/\

ANNONSE

Ingenting å ha på deg? Med hashtaggen Sharewear kan du låne klær. Foto: Shutterstock
Ingenting å ha på deg? Med hashtaggen Sharewear kan du låne klær. Foto: Shutterstock

Livsstil

Deling er det det nye svarte

Med mobiltelefonen kan du låne og dele klær fra garderobeskap over hele verden.

Dette scenarioet kjenner alle: Du skal på fest. Du har ingenting å ha på deg. Ingenting. Til nå har du hatt to valg. 1) Gå ut å kjøpe noe nytt slik du gjorde forrige helg, 2) La være å gå på festen (ikke et reelt alternativ). Men nå kan du klikke deg inn på hasjtaggen #Sharewear på bildedelingstjenesten Instagram og velge mellom kjoler, dresser, vesker, sko og smykker. Finner du for eksempel en kjole du liker, legger du igjen en kommentar og du kan låne plagget i én uke. I tillegg må du legge ut et bilde av det og merke det med samme hasjtagg, slik at andre kan låne plagget etter deg. Bak hasjtaggen står det statlige byrået Svenska institutet, Visit Sweden, sju av Sveriges fremste designere og motebransjeorganisasjonene.

Dette er democreativity

Sharewear deler klærne under flagget democreativity. Det språklig lekne ordet, er ment å speile de faktorer som gjør at de skandinaviske landene gjør det godt kreativt og økonomisk.

 – Åpenhet, likhet og frihet gir grobunn for kreativitet og det ligger til grunn for at vi lykkes internasjonalt i kreative sektorer som mote, design og musikk, sier avdelingssjef Henrik Selin på Svenska institutet til Scandinavian Traveler. – Men vårt konsum etterlater også økologiske fotavtrykk og med Sharewear ønsker vi å inspirere til en ny måte å forholde oss til klær og mote.

Read more

I Oslo kastet journalist Marte Bratberg seg over hasjtaggen og fikk låne et skjørt fra Filippa K.

 – Jeg så at modell Caroline Winberg i London hadde lagt ut en jakke fra House of Dagmar som hun lånte videre og tenkte at det var et kult konsept. Vi har for mye klær og kaster enorme mengder hvert år, sier Marte Bratberg til Scandinavian Traveler. – Derfor forsøker jeg å bruke mindre, kjøper vintage og ringer gjerne en venninne for å låne en kjole om jeg skal på fest

Delingsøkonomi

Det at enkeltmennesker tilbyr varer og tjenester som bedriftene har vært enerådende om, kalles delingsøkonomi. Det er en sterk forbrukertrend, et paradigmeskifte. Mens den tradisjonelle europeiske økonomien stiger mellom null til frem prosent per år, vokser delingsøkonomien med større kraft. Et anslag fra Europakommisjonen anslår at delingsøkonomien vokser 25 prosent årlig, det vil si at den vil kunne doble seg hvert fjerde år.

– Fenomenet delingsøkonomi er ikke nytt, vi har alltid byttet og utvekslet varer og tjenester med hverandre. Men i dag finnes det globale markedsplasser der ny teknologi og integratorselskaper legger til rette for at vi kan handle direkte med hverandre. På slike nettjenester vil krake finne make, sier professor i tjenesteinnovasjon Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole.

Designerne låner ut klær

Hos Filippa K er bærekraft en del av forretningsmodellen. Sist høst begynte merket å leie ut deler av kolleksjonen fra flere av butikkene under navnet Lease. Kundene kan låne ett plagg for 20 prosent av utsalgsprisen i inntil fire dager.
  
– Filippa Ks visjon er ‘fashion where sustainability is the guide to growth.’ For å være et attraktivt og relevant motevaremerke i framtiden, må vi ta hensyn til planetens forutsetninger og begrensninger, sier kommunikasjonskoordinator Simone Brenemark Molvidson i Filippa K.  
Sharewear-merket. Foto: Sharewear.se

Vil du ha ytterligere supplement til garderoben, kan du leie klær på samme måte som du låner en bok, på Klädoteket i Göteborg.

– Vi leier ut klær med bra kvalitet av merker som verdsetter håndverket bak hvert plagg. I tillegg ønsker vi å være en møteplass der man øker kunnskapen om motekonsum og bærekraft, sier gründer Sara Habte Selassie i Klädoteket.

Hos Klädoteket får du ikke fast fashion, men du kan du låne blant annet klær fra Nudie Jeans og Starry Eyes.

 

 

Hvorfor ikke bare låne kjolen fra Filippa K? Foto: Sharewear.se

Shopper mer

Det er absolutt ingenting som tyder på at butikkene står i fare for å gå konk som følge av at vi deler og leier mer. Hos Statistisk sentralbyrå i Norge går detaljomsetningsindeksen jevnt og trutt oppover. Det totale konsumet øker, sier  Andreassen.

 – Paradokset ligger i at de som kjøper via gjenbruk også vil ønske seg nye ting som supplement til de gamle. Kjøp av brukte ting gir på en måte god samvittighet til å kjøpe noe nytt. Det er som å drikke diett-Cola for å kunne spise mer sjokolade, eller kjøre elbil til jobb og en stor SUV til hytta i helgene.

Globalt kollektiv

Når du omsider har fått tak i et passende antrekk på Instagram til kveldens fest, gjør du som Bratberg: Poster et bilde av deg selv med ditt nye låneplagg og deler det med tagen #sharewear.

 – Jeg bodde tidligere i et kollektiv med jenter og da var klesskapet felles. Som voksen er det ikke slik lenger. Derfor er det kjempefint at vi nå kan dele klær på denne måten.

Derfor bør du kjøpe mindre klær

  • Å lage klær krever mye ressurser, bidrar til store utslipp av klimagasser og de som lager dem risikerer helseskader.
  •  Cirka 40 prosent av alle klær lages i dag av polyester som er en fetter av plasten. Polyester utvinnes av olje (den du henter opp av bakken) og er ofte ikke biologisk nedbrytbar. Folk som produserer klærne risikerer helseskader.  
  •  For å lage en t-skjorte i bomull, trenger du 5 000 liter vann, 134 gram gjødsel, 5 gram pesticider, ½ liter bensin samtidig som du slipper ut et 4,1 kg CO2. Bomullsdyrkerne jobber med helsefarlige kjemikalier.  


Kilder: Usagain.com, Textile Exchange, Fast Fashion

Tekst: Inga Ragnhild Holst

 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk