/\

ANNONSE

Koding er forbeholdt et kjønn. Foto: Martin Adolfsson
Koding er forbeholdt et kjønn. Foto: Martin Adolfsson

Livsstil

Kvinner som koder

Inntil nylig har dataprogrammering stort sett vært et mannsdominert yrke. Men nå ser vi endelig en bølge av kvinnelige programmerere.

Det finnes flere titalls organisasjoner som arbeider med å få flere jenter til å starte med programmering. Her er noen av dem::

Women Who Code

Mer enn 30 000 medlemmer. Representert i 18 land.

womenwhocode.com

Girls Who Code

En New York-basert organisasjon som hjelper jenter med å organisere klubber og fordypelsesprogrammer over hele USA.

girlswhocode.com

Geek Girl Meetup

Et nettverk som ble grunnlagt i Sverige i 2008, og som organiserer arrangementer som inspirerer jenter til å starte med teknologiske fag. Geek Girls er aktive i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland, Mexico og Storbritannia. 

geekgirlmeetup.com

Girls in Tech

Girls in Tech ble grunnlagt i 2007 med hovedkvarter i San Francisco, men med flere avdelinger over hele verden, blant annet Frankrike, Italia, Luxembourg og Switzerland.

girlsintech.org

Read more

I likhet med mange andre mistet Adda Birnir i 2008 mediejobben hun hadde i New York. Hun la imidlertid merke til hvem som fikk sparken og hvem som fikk bli.

– Jeg så at alle med en teknologisk stilling fikk beholde jobben, sier Adda Birnir. – Etter  en dag med øl i parken, meldte jeg meg på et programmeringskurs.

Så sent som 2008 var det et uvanlig valg. I dag er Birnir en av USAs fremste kvinnelige IT-gründere, med egen virksomhet. Og forretningsideen? Å hjelpe kvinner inn i teknologiske jobber. 

Not a new thing

Programmering er i likhet med teknologi generelt noe som ser ut til å interessere flere menn enn kvinner. Så hva er grunnen til at kvinner over hele verden nå plutselig har begynt med programmering?

For det første skjedde det ikke over natten. Ada Lovelace, datter av Lord Byron, regnes for eksempel å være alle dataprogrammereres «mor». Filmen The Imitation Game viste den sentrale rollen som Joan Clarke hadde i å knekke nazistenes Enigma-kode. Neil Armstrongs månelanding ble muliggjort ved hjelp av programmering utført av Margaret Hamilton. Og programmeringsspråket COBOL ble delvis utviklet av den amerikanske kontreadmiralen Grace Hopper. Ved en anledning fortalte hun en journalist at programmering var «akkurat som å planlegge middag. Du må planlegge alt i god tid, slik at det er klart når du trenger det ... Kvinner er de fødte dataprogrammerere.»

I datamaskinens barndom var det faktisk god plass til kvinner innen programvareutvikling, siden menn ofte var mest interessert i å bygge selve kretssystemet.

Gutta tar over

Så skjedde det noe merkelig. Etter at PC-revolusjonen startet midt på 1980-tallet, falt prosentandelen kvinnelige programmerere fra 40 til 17 prosent, som er dagens nivå. Hva skjedde?

Noen skylder på foreldrene. Hvis det var en datamaskin i huset (og på 1980-tallet var det vanligvis maksimalt én), ble det ofte tatt for gitt at det var sønnen, ikke datteren, som skulle ha den. Etter noen år med hyppig bruk hadde guttene typisk fått 10 000 treningstimer og dermed et stort forsprang. Fordi de hadde brukt mye mer tid på programmering enn jentene, var de blitt bedre.

Samtidig var etterspørselen etter datakyndige ansatte på vei oppover, og med fordelen som guttene hadde skaffet seg, fikk de jobbene. Også i dag er selskaper som Apple, Twitter, Google og Facebook fornøyde om de kan vise til to kvinner per ti programmerere i staben.

Adda Birnir snudde motgang til medgang da hun startet å programmere. Foto: Martin Adolfsson

Sosial interaksjon

Marianne Lucy-Head, koordinator for forretningsanalysetjenester ved City of Gold Coast, Australia, var i starten av tenårene da hun sent på 1960-tallet fikk lyst til å jobbe i databransjen.

– For førti år siden var nær sagt alle utviklere og programmerere menn, mens de som la inn dataene vanligvis var kvinner, sier hun. – Og det er fortsatt trenden i Australia. Kvinner har de mer perifere rollene, ikke de nerdete programmeringsrollene.

Som eneste kvinne ble hun ofte valgt til å være gruppens ansikt utad, og hun fikk i oppdrag å gå ut og snakke med kundene for å redusere avstanden mellom teknologi og forretninger.

Selv om Lucy-Head aldri likte å være kundekontakt, kan det hende at evnen til sosial samhandling er det som gir kvinnelige programmerere en ekstra fordel i alle virksomhetstyper.

– I dag går alle bransjer i retning av å være teknologibransjer, sier Alaina Percival, administrerende direktør for Women Who Code, en ideell organisasjon i Silicon Valley med mer enn 12 000 medlemmer i 18 land.

– Tradisjonelle sektorer som shipping, banktjenester og helse er nå blitt teknologibransjer, sier hun. – Og de fleste jobbene innen programvareutvikling krever i tillegg til selve programmeringen en evne til både problemløsing og kommunikasjon. Derfor har dette blitt svært dynamiske stillinger.
 

Dette er et budskap som når ut til kvinner over hele verden. I likhet med Adda Birnir er det nå titusener av kvinner som forbereder seg på den neste nedgangstiden ved å lære seg programmering.
 

Paulina Modlitba Söderlund. Foto: Anna Gerden

Det er bra for samfunnet som helhet, sier svenske Paulina Modlitba Söderlund, som gikk på MIT Media Lab i Massachusetts og i dag jobber med medieteknologi.

– Vi trenger mange forskjellige typer mennesker, sier hun. – Hvis alle som er involvert i et prosjekt, har samme bakgrunn, blir det mindre diskusjon og færre som stiller spørsmål ved løsningene. Med større allsidighet blir ting gjennomgått flere ganger fra flere innfallsvinkler, og det gir bedre resultater.

– Hvis du tilhører gruppen som sitter med makten, har du ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved ting du mener fungerer greit. Det er det bare personer som ser ting fra utsiden, som gjør. I teknologi er det alltid kvinnene som ser ting fra utsiden, fordi vi aldri representerer standarden.

Enkelte vil så klart mene at et selskap som Apple har gjort det svært så bra til tross for bare 20 prosent kvinnelige ansatte. – Men suksessen kunne vært enda større med flere kvinner, sier Britt Griffith, en av stifterne av She’s Coding, et amerikansk prosjekt som prøver å viske ut kjønnsgrensene innen IT.

– Fra et ledelsesperspektiv har felteksperimenter vist at team med en kjønnsfordeling på nærmere 50‑50 gjør det bedre enn team med nesten bare menn, sier hun. – Det er verdt å merke seg at Apple har vist at de er klar over og forstår at kjønnsfordelingen er skeiv og at den må rettes opp.

I tillegg er det nå mangel på teknikere over hele verden, og det betyr at teknologibedriftene må ansette kvinner enten de liker det eller ikke, rett og slett fordi det ikke er nok teknikere å ta av.

EU-kommisjonen har for eksempel beregnet at at Europa vil mangle én million programmerere så tidlig som 2020, og USA har kommet frem til tilsvarende tall. Med disse utsiktene er det en dårlig strategi å la halve befolkningen være såpass underrepresentert.

En ny generasjon kodere

Stadig flere foreldre lærer nå barna – denne gangen både gutter og jenter – å programmere. Både fordi det er nyttig å kunne og fordi det er moro. Camilla Askebäck Diaz jobber for eksempel som lærer i Stockholm og er i tillegg sertifisert Apple Education Trainer. Hun er også en selverklært «stolt nerdemor til tre døtre».

– Jeg har alltid vært interessert i digital teknologi, spesielt for å skape mer magi og undring i klasserommet, sier Camilla Askebäck Diaz. – Når jeg lar elevene prøve seg på programmering, er det ikke fordi alle skal bli programmerere. Poenget er å presentere dem for kunnskap om samfunnet vårt, som for en stor del er bygget opp ved hjelp av programmering.

Askebäck Diaz ser at hennes egne døtre utvikler ferdigheter som samarbeid, kreativitet, logisk tenking, problemløsing og analytiske evner.

– Fireåringen min lager enkle, men abstrakte oppdrag i BeeBots når hun programmerer en bie til å bevege seg i et planlagt mønster, sier hun. – Med døtrene mine på 7 og 9 diskuterer jeg vinkler, avstander og retninger når de programmerer at Elsa fra filmen Frost skal bevege seg gjennom et koordinatsystem eller lager et blokkprogrammert spill ved hjelp av Hopscotch. 

Arrangementer som svenske Kodcentrums barne-hackaton får nye gutter og jenter til å starte med programmering. Foto: Maria Uhr

 

Programvareutvikleren Jonas Boegård hos Ericsson i Kista utenfor Stockholm har samme fremgangsmåte med sin 11 år gamle datter Tuva. Han har meldt Tuva på programmeringstimer via Kodcentrum, en ideell organisasjon som ønsker å lære håndverket til 100 000 barn av begge kjønn innen 2020.

– Jeg prøvde å få henne interessert selv, men jeg klarte ikke å nå gjennom, sier han. – Gutter lærer ofte å programmere ved å prøve seg frem, mens jentene ofte trenger et lite dytt. Og der har de frivillige ved Kodcentrum vært fantastiske. I stedet for en kjedelig far som prøver å lære bort programmering, er de unge guttene og jentene mye bedre til å inspirere barna.

Sanna Tupala er en av jentene som ble fikk et dytt i denne retningen for 20 år siden. I dag er hun teknisk prosjektleder ved CGI i Stockholm. I stillingen hun har i dag, programmerer hun ikke selv, men hun liker å ha muligheten til å diskutere programmering og tekniske løsninger.

– Datamaskiner har vært en stor del av livet mitt de siste 20 årene, og uten grunnlaget med programmeringen ville ikke interessen ha vært like høy, sier hun. – Jeg husker hvordan programmeringen var som en egen verden, et magisk språk som kunne bygge ting som så ut eller fungerte på en bestemt måte. Det var moro.

Skape aktive arbeidsplasser

 

Selskaper som ønsker å sikre seg talenter som Sanna og Tuva – og det vil de gjøre lurt i – må være bedre til å skape arbeidsplasser som appellerer til kvinner. Generasjon Y er vant til at alt kan leveres umiddelbart, og den foretrukne løsningen for morgendagens kvinnelige teknikere kan være nettopp å rett og slett forbigå det tradisjonelle teknologimiljøet og gjøre som Adda Birnir: starte sin egen virksomhet.


Apple har gjort det svært så bra med bare 20 prosent kvinnelige ansatte, men suksessen kunne vært enda større med flere kvinner.
 

Hun er i dag grunnlegger og administrerende direktør for Skillcrush, et nettsamfunn som ønsker å avmystifisere teknologi og lærer bort digitale ferdigheter til både kvinner og menn.

– Jeg er ikke sikker på om kvinner raskere kan oppnå å bli sett på som jevnbyrdige ved å være gründere, sier hun. – Men mange ganger kan det nok være enklere å skape en kjønnsnøytral eller kjønnsvennlig kultur ved å bygge opp en ny virksomhet fra bunnen av, enn ved å prøve å røske opp i et allerede diskriminerende miljø.

Enda viktigere er det at kvinnene hun arbeider med hos Skillcrush, har åpnet øynene hennes for alle måtene som digitale ferdigheter kan brukes på, til å gi kvinner flere muligheter – enten målet er å tjene mer penger eller ha en mer fleksibel jobb.

– Det mer tradisjonelle sporet med å ta en IT-utdannelse og deretter begynne å jobbe for Google er ikke vanligvis det optimale valget, sier hun. – Jeg mener det er viktig for kvinner å vite at økonomien deres ikke behøver å dikteres ut fra hva Google velger eller ikke velger å gjøre. 

Av Henrik Harr

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk