/\

ANNONSE

Å fullføre Birken er ensom jobb, men du er likevel ikke alene om å gjøre nettopp dette.
Å fullføre Birken er ensom jobb, men du er likevel ikke alene om å gjøre nettopp dette.

Langrenn, toppsjefenes nye hobby

De er høyt utdannet, har ledende stillinger og elsker å presse seg selv. De siste årene har toppsjefer over hele Skandinavia fått seg en ny hobby: langrenn.

Langrenn er tilbake for fullt, og den tradisjonelle skandinaviske idretten har nå funnet sin vei inn på styrerommene. I likhet med tennis, golf og seiling, har langrenn nå blitt toppsjefenes yndlingsaktivitet.

De er sjefer på dagtid og semiprofesjonelle idrettsutøvere på kveldstid.

Arrangørene av skirennene har ikke dokumentasjon på konkurransedeltakernes yrker eller titler. Men denne tendensen bekreftes av en annen type dokumentasjon, om enn av den litt omstendelige sorten. Norske finansaviser trykker høyprofilerte topplederes resultater i forskjellige renn, og det skrives stadig mer om elitetreningsprogrammer for toppledere. Og ikke minst er skirennene er fullbooket i flere år fremover.

Om noen få uker håper mer enn 60 000 skiløpere på å gjennomføre Vasaloppet og Birkebeinerrennet. Svenske Vasaloppet er et løp på 90 km fra Sälen til Mora, mens norske Birkebeinerrennet går over 54 kilometer fra Rena til Lillehammer. For å illustrere hvor populære disse langrennsløpene er, må det nevnes at Vasaloppet ble fullbooket på 83 sekunder i fjor.

Det er i disse løpene det vil vise seg om all treningen har båret frukter. 

Henrik Granström (43) viseadministrerende direktør i Stronghold og administrerende direktør i Newsec.Svenske Henrik Granström, 43 år og viseadministrerende direktør i Stronghold og administrerende direktør i Newsec, er en av dem som har investert i masse treningstimer. Han har deltatt i CCC 1,000 (Cross Country Clinic), der håpefulle langrennsløpere drilles for å bli en av de tusen raskeste i Vasaloppet.

Den beinharde treningen har vist seg å gi resultater. I sitt 11. Vasaloppet passerte Granström målstreken som nummer 415. En personlig rekord.

– Målet mitt er å gjenta prestasjonen og havne blant de 500 beste, forteller Granström.

– Det er fantastisk at folk som har de samme ambisjonene, kan samles og konkurrere mot et felles mål. Alle i vår gruppe har ledende stillinger og prøver å balansere jobben med familieliv og trening.

Inntrykket av en statusjagende toppleder som pløyer seg frem i Birkebeinerrennet har ikke bare skapt en økt interesse for sporten, men har også fått forskere til å sette langrennsløperne under lupen. Interessen for å finne ut av hva som får folk som Granström til å gi seg i kast med så tøffe utfordringer, er økende.

– Jeg liker å sette meg mål. De siste årene har jeg hatt et ønske om å gå bedre, raskere og få bedre resultater for hvert år som går, sier Granström.

Forskning viser at det finnes en spesifikk gruppe mennesker som trener hardere enn andre, nemlig dem med høyere utdannelse. I det minste er Granström overbevist om at folk som har gjort det bra i yrkeslivet, har en større tendens til å sette seg ambisiøse mål i skiløypa også.

Ifølge statistikk fra Birkebeinerrennet har 65 til 70 prosent av alle deltakerne høyere utdanning, og størsteparten tjener bedre enn gjennomsnittet i Norge.

 Nordmannen Sverre Hurum er 60 år og administrerende direktør i Bouvet ASA, med 1 030 ansatte i Norge og Sverige. Han har deltatt i utholdenhetsløp siden tidlig på 1990-tallet.

– Jeg tror ikke statusen ligger i de faktiske resultatene, sier Sverre Hurum til Scandinavian Traveler. – Det handler mer om å være i stand til å diskutere treningsprogrammer i lunsjen. Jeg tror heller det er treningen som har blitt en viktig faktor.

Nyere forskning viser at utendørsaktiviteter som langrenn, sykling og løping reduserer kroppens stressnivåer mer enn trening i treningsstudioer gjør.

– Forretningsfolk har ofte stillesittende jobber som innebærer lite fysisk aktivitet, men må forholde seg til stressende tidsfrister og krav, forteller Jo Gunnar Ellevold, daglig leder i Birken AS.

– Det er forståelig at utendørsaktiviteter og treningsmål appellerer til denne gruppen.

Langrenn har blitt en viktig brikke i yrkeslivet til både Granström og Hurum. I tillegg til god helse har det også gitt dem andre fordeler, som et utstrakt nettverk av kontakter som de har trent med i årevis.

– Jeg har gjort masse forretninger med treningskameratene mine også, sier Granström.

Det går uten tvil en rød fra idrett til forretninger. Langrenn har etter hvert utviklet seg fra å være en individuell sport til å få et større preg av lagsport. Se på det norske kvinnelige langrennslandslaget for eksempel: Bak deres mange individuelle suksesser har teamkonseptet blitt løftet frem som oppskriften til store seire. For å si det enkelt: Hvert eneste teammedlem presser de andre til å forbedre seg. Ifølge Hurum er dette noe idretten har hentet fra forretningsverdenen.

– På jobben diskuterer vi hvordan vi kan jobbe sammen som et team. Vi samarbeider for å oppnå målene våre, og jeg synes vi ser mer av dette innenfor langrennssporten også. På den annen side lærer idrett deg hvordan du skal holde deg i form, og hvordan du kan bli best i hva som helst. 

Tekst: Fredrik Wallin

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close