/\

ANNONSE

Old England’s characteristic iron façade, built in 1899, is a wonderful example of Art Nouveau in Brussels. Photo: Bea Uhart
Old England’s characteristic iron façade, built in 1899, is a wonderful example of Art Nouveau in Brussels. Photo: Bea Uhart

Livsstil

Vakker arkitektur i Brussel

I Brussel finnes det ikke noe eget museum for moderne kunst, men på mange måter er hele byen et eneste stort museum. Her finner du noen av Europas fineste art deco- og art nouveau-bygninger, og mange av dem er åpne for publikum.

Selv om majestetiske Grand Place ikke ligger så langt unna, føles det som om avstanden til middelalderbygningene i sentrum er veldig stor. Ved kanalen ligger Citroën-bygningen, som ble tegnet av Alexis Dumont i 1934. Den moderne funkisbygningen med innslag av art deco stammer fra en tid da det fortsatt var industri i sentrum av Brussel. Den gangen ble Citroën-bygningen brukt som utstillingshall og kontorbygning. Nå er den blitt kjøpt av byen, og det er planer om å gjøre den om til et museum for moderne kunst. 

 Citroën-bygningens fremtid diskuteres forsatt. Foto: Bea Uhart

– Brussel har verdens høyeste tetthet av kunstsamlere, men ikke noe museum for moderne kunst, sier arkitekt Ward Verbakel, som likevel er blant dem som mener at bygningen er svært dårlig egnet til formålet.

Dette er Ward Verbakel

Alder: 35
Bor i: Brussel
Dette gjør han: Arkitekt i sitt eget firma, plusofficearchitects, foreleser ved universitetet i Leuven. Sitter i redaksjonsledelsen for arkitekturtidsskriftet A+ Architecture.

Read more

– Det er ingen vegger å henge kunsten på – hele bygningen er jo laget av glass, sier han. – Vi burde heller gjøre den til et samlingssted for kreativ virksomhet. I Brussel er det få steder der man kan utfolde seg kreativt.

I sin tilnærming til arkitektur er Verbakel, spesielt opptatt av måten folk beveger seg og fungerer i byen på. Han vendte tilbake til Brussel i 2006, etter flere år med studier og jobb ved Columbia University i USA. Da klimaet for nye ideer og unge arkitekter begynte å bli bedre i Belgia, ville Verbakel gjerne bli en del av det.

Vi forflytter oss nærmere sentrum av byen for å stifte bekjentskap med en arkitekt som virkelig satte sitt preg på byen: Victor Horta. Horta bodde i Brussel og var en av de fremste representantene for art nouveau. Stilen hans utviklet seg med årene i retning av art deco: Organiske former ble geometriske, bølgende linjer ble rette.

Hortas senter for de skjønne kunster – eller Bozar, som det kalles – stod ferdig i 1928 og representerer art deco-perioden hans. Vi velger inngangen fra Rue Ravenstein, men det finnes flere andre også – noe som kjennetegner Hortas bygninger.

Verbakel forteller om hvordan Horta gikk bort fra det etablerte mønsteret og plasserte rommene på nye måter. Hensikten var å gjøre det enklere for folk å bevege seg, og å ta hensyn til hvordan lyset strømmer inn i bygningen. På den måten markerer Horta begynnelsen på modernismen. 

Galerie Ravenstein. Foto: Bea Uhart

Brussel har et stort antall art nouveau- og art deco-bygninger. Hvorfor? Ganske enkelt fordi folk hadde råd til det, og fordi Belgias økonomiske blomstring tiltrakk seg kreative sjeler fra hele Europa.

Fakta

Art Nouveau

I Norge går stilen oftest under navnet jugendstil, men i Belgia kalles den art nouveau.Stilen går igjen i arkitektur, design og grafikk fra omkring 1890 til 1920. Belgia var et av de viktigste landene for fremveksten av art nouveau. Som navnet antyder, ble stilen oppfattet som et brudd med det tradisjonelle formspråket. Den var inspirert av naturlige former som blomster og planter. 

Art Deco

Denne stilen oppstod etter første verdenskrig, og populariteten dalte mot slutten av 1940-tallet. Art deco vokste frem i en tid med rask industrialisering, og i motsetning til forgjengeren – art nouveau – omfavnet den teknologien. Stilen kjennetegnes av symmetri, geometriske former og rik ornamentering. 

Read more

– Brussel ble et sentrum for vitenskap og kunst. Folk som Einstein og Chagall oppholdt seg her, forteller Verbakel.

Borgerklassen investerte i hus i den nye stilen, og disse husene pryder fortsatt Brussels gater, mer eller mindre intakte. De aller fleste er ikke museer, men boliger for vanlige folk, og kanskje en og annen eurokrat.

I bydelene Ixelles og Saint-Gilles finner du noen av de mest storslåtte bygningene.

I Saint-Gilles besøker vi Hôtel Hannon, som til tross for navnet ikke er et hotell. Da det ble tegnet av arkitekten Jules Brunfaut i 1904, var det som bolig for Eduoard Hannon, som var ingeniør og amatørfotograf. Derfor passer det godt at bygningen i dag inneholder et fotomuseum.

De store vinduene med bølgende ornamenter er typiske for perioden, men Verbakel forteller at art nouveau-arkitektene ikke brukte rene, sluttede sirkler. I stedet endrer kurvene retning midt i bevegelsen. Denne effekten kalles «whiplash», siden linjen minner om formen på en pisk. Art nouveau hentet også inspirasjon fra planteriket.

– Bygningen minner om et tre som har vokst opp fra bakken, sier Verbakel og peker på den avrundede formen på grunnmuren.

Hôtel Hannon er åpent for publikum. Det samme gjelder Hortas eget hus, som ligger et steinkast herfra. Hvis man virkelig vil forstå art nouveau, er det viktig at man ikke bare ser på fasaden, for hele bygningen er et kunstverk. Arkitektene tegnet interiøret selv, eller de samarbeidet med møbeldesignere, teppemakere og andre fagfolk.

 

 Egyptisk arkitektur har inspirert Villa Empain. Foto: Bea Uhart

Villa Empain er en av mange imponerende villaer langs Avenue Franklin Roosevelt. Mange av dem er ambassader, men Villa Empain eies i dag av familien Boghossian og er et museum for samtidskunst. Huset ble tegnet av den sveitsiske arkitekten Michel Polak og stod ferdig i 1930. Art deco-entusiaster bør ikke gå glipp av denne perlen.

– I art deco abstraheres rene former, forklarer Verbakel og peker på palmebladene i borden langs taket – et typisk eksempel på den store interessen for oldtidens Egypt som også preget perioden.

 Palais Stoclet står på Unescos verdensarvsliste. Foto: Bea Uhart

Vi avslutter rundturen vår med et besøk i Palais Stoclet. Her oppdager vi at Østerrikes vakreste art nouveau-bygning interessant nok ligger i Brussel. I det minste var arkitekten, Josef Hoffman, fra Østerrike. Bygningens rektangulære former og asymmetri brøt delvis med datidens stil og la grunnlaget for både art deco og modernisme. Inne er veggene dekorert med mosaikk av Gustav Klimt. Dessverre er ikke bygningen åpen for publikum. Den eies fortsatt av familien Stoclet, som bare låner den ut ved spesielle anledninger, for eksempel ved presidentbesøk. Verbakel drømmer om å få ta en titt på innsiden – han har trukket i tråder og forhørt seg om mulighetene. Ennå har han ikke lyktes, men bygningen er imponerende fra fortauet også. 

Tekst: Marit Fahlander 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk