/\

ANNONSE

Bestill reise

Polarpirsen. Foto: Magnus Glans
Polarpirsen. Foto: Magnus Glans

Livsstil

Historien om Polarprisen

Det burde vel la seg gjøre å innstifte en prestisjefylt musikkseremoni i landet som ga oss ABBA og Nobelprisene? Det mente i hvert fall Stikkan Anderson da han opprettet den svenske musikkprisen Polarprisen for 25 år siden.

Man skulle kanskje tro at et av karrierehøydepunktene (hittil) til produsent Quincy Jones var å dirigere den stjernespekkede supergruppen som sang We Are the World i 1984. Eller kanskje samarbeidet med Frank Sinatra, Count Basie eller Ray Charles. Han spilte også med Miles Davis og jammet med Sammy Davis Jr. Og så produserte han platen Thriller med Michael Jackson.

Ti år etter We Are the World var Jones på en fest i Stockholm. Han spiste pølse, selv om han nettopp hadde kommet fra en overdådig middag på Grand Hotel. Festen fant sted i en villa i den fine Stockholm-bydelen Djurgården, og verten Stig «Stikkan» Anderson tasset rundt i ullsokker.

Anderson og Jones var gamle venner. De hadde nettopp vært på gallamiddagen i forbindelse med Polarprisutdelingen, og nå var de hjemme hos Anderson. Jones hadde fått Polarprisen, og han sa senere at det var «et av høydepunktene i livet mitt».

2016 Polarprisvinner Cecilia Bartoli. Foto: Polar Music Prize

 år fyller Andersons Polarpris 25 år. På en konsert og seremoni i Stockholms konserthus i juni skal man gjøre ære på årets vinnere, den svenske produsenten og låtskriveren Max Martin og den italienske mezzosopranoen Cecilia Bartoli. Den påkostede gallamiddagen finner nok en gang sted i Stockholms Grand Hotel. Og nok en gang blir det pølser i brød, for det var slik Anderson, som gikk bort i 1997, ville ønsket det.

Stikkan Anderson skrev over tusen sangtekster, blant annet Mamma Mia, Honey, Honey, Dancing Queen og Waterloo, sangen som ga ABBA, bandet han grunnla og var manager for, sitt internasjonale gjennombrudd i Melodi Grand Prix 1974. 

Han etablerte plateselskapet Polar Music og foretok en rekke gode investeringer som fikk finansavisene til å omtale plateselskapet hans som det «mest lønnsomme selskapet i Sverige».

Etter å ha solgt selskapet i 1989 for SEK 189 millioner, tilsvarende €31 millioner i 2016, bestemte Anderson seg for å opprette en internasjonal musikkpris som ville skaffe oppmerksomhet til Sverige og Stockholm, på samme måte som den svenske hovedstaden var midtpunkt hvert år når Nobelprisene ble delt ut.

Sverige var tross alt allerede kjent for sin musikkeksport, mye på grunn av ABBA.

– Stikkan syntes det var interessant at det ikke var noen Nobelpris for musikk, sa Marie Ledin, Andersons datter og administrerende direktør for Polarprisen.

Anderson kontaktet Nobelstiftelsen, som administrerer Nobelprisene, for å se om han kunne få i stand en Nobelpris for musikk ved å donere penger. 

Polarprisen er Stig "Stikkan" Andersons visjon. Foto: Polar Music Prize

Nobelprisen i økonomi hadde blitt etablert i 1968, da Sveriges Riksbank donerte penger for å markere sin 300-årsdag (Nobelprisen i økonomi heter egentlig Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel).

Representantene for Nobelstiftelsen avviste høflig Andersons tilbud, men han ga ikke opp for det. Han måtte bare gjøre det selv. Null problem.

Han dannet en stiftelse og donerte penger til Kungliga Musikaliska Akademien, slik at vinnerne kunne få 1 million svenske kroner.

– Han planla i detalj hvordan alt skulle gjøres. Han skrev til og med at prisseremonien skulle holdes 18. mai, på Eriks navnedag. Jeg tror han gjorde det ikke bare fordi han selv het Stig Erik, men også fordi St. Erik er Stockholms skytshelgen, sier Ledin. – Men vi har faktisk aldri holdt seremonien i mai, legger han til.

Anderson hadde store planer

Hele byen skulle være vertskap for en festival, en feiring av musikk med glamour og stjerner. Han ville også at det skulle være en svensk begivenhet som var avslappet og jordnær, men som også involverte den svenske kongen.

– For Stikkan var det viktig at kongen var involvert. Kongen er svært glad i musikk, og de to hadde et godt forhold. Kongen forstod også viktigheten av å ha en internasjonal musikkpris med utgangspunkt i Sverige, sier Ledin.

Men like viktig var det for Stikkan å ha en real fest. Med pølser og en «snapsvisa» før middagen. Også i dag synger man en snapsvisa ved middagsbordet, som også alltid har elementer av tradisjonell svensk mat.

– Før gikk det mye i sild, men i år skal vi ha Västerbottenpaj, forteller Ledin. Västerbottenpaj er en quiche laget med sterk, svensk ost. 

- Far er alltid med meg, sier administrerende direktør Marie Ledin, Andersons datter. Foto: Helén Karlsson

Den første polarprisvinneren var Paul McCartney i 1992. – Det var et åpenbart valg, mener Ledin. McCartney er en av få vinnere som ikke selv mottok prisen på seremonien i Stockholm. Men det er sikkert fordi det var den første utdelingen, og rutinene var ikke helt på plass. Heller ikke prestisjen.

– Det er en så stor ære at det til og med gjør inntrykk på viktigperer som meg, sa McCartney senere.

Og hvem ville vel ikke bli glad for å være i selskap med eks-beatelen og andre musikere som Paul Simon, Bob Dylan, Yo-Yo Ma, Patti Smith, Björk, Led Zeppelin, Stevie Wonder og Joni Mitchell? Ifølge Ledin kjenner også vinnerne et slags slektskap.

– Jeg vet at Elton John og Mstislav Rostropovitsj (som begge vant i 1995) holdt kontakten til den russiske cellisten døde. Bruce Springsteen og avdøde Eric Ericson gikk også godt sammen, og Renée Fleming holder kontakten med Pink Floyd-medlemmene. Patti Smith og Kronos Quartet har til og med spilt sammen, forteller Ledin. 

I dag er listen over vinnere en imponerende «hvem er hvem i musikken», og ikke bare populærmusikken. Anderson spesifiserte at prisen skulle deles ut hvert år – om mulig – «for betydelig innsats innen musikk og/eller musikkaktivitet eller for innsats som er av stor potensiell betydning for musikk eller musikkaktivitet, og den skal kunne henvises til alle felt innen eller tett knyttet til musikk.»

– Det er en av verdens mest prestisjetunge musikkpriser, og den er svært viktig for meg, sa Peter Gabriel, som vant i 2009.

Det er ikke lett å skape en ny tradisjon. Det er ikke gjort over natten, og derfor har det tatt prisen et kvart århundre å bli musikkens svar på Nobelprisen.

– I starten måtte vi forklare artistene og managerne hva dette var for en pris. Det trenger vi ikke å gjøre i dag. Og med Max Martin har vi nådd en ny generasjon av artister, sier Ledin.

I 2008 trakk Kungliga Musikaliska Akademien sin medvirkning, og siden da har Polarprisen vært en uavhengig organisasjon. Ledin er administrerende direktør, og broren Anders Anderson sitter i styret, er blant de 12 personene i valgkomiteen og er også leder av investeringskomiteen.

Nylig fikk Anderson og Ledin inn en tredje generasjon da Maries (og den svenske popstjernen Tomas Ledins) sønn John sluttet seg til organisasjonen som prosjektleder i et rådgivende utvalg som arbeider for å styrke prisens profil i utlandet.

– Når vi kunngjør vinnerne, dekkes saken av New York Times, men det blir ikke slått opp stort, sier Ledin. – Vi er godt kjent i det klassiske miljøet, og vi ser en topp i mediedekningen hver gang vi har vinnere fra nye land. Da den venezualanske dirigenten, komponisten og økonomen José Antonio Abreu vant, hadde vi journalister fra Venezuela på besøk i Stockholm.

De 42 millioner svenske kronene som Stikkan Anderson opprinnelig donerte, varer ikke evig uten smarte investeringer. Ledin og de andre må finne sponsorer, donatorer og andre partnere. Ikke bare for å kunne fortsette tradisjonen, men også for å styrke profilen.

I år har polarprisorganisasjonen inngått samarbeid med H&M, og den svenske klesgiganten skal selge polarpris-T-skjorter i flaggskipbutikkene i Sverige. T-skjorten er designet av Mary McCartney, datteren til Paul McCartney. 

Akkurat nå er det en person i verden som synger en sang av Max Martin. Foto: Axel Öberg / Polar Music Prize

Årets seremoni med Martin og Bartoli skal så klart inneholde en hyllest til musikken deres, fremført av noen av Sveriges største stjerner, slik Stikkan ville ønsket det. Bortsett fra én ting. Marie har flyttet festen til før middagen, dagen før seremonien.

– Det er uhøytidelig og gir alle en mulighet til å bli kjent. Det blir musikk og hyggelige møter. I fjor møtte Evelyn Glennie sin gamle musikklærer på festen. Det er mange følelser, og det er jo det musikk handler om, sier Ledin.

Festen før seremonien hjelper alle, spesielt vinnerne, med å slappe av og hygge seg. – Alle er nervøse for å møte kongen. Men det er det ingen grunn til, og vi forteller alltid hva de skal og ikke skal gjøre, sier Ledin. – Vinnerne får vanligvis ikke vite nøyaktig hva som skal skje under konserten, bare at det skal være en hyllest til dem. Paul Simon sa han var for gammel for overraskelser, så han fikk vite hva som skulle skje.

Da musikken startet i konserthuset i 2012, og dette årets vinner av Eurovision Song Contest, Loreen, sang sin versjon av Simons hit Bridge Over Trouble Water fra 1970, lukket han øynene, tok hånden til kona og klemte den. Vi tør tippe at dette var nok et høydepunkt.

Tekst. Risto Pakarinen 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk