/\

ANNONSE

Å lage såpe basert på olje, slik de har gjort det i Marseille og Sør-Frankrike, er trendy igjen. Foto: Erika Gerdemark.
Å lage såpe basert på olje, slik de har gjort det i Marseille og Sør-Frankrike, er trendy igjen. Foto: Erika Gerdemark.

Livsstil

Provence-såpen gjør comeback

Den tradisjonelle såpen de lager i Marseille og Provence er igjen populær, ikke bare i Frankrike, men i hele verden.

For de fleste av oss er det å bruke vann og såpe flere ganger om dagen like naturlig som å spise. Det var romerne som oppdaget at olje, vann og aske har rengjørende egenskaper. Men det var i Sør-Frankrike, med sin overflod av solskinn, olivenolje, salt og kalk, at ble fart i såpeproduksjonen. På slutten av 1600-tallet ble savon de Marseille et anerkjent navn innen såpe. Men i dag finnes det bare en håndfull fabrikker igjen. Men med dagens miljøbevissthet, har den biologisk nedbrytbare, olivenoljebaserte såpen igjen kommet på moten.  

Ren produksjon

Overalt hvor du reiser i Provence finner du alltid minst én butikk som selger fargerike såper og parfymer. Her kan du finne såpe laget av både geite- og eselmelk. Le Chatelard i Saint-Auban-sur-Ouvèze har laget såpe siden 1802, men de har valgt å ikke kalle produktene sine savon de Marseille. I stedet kaller de dem senteurs de Provence, «dufter fra Provence». Og det er en viktig forskjell, for på disse kanter er det strenge regler for hva slags betegnelse en såpe kan ha. En parfymert såpe laget av eselmelk er nemlig ikke ekte savon de Marseille.

For å kunne kalle seg savon de Marseille, må såpen oppfylle fire krav. Det forteller eksportsjef Celine Sloboda på såpefabrikken Marius Fabre i småbyen Salon-de-Provence cirka 95 km nord for Marseille. Denne fabrikken ble grunnlagt i år 1900.

Venstre: I Marius Fabres såpefabrikk finnes det også et museum viet Marseille-såpen. I tillegg kan du handle i gavebutikken. Midten: En labyrint av trange smug snor seg rundt Château de la Chèvre d'Or i Èze. Høyre: Utsikten fra Château de la Chèvre d'Or.

– Såpen må være formet som en terning, den må inneholde minst 72 prosent vegetabilsk olje, den må ikke under noen omstendighet være parfymert, og den skal ikke være farget, men ha oljens naturlige farge, sier Sloboda.

En ekte savon de Marseille er et miljøvennlig naturprodukt. Produsentene ønsker også at såpene skal få et såkalt Appellation d'Origine Contrôlée-sertifikat. Intensjonen med en slik merkeordning er å gjøre det mulig å spore opphavet og sørge for visse kvalitetsstandarder.


–  Dessverre finnes det mange forfalskninger på markedet, men vi vil at kundene skal vite at det i dag er fire godkjente produsenter, og at vi har brukt et felles logo i en årrekke.

Soda og fett gjør rent

Overalt på fabrikken ligger det gigantiske såpestykker, noen av dem veier  opp til 50 kilo. De skinner i naturlige grønne og gule nyanser. Vi kikker ned i de enorme karene, såkalte chaudrons, som er fulle av soda og fett. Det ser ikke særlig innbydende ut. Renslighet er det siste vi tenker på når vi ser det det grønnbrune slammet i karene. Men etter at det har boblet i vei på 120 grader i cirka 10 dager, så skal det bli såpe.

“Denne såpen er så ren at den kan brukes som tannkrem”

Et vakkert maleri av jomfru Maria fanger blikket. Det er ikke tilfeldig.

– Det er ytterst farlig å arbeide med soda, og jomfru Maria er der for å beskytte oss mot ulykker. Du finner henne i alle såpefabrikker, sier såpemester Jean-Pierre Denne på Marius Fabre til Scandinavian Traveler.

En av såpemesterens mindre hyggelige plikter er å smake på massen mot slutten av prosessen for å forsikre seg om at det ikke er noe soda i den.

– Denne såpen er så ren at den kan brukes som tannkrem, sier Denne.

Såpen brukes på sykehus, i spedbarnspleie, som møllmiddel, til å drepe bladlus og til all slags vask og renhold i hjemmet. Det sies også at den hjelper mot krampe i bena. Mange legger et såpestykke nederst i sengen om natten. Marius Fabres velassorterte butikk har også parfymerte såper, men dette er savonnettes, ikke savons. Savonnettes er mindre såper som fås i mange former og farger. Ofte inneholder de sheasmør i stedet for olivenolje.

–  Men hvorfor skal ekte Marseille-såper være terningformet?

– En terning var mye lettere å holde i den gang folk brukte vaskebrett, og dermed ble det en tradisjon, sier Sloboda.

I dag er flytende såpe mer vanlig enn såpestykker, men Sloboda sier det er en endring på gang.
– Stadig flere vender tilbake til såpe i fast form. Mange synes det føles mer naturlig, og siden man unngår bruk av plast, er det også mer miljøvennlig.

Venstre: Jean-Pierre Denna, såpemester ved Marius Fabre. Midten: Overalt hvor du reiser i Provence, finner du butikker som selger vakre såpestykker. Høyre: Forretningene går bra, sier Daniel Boetto.

Vil ha naturprodukter

Vårt neste stoppested, Savonnerie Le Sérail i Marseille, ble grunnlagt i 1949 og blir i dag drevet av Daniel Boetto, som arvet virksomheten etter foreldrene sine. Her har de billigere såpe enn hos Marius Fabre, men den er ikke mindre ettertraktet. I likhet med omgivelsene er butikken litt røff i kantene, men likevel sjarmerende. Det er fullt av kvinnelige kunder her.
Liliane Sennedot og Fabienne Auzende er to av dem som snuser rundt i butikken.

– Vi bor like i nærheten og handler ofte her fordi vi er nøye med kun å kjøpe ekte vare. Vi har bestandig brukt savon de Marseille til nesten alt. Når det gjelder savonnettes, liker vi dem som dufter av sitron best, sier kvinnene og fyller kurvene sine med et helt utbud av små såper som skal gis bort som gaver.

Overnattingssteder

Château de la Chèvre d’Or

Dette sjarmerende hotellet ligger i åssiden i middelalderbyen Èze og er toppen av luksus. Prikken over i-en er en Michelin-restaurant med to stjerner.
Rom fra 310 euro per person.

chevredor.com

Château Eza

Denne flotte boutique-hotellet var en gang prins Wilhelm av Sveriges hjem. Den er minst like luksuriøs som Chèvre d'Or.
Dobbeltrom fra 315 euro.

chateaueza.com

Read more

Daniel Boetto, som driver en av de fire godkjente savon de Marseille-fabrikkene, sier butikken går godt.

– Det er en klar tendens at folk vil ha naturprodukter. Vi selger til nesten alle verdens land, særlig til Japan, sier den 35-årige såpemakeren, som praktisk talt vokste opp i fabrikken og vet alt som er å vite om såpeproduksjon.
– Et av særtrekkene ved vår såpe er at vi bruker olivenolje fra andre pressing, sier han og titter ned i en tønne med tykk, grønn masse.

Det er denne oljen som gir såpemassen den karakteristiske grønne fargen.

Blomstrende forretning

Så reiser vi videre østover langs kysten, mot Rivieraen og den fantastiske middelalderbyen Eze, som ligger på en høyde. Her har de to parfymeriene Galimard og Fragonard butikker. Fabrikkene deres ligger i parfymehovedstaden Grasse noen få kilometer lenger nord. Begge driver med dufter og kosmetikk. Men Fragonard er klart størst. Den ene busslasten med besøkende etter den andre kommer for å besøke Fragonards fabrikk og butikk. Hvert år vektlegger parfymehuset en ny blomst. I 2014 var det erteblomstens tur med et sortiment av parfyme, stearinlys og såpe.
Du finner ikke de store, grønne såpestykkene her, her handler det mer om lekker luksus. Alle såpene hos Fragonard er parfymert, pastellfarget og utformet som vakre hjerter eller små ender.
Det er ikke så verst til å være et produkt som har sitt opphav i en av de skitneste byene i Frankrike.

Tekst: Evelyn Pesikan

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk