– Vi går ikke inn for å lage hytter med rare og uvante former, men lar byggeriet følge naturen. Robusthet, komfort og kvalitet er viktige stikkord, og vindusflatene er gjerne mye mer generøse enn før. Du kan sitte inne med en god kopp kaffe, og likevel ha følelsen av å være ute, fordi naturen trekkes inn i hytta, sier Aamelfot Hjelle. 

– Hele verden kommer for å se, både på natur og arkitektur.

Tekst: Helle Benedicte Berg

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk