/\

ANNONSE

Læsø i Danmark.
Læsø i Danmark.

Foto: Foto: Linn Bergbrant

Livsstil

Det hvite gullet på Læsø

På den lille øya Læsø i Danmark fremstiller de havsalt med eldgamle metoder. Det eksklusive hvite gullet spiller hovedrollen overalt her, både på restaurantene og i en gammel kirke.

Det ser ut som snø. En trillebår er fullastet med noe hvitt og kunne like gjerne stått utenfor en hytte på fjellet om vinteren. I stedet er trillebåren omgitt av frodige trær og grønne enger. Haugen med saltkrystaller er så blendende hvit at det gjør vondt å se på den.

Saltmester Poul Christiansen viser vei inn på saltverket. Luften er fuktig, og det ryker fra et varmt saltbasseng. Under bassenget skjuler det seg en enorm vedovn. Hele lokalet er innhyllet i tåke.

Saltmester Poul Christiansen flyttet til Læsø for 39 år siden og har aldri angret. Han synes saltet smaker best på en skive dansk rugbrød med smør, potetskiver, majones, purre og pepper. – Kombinasjonen av salt og majones! Mat for guder, sier han.

Læsø Saltsyderi, som saltverket heter, fremstiller de havsalt for hånd. Den eneste råvaren som trengs, er saltvann fra Kattegat. Tre ganger i uken henter de nytt vann fra de gamle brønnene. Vannet kokes deretter i store panner over åpen ild, akkurat slik de produserte salt i middelalderen.

– På den tiden var salt livsviktig. Det ble brukt til å konservere alt fra sild til svinekjøtt og grønnsaker. Hvis du koker grønnsaker og deretter konserverer dem i salt, kan de holde seg i flere år, sier Poul Christiansen til Scandinavian Traveler.

Læsø var viden kjent for sin fremgangsrike saltproduksjon, som ble drevet av en gruppe munker. Men mot slutten av 1600-tallet hadde de hogd ned alle trærne på øya for å skaffe ved til å varme opp saltpannene. Uten trær fikk vinden fritt spillerom over øya og blåste store mengder sand omkring. Til slutt måtte saltproduksjonen forbys, og hele virksomheten gikk i glemmeboken.

For 25 år siden kom så en gruppe arkeologer til øya for å lete etter rester av det tidligere saltverket. Det tok ikke lang tid før de fant både øser og metallpanner. Christiansen, som er svært historieinteressert, var med fra første spadetak. Han har siden blitt værende på øya for å bygge opp igjen virksomheten etter gammel modell.

– Vi varmer opp vannet til rett under kokepunktet, cirka 80 °C. Deretter lar vi det koke til blandingen er tilstrekkelig konsentrert. Når vannet inneholder 26 % salt, begynner de første krystallene å dannes på overflaten. De flyter inntil de blir store og tunge. Da synker de ned til bunnen og gir plass til nye krystaller. Det er en langsom prosess. Det tar et helt døgn, sier Christiansen.

Bassengene er laget av metall, akkurat som i gamle dager. Når saltet er høstet, tørkes det i tradisjonelle pilkurver. De bruker fortsatt ved til å varme opp vannet, men i dag plantes det ny skog etter hvert som gamle trær felles.

Vannet i saltbassenget er oransjefarget. Det ser skittent ut, men faktisk er det helt motsatt. Det er så rent som det går an å bli. Havsaltet som høstes her, er blendende hvitt. Cirka 5 % av saltet består av naturlige mineraler og sporstoffer, for eksempel kalk, selen, kobber og jod – og det er disse mineralene som gir vannet den oransje fargen.

Christiansen beskriver saltverket som et levende museum som hvert år tiltrekker seg rundt 70 000 besøkende. Han oppfordrer oss til å ta hver vår klype salt fra en av kurvene. Med intens konsentrasjon holder han hånden opp mot øret og knuser saltet mellom fingrene.

– Hør! Godt salt skal sprake som ild, sier han.

Produksjonen på Læsø utgjør bare rundt 70 tonn i året – omtrent to lastebillass. Christiansen forklarer at de bare selger til restauranter og privatpersoner i Danmark, Sverige og Norge, akkurat som i middelalderen.

I bygningen ved siden av er det nok et saltvannsbasseng. Her har prosessen kommet litt lenger, og du kan tydelig se at krystallene flyter rundt på overflaten. Det ser ut som glitter. Poul Christiansen tar en sil og fanger opp de første sprø krystallene

– Saltet må ikke smake bittert eller metallisk. Det skal smake salt, sommer og hav, forklarer han.

I dag er det tolv ansatte ved Læsø Saltsyderi. Samarbeid med andre lokale bedrifter er avgjørende. Samarbeidspartnerne omfatter en som produserer sjampo med salt som hovedingrediens, en som lager ansiktsskrubb av tang og Læsø-salt, og en som lager saltkar av keramikk.

– Det er massevis av turister her om sommeren, men om vinteren går Læsø i dvale. Vi prøver hele tiden å finne måter vi kan endre det på. Hvis det ikke er nok arbeid året rundt, flytter ungdommen bort fra øya, og det vil vi ikke, sier han.

Det var også slik ideen om et salt-spa oppstod. I Vesterø har en gammel, nedlagt kirke blitt bygd om til et kurbad som tilbyr en rekke ulike saltvannsbehandlinger. Når vi har vinket farvel til Poul Christiansen, sykler vi de 15 kilometerne til Vesterø. Underveis passerer vi enger og skogspartier. Siden en tredjedel av øya er naturreservat, kryr det ikke akkurat av kafeer her. Men pussig nok er det smart å ta med seg kontanter, siden det står små salgsboder utenfor nesten alle hus. Noen selger brukt porselen og kjøkkenutstyr. Andre tilbyr mat, for eksempel sjalottløk, egg og sopp.

Den hvite steinkirken vi skal til, er synlig på lang avstand. Jenta bak skranken forteller oss at flere av bassengene inneholder mineralrikt vann fra saltverket. I ett av dem er saltinnholdet 30 %, akkurat som i Dødehavet, og vi flyter som korker. Vannet er ravfarget, og saltet svir litt mot huden. Behandlingen sies å skulle lindre psoriasis.

Etter badet gnir vi oss inn med saltskrubb og tar dampbadstue. Et eldre par svømmer rundt i det minst salte bassenget iført dykkermaske. De forteller at de tester utstyret før en reise til Middelhavet. Ute fører en stige opp til en takterrasse med panoramautsikt. Herfra kan du se både sandstranden og Kattegat.

Christiansen er glad for at han og kollegaene har klart å blåse nytt liv i saltverket.

– Når man bor på en øy, må man hjelpe hverandre. Saltet er vårt hvite gull, avslutter han.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk