/\

ANNONSE

Hva får vektskålen til å vippe i en persons favør? Foto: Gaute Gjøl Dahle
Hva får vektskålen til å vippe i en persons favør? Foto: Gaute Gjøl Dahle

Livsstil

Jakten på kjærligheten

Kjærlighet kan måles i blodet. Men fortsatt vet ikke forskerne hvorfor vi forelsker oss. Og vi vanlige mennesker sliter med å finne noen å dyrke kjærligheten med.

“See, how she leans her cheek upon her hand!
O, that I were a glove upon that hand,
That I might touch that cheek!”

Romeo Montague setter ord på det vi alle føler når man er forelsket. For hvem vil vel ikke røre ved kinnet til den man har lagt sin elsk på, enten det nå var i et skuespill fra 1500-tallet eller en Tinder-date. Og ofte blir vi som besatte og er villige til å sette liv og helse på spill for dette ene mennesket. I bunnen av de store ordene og faktene er det både biokjemi og evolusjonært driv, mener forskerne.

Oksytocin står for kjærlighet

Når det gjelder biokjemien så er det særlig hormonet oksytocin, som dannes i hypothalamus i hjernen din, som styrer ditt forhold til mennesker.  

– Oksytocin er et signalstoff som er involvert i mange av kroppens funksjoner. Det virker som et sosialt lim som binder oss til andre mennesker, sier hjerneforsker Siri  Leknes ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo til Scandinavian Traveler.

 

Foto: Gaute Gjøl Dahle

Leknes har skrevet flere vitenskapelige artikler om oksytocin og har sammen med kjemikere på Universitetet i Oslo funnet en ny måte å måle mengden av stoffet i blodet. De trekker ut proteinet slik at oksytocinet som er bundet til det, løsner. Dermed blir det mulig å måle nøyaktig hvor mye oksytocin som finnes i blodet. Leknes forteller om studier som er gjort på præriemus. Disse musene er interessante fordi også de har oksytocin i kroppene sine og fordi det viser seg at de er avhengige av det for å opprettholde sine «familiestrukturer».  Præriemusene er monogame, det vil si de «gifter seg» med én partner og stifter familie. Sammen oppdrar de præriemusungene.

– Samtidig produserer musene et stoff som heter kappa-opioid som gjør at de synes andre er frastøtende.

Slik skapes bånd.

– Men blokkerer vi oksytocin i præriemusene, så slutter de å være monogame, sier Leknes.

Mennesket har tilsvarende funksjoner – men også bevissthet og vilje, forklarer Leknes.

– Vi opplever kjærlighet. Tar vi bort oksytocinet hos mennesker, vil vi ikke umiddelbart skifte sivilstatus.

Oksytocinet er viktig for oss mennesker lenge før fødselen. Oksystocinnivået øker hos den den gravide mammaen. Det samme skjer hos pappaen.

– Det gjør at hjertet ligger på utsiden av ribbena og du limer deg til barnet.

Må man sette i gang en fødsel hos en kvinne, gir legen henne oksytocin, slik at sammentrekningene settes i gang. Det har altså ikke bare en psykologisk effekt, men også en fysisk effekt.

Kjærligheten er en kraftfull følelse som også gjør deg ør og gal. Den får deg til å gå på feil trikk og til å ta stor risiko, sier den amerikanske antropologen Helen Fisher som har studert aktiviteten i hjernene til forelskede mennesker.

– Vi har sett aktivitet i den såkalte ventrale tegmentale delen av hjernen som virker som et belønningssenter. Det lager dopamin. Dette er en del av vår reptilhjerne som styrer lyst og som reagerer på kokain. Men kjærlighet er mer enn en kokainrus. Du blir besatt og personen har kapret hodet ditt. Følelsen blir også sterkere når vi ikke kan få det vi vil ha. Det gjør oss villige til å ta enorm risiko og derfor ser vi også kriminalitet i kjølvannet av kjærlighet, sier Fisher i et foredrag på teknologinettverket TED Talks.

Foto: Gaute Gjøl Dahle

Evolusjonært er forelskelsen av stor betydning.

– Det handler om å drive arten videre, lage barn og holde sammen og passe barn, sier professor Glenn-Peter Sætre ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet i Oslo til Scandinavian Traveler.

Men hva er som gjør at vi plukker ut person A og ikke person B i et rom fullt av mennesker? Psykologene sier gjerne at vi finner en god match, altså en som har lik sosioøkonomisk bakgrunn, like verdier eller utseende som oss selv. Men vi tar også valg som sikrer at vi får sunne og friske barn.

– Vi tar smarte valg. Barn som arver ulike varianter av immungener fra foreldrene sine er bedre beskyttet mot bakterier og virus enn de som arver like varianter. Eksperimenter viser at vi faktisk kan lukte om en potensiell partner har matchende immungener eller ei. En god match synes vi har en tiltrekkende kroppsluft.

Og når vi endelig har funnet fram til nettopp vår match, har vi det deilig. Vi bader formelig i endorfiner som gjør oss immune for sult og smerte.  

– Det er påtakelig at når vi er forelsket så tåler vi å sove i en enkeltseng, men etter hvert begynner vi med ørepropper så vi ikke hører den andres snorking eller ser vorten på kinnet, sier Leknes.

De samme mekanismene trår i kraft også når vi går på trynet og blir avvist. Selv om det ikke er som å brekke en tå, så kjennes det like forferdelig. Eller mye mer.

Photo: Gaute Gjøl Dahle

– Det er risikabelt å være på egen hånd. Vi er gjennom historien blitt sensitive for utstøting. Å bli dumpet skal gjøre vondt.

Men det biologiske imperativet ser ikke alltid ut til å hjelpe oss i jakten på en partner. Flyr du til Oslo vil du se at over 48 prosent av innbyggerne bor alene, kommer det fram av Oslo kommunes nettsted. Svenske Statistiska centralbyrån rapporterer om at 38 prosent av de svenske husholdningene består av én person. I USA er det også folk som må kysse noen hundre frosker.  

 – Det er ekstremt vanskelig å finne en kjæreste. Det er mange råtne epler i kurven, sier Patricia i Miami til Scandinavian Traveler.

Dating har blitt stor business. Det er cirka 500 datingapper på iTunes. Tinder skal i 2014 hatt 50 millioner brukere. I dag brukes appen i 190 land. Og folk sviper for kjærlighet.

– Rundt 80 prosent av brukerne er på jakt etter et forhold, sa gründeren bak Tinder, Sean Rad, i et intervju med Tech Times.

Han har selvsagt blitt grisete rik på appen. Analysebyrået IBISWorld anslår at det amerikanske datingmarkedet omsetter for 2 milliarder dollar i 2016. Markedet har også hatt nesten fem prosents årlig vekst, altså større vekst enn den amerikanske økonomien for øvrig. Franske Marie er en av de som de siste årene har svipet seg gjennom Tinder.

Kjærlighet kan måles i blodet i form av hormoner. Foto: Gaute Gjøl Dahle

– Med alderen blir du mer kresen og standardene mine blir høyere. Det er ikke sånn at du må ha partner for å overleve, sier hun til Scandinavian Traveler. – Men Tinder er fin fordi den gir deg flere muligheter. Jeg har blitt positivt overrasket, selv om jeg ennå ikke vet om det vil bli noe mer ut av den siste mannen jeg har møtt på Tinder.

Vil vår økonomiske uavhengighet kunne føre til at vi velger å ikke leve med en partner i framtiden?

–Noen synes det å ha en partner er en god måte å leve på, sier biologiprofessor Sæter. – Jeg tror ikke vi vil endre oss så mye på dette punktet.  

Nei, det er nok ingen fare for at vi ikke kommer til å kjenne oss igjen i Romeo der han står under balkongen til Julie i løpet av de neste hundre årene. 

Tekst: Inga Ragnhild Holst 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk