/\

ANNONSE

​Humans of Oslo ble startet av Qureshi i 2012. Photo: Gry Traaen
​Humans of Oslo ble startet av Qureshi i 2012. Photo: Gry Traaen

Livsstil

Humans of Oslo gir byen et ansikt

En kvinne fra Glasgow viser Oslo-folk hvem de er.

Etter at nettstedet Humans of New York ble startet i 2010 har «Humans of...» blitt et globalt fenomen. Korte historier om folk på gaten gir et menneskelig ansikt til de utallige menneskene som holder byen i gang.

Humans of Oslo ble startet av Iffit Qureshi i 2012 og er et av dem som vokser raskest.

Iffit Qureshi

Alder: 48
Jobb: Fotojournalist og foredragsholder
Født: Glasgow, Skottland
Bor: Oslo

Read more

Qureshi er fra Glasgow, Skottland, der hun er født og oppvokst i en pakistansk familie. Der lærte hun tidlig om rasisme og å være «den andre».

– Jeg ble mobbet på skolen på grunn av hudfargen, sier Iffit Qureshi. – Jeg husker hvordan det var da folk kjeftet på mor på gaten fordi hun gikk i andre slags klær.
 

Flyttet til Oslo

Da Qureshi var 19 år og bestemte seg for å flytte til Oslo, slapp hun bort fra rollen som familiens hovedforsørger. Hun fikk muligheten til å konsentrere seg om seg selv og sin fremtid. Men hun ble også klar over det ubehagelig faktum at rasisme finnes overalt, også i de mest moderne samfunn.

Foto: Gry Traaen

– Jeg jobbet ved siden av studiene for å kunne forsørge meg selv og sende penger hjem til mor og far. Men etter 11. september 2001 ble folk så opptatt av etniske minoriteter at jeg begynte å grave dypere og stille det store spørsmålet: Er vi [muslimer] virkelig så fæle, sier Qureshi.

Qureshi var allerede med i den antirasistiske bevegelsen i Norge. Nå begynte hun å skrive for landsdekkende aviser og ble en viktig røst i debatten om rasisme i samfunnet.

– Det var viktig for meg å kunne uttrykke meg. Iblant provoserte jeg, men det at jeg fikk sagt mitt om tidens brennaktuelle saker hjalp meg å finne min røst og min retning, sier hun.

Utøya

 Angrepene på Oslo og Utøya 22. juli 2011 ble et vendepunkt for Qureshi, som kom til Oslo sentrum ti minutter etter eksplosjonen. Som mor til en 16 år gammel gutt fryktet hun for hans sikkerhet og begynte å lete etter svar på hvorfor slikt skjedde i denne byen og dette landet hun var blitt glad i. 

– Det gikk et helt år uten at jeg klarte å skrive, sier hun. – Avisene ba stadig vekk om mine kommentarer, men jeg hadde ingenting å si som kunne trøste noen. Det føltes som om jeg alt hadde sagt det som måtte sies: hjemlige terrorister, indre trusler og nasjonal ekstremisme var en like stor trussel mot samfunnet som krefter utenfra. Så jeg tidde, fulgte saken og begynte å tenke på en ny måte.

«Det er ingen som ber om å få fotografere meg»

«Du vil ta bilde av meg. Så fint. Jeg er 88 år, vet du, og ingen ber om å få ta bilde av meg. Jeg er jo blitt eldre, men inni meg er jeg den samme. Jeg prøver å bevare optimismen. Grunnregelen er denne: Livet er det du gjør det til. Den første mannen min var fæl mot meg, så jeg skilte meg fra ham. Jeg var 46 år, og jeg var bestemt på aldri å gifte meg igjen, men min andre mann gjorde mye for å overtale meg, og også for å få meg til å stole på ham. Han var så kjærlig. Dessverre døde han for 39 år siden, og jeg bestemte meg for ikke å gifte meg flere ganger. Men det betyr ikke at jeg ikke ble spurt. Mange menn spurte.»

Read more

Qureshi ville gjøre noe for å åpne folks øyne for tanken om at mangfold slett ikke er så verst. Det er ikke farlig eller truende, men snarere noe vi bør være åpen for. Over et år etter angrepene viste en venn henne Humans of New York, og hun ble snart klar over at dette var den plattformen hun hadde vært på utkikk etter.  

– Det var en annen måte å få frem folks historier på, via bilder og deres egne ord, sier Qureshi. – Jeg kunne nøye meg med å være formidler, og så polarisert som media var, ble dette et nytt bidrag til debatten.

Drivkraft

Qureshi syntes at folk hadde lett for å gi andre merkelapper og sette dem i bås. Derfor bestemte hun seg for ikke å nevne etnisitet, religion, politisk farge eller seksuell legning.

– Veldig mange av oss, også jeg, går rundt og trekker forhastede slutninger om mennesker vi ser på gaten. Vi deler dem inn i grupper, sier Qureshi. – Når man ikke sier noe om ytre ting, kan folk selv avsløre – eller unnlate å avsløre – det de måtte ønske. Da får du se mennesket i stedet for en ideologi.

– Oslo har ord på seg som et kaldt og uhøflig sted. Gjennom Humans of Oslo har folk oppdaget at byen faktisk er full av varme, interessante mennesker og at den er mye mer mangfoldig enn de var klar over.

Selv innfødte Oslo-folk blir overrasket over det som medborgere forteller. Det har allerede vært holdt sju Humans of Oslo-utstillinger i Norge.

– Folk sier at siden får dem til å se Oslo i et helt nytt lys, sier Qureshi. – Folk har sagt: «Du gjør meg plutselig glad i byen min. Jeg blir stolt av å være fra Oslo.»

Mange av leserne hennes sitter i timevis og leser om sine medmennesker om kveldene, når de ikke får sove, og følelsene settes i sving utover nattetimene.

– De forteller meg at de har fått tilbake troen på menneskeheten etter å ha lest og sett på bildene, sier hun.

Fotos: Gry Traaen

Qureshi føler at Humans of Oslo er et viktig talerør for byen, og hun har tenkt å fortsette med den.

– Jeg føler et stort ansvar for adoptivbyen min, spesielt etter det som skjedde 22. juli. Oslo er en liten by i Nord-Europa, og det interessante er at det går opp for folk at det finnes mye mer mangfold her enn de noen gang har kunne tro.

Tekst: Judi Lembke

Sist endret: 5 januar, 2017

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk