/\

ANNONSE

Mange av oss føler oss bedre når vi gjør godt. Foto: Shutterstock
Mange av oss føler oss bedre når vi gjør godt. Foto: Shutterstock

Livsstil

Gi og bli glad

Det er bedre å gi enn å få. Forskningen slår fast at vi føler oss bra og får bedre helse når vi gir.

I Indiana, USA, var det en gang en gammel mann som het Glenn. På et møte i menigheten ble han spurt om sin religion. Han svarte:

– Når jeg gjør godt, føler jeg meg bra. Når jeg gjør noe dårlig, føler jeg meg dårlig, det er min religion.

Glenns visdomsord ville neppe ha blitt kjent utenfor Indiana om ikke Abraham Lincoln hadde hørt ham. Senere gjentok han Glenns ord da han beskrev sitt eget moralske kompass.

Altruisme er ikke noe gammelt begrep. Ordet som sådan fantes ikke før 1851. Den franske filosofen Auguste Comte skapte det ut fra det latinske ordet alteri, «andre». Men handlingen å gi strekker seg muligens helt tilbake til tidenes morgen. «Når jeg gjør godt, føler jeg meg bra», er noe de fleste kan skrive under på.
 

‘Når jeg gjør godt, føler jeg meg bra. Når jeg gjør noe dårlig, føler jeg meg dårlig. Det er min religion.’

En god gjerning gjør at vi føler oss bedre. Et takknemlig smil når du har hjulpet en annen å løfte en barnevogn av et tog, eller takken i øynene til en tigger når noen mynter faller ned i bunnen av papirkoppen, får deg til å føle du er et godt menneske.

Og de fleste vil gjerne være gode mennesker. Det er definisjonen av «god» som varierer.

Det er den varme, lune følelsen vi får etter å ha gjort gode gjerninger – gitt av tid eller penger – som får mange av oss til i det hele tatt å gjøre det. På slutten av 1980-tallet innførte økonomen James Andreoni begrepet «warm glow» for den største belønningen en giver får: tilfredsstillelsen av å vite at hun har gjort noe godt. 

Viser hvor gode vi er

Ifølge økonomene Amihai Glazer og Kai Konrad har de også andre motiver, de som gir til en god sak. De vil også at andre skal se hvor gode de er. Bill Harbaugh (også en økonom) fra University of Oregon, merket seg følgende i sin tekst i American Economic Review i 1998: Hvis navnene på donorer offentliggjøres og det finnes bestemte nivåer en donor kan nå, vil de fleste donasjoner matche minimumsbeløpet for en gitt sponsorkategori. 

Så vi gjør gode ting fordi det gir en god følelse – men vi har heller ikke noe imot at andre vet hvor gode vi er. Det er ikke urimelig.

Men selv om de økonomiske modellene gir mening rent intuitivt, er ikke økonomi noen eksakt vitenskap. Likevel vet vi at det er visse deler av hjernen som lyser opp når vi gjør gode gjerninger. Vi vet at det å hjelpe andre reduserer stress hos oss selv, og man kan måle de fysiologiske endringene i vår stressede kropp.

– Det å gi justerer hjernesystemet på samme måte som når vi får noe, sier professor i psykologi og nevrovitenskap Scott Huettel ved Duke University til ABC News.

– De områdene av hjernen som vi vet at håndterer motivasjon, viser økt aktivering når folk gir.

Hans egen studie viste at posterior superior temporal cortex (pSTC) blir sterkt aktivert når folks altruismenivå stiger. pSTC ligger bak i hjernen og fokuserer på å oppfatte andres intensjoner og handlinger. Dette var noe våre forfedre huleboerne brukte til å reagere på en fare.

 

Godhetens kjemi

Å være hyggelig mot andre frigir også flere lykkekjemikalier i kroppen, ifølge Stephen G. Post, leder for Center for Medical Humanities, Compassionate Care and Bioethics ved New Yorks Stony Brook University.

Lukt deg glad

Lykke er smittsomt på alle måter. Det samme kan man si om lukt. En fersk nederlandsk studie viste at når kvinner luktet på skjorter som glade menn hadde svettet i, uttrykte de også glede.

– Å bli eksponert for svette produsert av en lykkelig person gjør at den som lukter blir smittet av følelsen, sier forsker i psykologi Gün Semin ved Utrecht University.

Read more

Dopamin er et av stoffene som utløses. Videre lager kroppen endorfiner som gir folk en lykkerus, og oxytocin, som er forbundet med ro og velvære. Oxytocin formidler en pleie- og reparererespons, motmiddelet til «kamp-fluktresponsen» som skapes av stressituasjoner.

På sin side fører behovet for dopamin til at folk vil gjøre den samme tingen om igjen.

– Veldedighet kan aktivere de samme glede- og belønningssentrene (dopaminsentrene) i hjernen som er svært nært forbundet med vanedannelse, sa Harbaugh til New York Times.

– Dette tyder på at det kan være mulig å fremme samme slags vaner i forbindelse med veldedige gaver som med andre slags vaner.

I en studie som Jorge Moll ledet ved National Institute of Health i 2006 ble 19 kvinner bedt om å tenke på en situasjon hvor de fikk en pengesum og skulle velge mellom å beholde den eller gi den til et godt formål. Det området av hjernen som ble aktivert når de frivillige valgte å gi bort (de tenkte) pengene, er det samme området som reagerer på mat og sex.
 

Medfødt altruisme 

For ti år siden var resultatene revolusjonerende, for konklusjonen syntes å være at altruisme – det å hjelpe andre og gjøre gode gjerninger – var innebygd i hjernen.

Harvard-forskeren Marc Hauser fortalte Washington Post at «folk over hele verden bearbeider moralske spørsmål på samme vis.

– Dette tyder på at moralsk tenkning er innebygget i menneskehjernen og ikke et produkt av kultur. Det kan være greit å tenke på moral i samme baner som språk, at de grunnleggende funksjonene er fastkoplet.

Det kan være nok å iaktta andre for å utløse den varme følelsen av «oppstemthet» som det å være god gir. I 2010 ledet psykologiforskeren Simone Schnall fra University of Cambridge en studie der frivillige Simone Schnall er leder for Cambridge Embodied Cognition and Emotion Laboratoryfikk se tre TV-klipp: ett oppløftende, ett nøytralt og ett morsomt. Etterpå fortalte den vitenskapelige assistenten dem at hun hadde dataproblemer og at de kunne gå – men hun spurte også om de kunne hjelpe henne ved å fylle ut enda et skjema, selv om det var litt kjedelig.

Hva skjedde?

De deltakerne som hadde sett det oppløftende TV-klippet, brukte nesten dobbelt så lang tid på å hjelpe assistenten som de deltakerne som så de andre klippene.

Og en australsk studie fra 2008 viste at ansatte som fikk gi 50 dollar til veldedighet på vegne av sitt firma, uttrykte større glede og mer tilfredshet med jobben sin enn de som mottok pengene som gave til seg selv. I en oppfølgingsstudie viste det seg at prososiale bonus-team – team der medlemmene fikk penger til å kjøpe noe for en kollega – fungerte bedre enn team der de fikk personlige bonuser.

Som Shakespeare sier det i The Merchant of Venice:

«Det lyset som vi ser, brenner i min sal.

Så langt det lille lyset kaster sine stråler!

Slik skinner en god gjerning i en ond verden.»

Tekst: Risto Pakarinen

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk