/\

ANNONSE

Foto: Bryan Versteeg
Foto: Bryan Versteeg

Livsstil

Møt menneskene som flytter til Mars

Målet er å slå seg ned på Mars. De reiser om en ti års tid. Det er et eventyr og en ny begynnelse – og de kommer ikke tilbake.

De ble plukket ut til gruppen på 100 etter at det nederlandske firmaet Mars One hadde gått gjennom 200 000 søknader. Firmaet ble grunnlagt i 2011 av vindenergigründeren Bas Lansdorp. Visjonen er å sende de første Mars-kolonistene på en énveistur til den røde planeten i 2026. Han anslår at reisen vil koste 6 milliarder dollar. Klokken er litt over seks en torsdag ettermiddag i Somerville, Pennsylvania. Sara Director, en 27 år gammel korrekturleser, har hatt en travel dag med å jobbe og vaske huset. Nå sitter hun i pysjamas og gir seg selv en manikyr mens hun ser på Netflix. I Stoneham en mil unna forlater programmereren Peter Degen-Portnoy, 52, kontoret etter en lang dag. Han tar en 45-minutters treningsøkt med sin personlige trener, helt til armene kjennes som gelé, før han reiser hjem.Sara Director

Samtidig i England er klokken elleve om kvelden, og Hannah Earnshaw, 24, sitter på sofaen i en varm slåbrok og drikker rooibos-te. Mens doktorgradsstudenten i astronomi ved Durham University ser på dagens nyheter, er klokken fire om morgenen i New Delhi, India, der den 36 år gamle fysikklæreren dr. Bhupendra Singh ligger og sover. 

I Australia, nærmere bestemt forstaden Taringa i Brisbane, har matematikk- og naturfagslæreren Natalie Lawler, 37, allerede vært våken noen timer. Hun stod opp for å rekke en CrossFit-trening før jobben. Samtidig våkner Sabrina Surovec, 37, i Asaka, Japan. Hun driver sitt eget musikkselskap, og da blir det mye nattejobbing. Hun skulle egentlig ha sovet, men ble vekket av biler med høyttalere som reklamerte for Japans kommende valg.

Disse seks tilsynelatende tilfeldige personene fra hele verden er del av en liten elitegruppe som håper å kunne skytes ut fra Jorden og flytte permanent til Mars. De er med i den såkalte «Mars 100»-gruppen. 
Bas Lansdorp

For å oppsummere: Seks milliarder dollar og ingen hjemreise.

Det høres drastisk ut, men en permanent koloni på den røde planeten har vært Mars Ones mål helt fra starten. Fordi det er snakk om en énveistur, er det ikke behov for å ta med returfartøy og returdrivstoff. Dermed forenkles reisens infrastruktur, og prislappen blir mindre. Til sammenligning beregner NASA at planen deres om en tur-retur-reise til Mars vil koste 30 milliarder dollar.  

Mars 100 består av 50 menn og 50 kvinner fra hele verden med forskjellig bakgrunn og et aldersspenn fra 20 til 61. I september skal denne gruppen ifølge Mars One reduseres til 24 stykker, som deretter skal bruke ti år på å forberede seg på reisen. Det inkluderer et omfattende treningsprogram som dekker fagområder som medisin, tannlegefag, agronomi, elektronikk, statsvitenskap, juss og vitenskapelig utforskning. Opplæringen skal foregå på et fjerntliggende sted som skal simulere Mars, og både Island og Antarktis har blitt nevnt.

I løpet av denne tiårsperioden håper selskapet at teknologien for frakt av last til Mars vil være godt nok utviklet. Lasten blir blant annet roboter som skal montere en rekke runde hus til den første utposten.

Etter en reise som anslås å ta ni måneder, skal de første fire marsboerne ankomme i 2027, etterfulgt av en ny gruppe i 2029, og deretter stadig nye hvert andre år, slik at koloniens størrelse vil øke jevnt og trutt. 

Illustrasjon: Bryan Versteeg

Mars har et utrolig tøft miljø. Omtrent 95 prosent av atmosfæren består av karbondioksid, og atmosfæren er 100 ganger tynnere enn på Jorden. Temperaturen svinger enormt. På en varm dag kan temperaturen ved ekvator komme opp i 20 °C, mens gjennomsnittstemperaturen er –60 °C. I tillegg er det radioaktive sol- og støvstormer som kan dekke overflaten i flere måneder.

Disse forholdene alene ville vært nok til å overbevise de fleste om å ikke reise, men som om dette ikke var nok, er det heller ikke mulig å reise tilbake igjen. Deltakerne må forlate familie og venner for alltid.

– Det er mange som sier at dette er en gal drøm, men jeg pleier å svare at alle drømmer er gale helt til de går i oppfyllelse, sier Sabrina Surovec.

Surovec er ikke overraskende både eventyrlysten og modig, og hun har levd et liv på flyttefot. Hun ble født i USA, gikk på skole i Tyskland og slo seg senere ned i Japan. Hun har studert musikk og teater og håper at hun én dag skal bli den første musikeren til å spille konsert på Mars. Hun er en typisk Mars 100-kandidat. Det er mennesker som ser ut til å ha levd mer enn ett liv. 

Natalie Lawler

Da den australske læreren Natalie Lawler var 16 år, var hun involvert i en bilulykke der hun mistet kjæresten. Selv fikk hun beskjed om at hun kanskje aldri ville gå igjen.

Lawler tok handelsutdannelse og fikk jobb som takstperson. Da hun var 24 år, hadde hun allerede startet og ledet virksomheter i mange år. Da hun ble 30, trengte hun forandring. Hun solgte virksomhetene, skilte seg og vendte tilbake til skolebenken for å studere pedagogikk og matematikk for å kunne undervise.

– Hvis jeg kan representere menneskeheten på Mars, ser jeg ingen grunn til å ikke reise. Det ville inspirert flere studenter til å få mer kunnskap om naturfag og det fascinerende verdensrommet, sier hun. – Vi kan ikke bare sitte her og spørre oss hvorfor ingen reiser til Mars uten å gjøre noe selv.

Noen av kandidatene tiltrekkes av et medfødt ønske om å utforske verdensrommet og bo blant stjernene. – Det er et kall, sier dr. Bhuphendra Singh. – Jeg bestemte meg for å bli astronom da jeg var ti år. Jeg pleide ofte å ligge på ryggen og se opp på stjernene.

I den ti år lange treningsperioden skal de 24 kandidatene plasseres i seks grupper med fire personer i hver gruppe, slik at de kan forberede seg på en fremtid der de skal tilbringe all tid sammen. 

– Hvis et av gruppemedlemmene ombestemmer seg, blir syk eller anses som uegnet for ekspedisjonen, må hele gruppen forlate programmet eller starte på nytt med et nytt medlem, forteller Lawler. – Vi får greie på det i god tid dersom personlighetene, ferdighetene eller kjemien ikke passer sammen.

Når det gjelder savnet av familien, mener kandidatene det blir vanskelig, men også her setter de sin lit til moderne teknologi.

– Man kan allerede holde kontakten med folk som er langt borte, så det er ikke så ille som mange vil ha det til, sier Hannah Earnshaw, og legger til at hun oftere kommuniserer med venner og familie på nett enn i det virkelige liv.

Hvis Peter Degen-Portnoy velges til ekspedisjonen, forlater han kone og fem barn på Jorden. – Jeg har fortalt barna at jeg aldri slutter å være pappa. Jeg skal være en pappa som bor og jobber på Mars. 

Illustrasjon: Bryan Versteeg

Når Mars One-kandidatene får spørsmål om hva de kommer til å savne på Jorden, svarer de mange forskjellige ting som vi tar for gitt, som naturen og til og med været. Sabrina og Sara nevner kattene sine. Peter Degen-Portnoy sier han vil savne stille vårmorgener, lyden av et orkester som fyller en konsertsal og de vakre øynene til kona.

Men det er kanskje det de ikke kommer til å savne, som er viktigst. – Krig, fordommer og vold, sier dr. Bhupendra Singh. – Penger og forventningene i forbindelse med å tjene, bruke og fortjene dem, legger Sara Director til. – Krangel om religion og politikk, sier Sabrina. Jeg håper at vi kan komme oss bort fra alt dette og starte med blanke ark på Mars. 

Tekst: Tea Krulos

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk