/\

ANNONSE

Via det Oslo-baserte selskapet Fjong.co kan du låne ut dine egne klær eller leie andres.
Via det Oslo-baserte selskapet Fjong.co kan du låne ut dine egne klær eller leie andres.

Foto: Anna Johansen

Livsstil

Lån og lei ut klær

Delingstjenesten Fjong leier ut egne og andres klær, også til besøkende til Oslo, som har kunnet få klær på døren. Nå skal du snart kunne abonnere på klær i Oslo og Stockholm, på samme måte som du streamer musikk.

Benedicte Brinchmann Eie fra Oslo skal ut og spise middag med venninner til helgen. Da er det fint å kunne å ha på seg et nytt, stilig antrekk. En ny buksedress, kanskje? Men i stedet for å gå i butikken for å kjøpe en buksedress, har hun funnet en på nett. Som kan bli hennes. Men kun for én uke eller én måned. På den nye klesdelingstjenesten Fjong.co deles det på klær fra alt fra norske ByTimo til det eksklusive franske motehuset Chanel. Du kan også fråtse i sko, smykker og vesker.

–  Å bruke Fjong er som å ha en god venninne med en kjempestor garderobe, sier Eie.

Akkurat nå prøver hun en buksedress med blomstermønster og dyp utringing fra det amerikanske merket Reformation. Hun ser ut som en million dollar i den. Men på Fjong koster det kun 650 kroner å låne stasen i en uke. Samtidig leier Benedicte ut sine egne klær og sko. Når hun leier ut sine egne klær får hun 50 prosent av Fjongs leieinntekter etter at de er renset. 

– Klær jeg av ulike grunner ikke bruker så mye «jobber» nå for meg. Jeg går cirka i null.
 

Trenger du en veske til en fest? Eller en varm jakke mens du er på besøk i Oslo? Du kan leie det på Fjong.

Miljøskadelige tekstiler

Det er selvsagt topp å kunne komme på fest med stadig nye, oppsiktsvekkende antrekk og fortsatt ha penger i banken. Men det er en annen fordel med å låne og leie framfor stadig kjøpe nytt: Det er mye mer miljøvennlig. For eksempel tar bomullen som vi er så glade i, opp 2,4 prosent av jordas dyrkbare mark. Likevel anslås det at 11 prosent av verdens totalforbruk av plantevernmidler går til bomullsåkrene. Videre antas det at 25 prosent av verdens forbruk av innsektsmidler brukes på bomull, kommer det fram av doktorgradsavhandlingen Clothing consumption gjennomført ved NTNU i Trondheim. En del av disse midlene kan skade arbeidernes helse, kommer det fram av flere internasjonale studier. Også økologisk bomull medfører store utslipp og kan gi mindre avlinger.  Bomullsproduksjonen økte fra 6,5 millioner tonn i 1950 til 26,3 millioner tonn i 2008. Polyester er et petrokjemisk og ikke fornybart materiale (som likevel har noen fordeler). Sånn kan vi fortsette. Derfor er det viktig at man bruker klærne lenge når de først er produsert og kjøpt inn. Men det er vi ikke så flinke til. I Norge kaster vi utrolige 113 000 tonn klær hvert år, viser en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning.

– Det beste med Fjong er at mange flere kan ha gleden av samme kjole, og vi får mer ut av det fine som er laget.

Delingsøkonomi

Sigrun Syverud startet klesdelingstjenesten Fjong.co sammen med Marie Ameln i 2016. Det skyldtes ganske enkelt at de selv ønsket seg tjenesten. Foto: Anna JohansenKlesdeling kan kategoriseres som en delingsøkonomitjeneste. Delingsøkonomi er en forretningsmodell der tilbydere av varer og tjenester og forbrukere, kan finne hverandre, som regel via apper i mobiltelefonen eller på nett. Det å dele er ikke noe nytt. Det har man gjort bestandig, men teknologien gjør det nå lett for oss å koble dem som har noe å tilby med dem som har et behov. Med internetts framvekst oppstod det det en delingskultur. Folk delte programvare, samlet penger og utviklet tjenester som Wikipedia, kommer det fram av utredningen «Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer». Til sammen omsettes det i denne industrien for mellom 440 og 570 millioner kroner, tilsvarende 0,02 prosent av BNP i Norge. I EU er tallene betydelige større. Omsetningen i EU var på 28 100 millioner euro i 2015. Det vil si at hver nordmann brukte 100 kroner på delingstjenester- og varer, mens EU-borgeren brukte 500 kroner. I den nye økonomien kan forbrukeren spare penger.  

– Når du har et plagg liggende i skapet, så har du frosset kapitalen. Lar du andre få tilgang til dine objekter, kan du «tine opp» kapitalen og kanskje sette pengene i et fond som gir større avkastning, sier professor i tjenesteinnovasjon Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole.

Han sier at det er et skifte i hvordan vi tenker på ressursene.

–  Foreldregenerasjonen har vært opptatt av å eie, mens dagens unge er opptatte av å få tilgang til ting uten å eie.

At vi utnytter ressursene bedre kan ha et økonomisk potensial.

–  En EU-studie viser at man kan øke bruttonasjonalproduktet i EU med 570 milliarder euro ved at kapital og aktiva blir utnyttet bedre.

Abonnement på arbeidsantrekk

Nylig satte Fjong i gang en crowdfunding. Da fikk selskapet 179 nye aksjonærer. I Norge er bare 30 prosent av aksjonærene kvinner., men hele 83 prosent av Fjongs  nye aksjonærer er kvinner. Med de nye aksjonærene på laget, setter de i gang et nytt prosjekt: abonnement på klær. Det blir omtrent som å streame musikk. Du betaler en fast pris, cirka 700 – 800 kroner per måned og oppover, og får klær levert på døren i en eske.

– Som abonnementskunde vil du kunne ha tilgang til et bestemt antall plagg fra Fjong per måned. De fleste merkene vi har vil være inkludert, men sortimentet som tilbys i abonnement vil være finere klær til hverdag og business, sier Marte Breigutu i Fjong. 

 Når klærne skal leveres legger du dem i esken du fikk dem i og så blir de hentet.

Nå skal også kvinner i Stockholm få tilgang til Fjongs store garderobe.

– Vi er på utkikk etter lokaler og vi planlegger å åpne i Stockholm så snart det lar seg gjøre, sier Breigutu.

Og det er også muligheter for at det blir et skap der du kan låne fra også i København.

 Hva delingstjenester angår, så vil det komme flere. Disse tjenestene er etterspurte.

– Folk er i dag opptatt av å leve helsebringende liv og ivareta jordens overlevelse. Det er en innovasjonsbestilling til næringslivet, sier Andreassen.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk