Se Reykjavik med musikalske øyne

Foran oss i køen i pølseboden står en mørkhåret, ung kvinne som bestiller husets spesial. Når det er vår tur, nikker pølsebodfyren i hennes retning, senker stemmen og hvisker konspiratorisk: 

– Vet du hvem hun der er? Hun er vokalisten i Of Monsters and Men, sier han.

Det virker helt usannsynlig at jeg nettopp har stått skulder mot skulder med et medlem i et av verdens mest hypede band, på en fjern øy med bare litt over 300 000 innbyggere. Men realiteten er at Islands bitte lille befolkning har klart å produsere mer enn sin del av internasjonalt berømte artister. Og det er dette øysamfunnets beskjedne størrelse som øker sannsynligheten for at kelneren eller taxisjåføren din plukker opp gitaren når skiftet er over. 

Musikalsk miljø

– På et lite sted som dette, spiller vi alle flere roller; det er et sosiologisk fenomen, forklarer Sigtryggur (Siggi) Baldursson. – Mange spiller i flere enn ett band, så det er et veldig tett sammenvevd samfunn. Folk hjelper hverandre her ute; det er en del av suksessen. Nesten alle kjenner noen med de rette kontaktene, det er bare å plukke opp telefonen.

Ønsker du å se Reykjavik med musikalske øyne (og ører), skal du lete lenger etter en bedre guide enn Siggi. Han er daglig leder i Iceland Music Export, en av de aller viktigste stillingene i den islandske musikkbransjen. Men fremfor noe er han vokalist og trommis, av et helt annet kaliber. Han har gitt seg i kast med de fleste sjangre, fra mambo til punk. Mest kjent er han nok som medlem av bandet The Sugarcubes, som fikk musikkverdenen til å oppdage den lille øya nord i Atlanterhavet på alvor, og som førte til at Björk havnet på alles lepper.

Arven etter Björk

– I begynnelsen var vi et kunstnerkollektiv, men det gikk opp for oss at vi trengte penger for å ha råd til å vie oss helt og holdent til kunsten, forteller Siggi. – Så vi startet et popband for moro skyld, og plutselig var vi blitt berømte.

Som så ofte på Island, faller regnet fra en grå himmel. Så vi begynner reisen vår på fire hjul. Siggi kjører ned til havna, forbi en lang rekke turkise bygninger der fiskerne oppbevarte nettene sine i gamledager, men som i dag huser restauranter og butikker.

– Det var i den bygningen vi skrev Birthday, gjennombruddslåta vår, peker han. – Det var veldig praktisk siden Björk bodde i en leilighet på den andre siden av gata.

‘Islandsk musikk handler ikke så mye om lyd, men mer om en spesiell holdning’

Alltid når det blir snakk om islandsk musikk er det, av forståelige grunner, umulig ikke å nevne superstjernen Björk. Selv Siggi, som er en nær venn og tidligere trommis i bandet hennes, er berørt av sangerens magi.

– Björks stemme tar rett og slett pusten fra deg,» sier han. «Den tukler med hjernecellene dine! Hun tok sats og ble Islands nye kulturikon. Hun fargela hele imagen vår. Island har siden den gang bygget en veldig sterk merkevare på dette fenomenet.

Harpa Concert Hall

Vi kjører ned mot sentrum, forbi ett av byens viktigste landemerker, konsert- og operahuset Harpa, med sine tindrende, geometriske glassfasader som dekker bygningen på alle sider.

– Du må bare ta turen innom Harpa, utbryter Siggi. – Der finner du et virkelig godt og variert program.

Han mener at musikken har vært avgjørende for den radikalt endrede demografien blant turister som besøker Island. Gjennomsnittsalderen har gått ned, sesongen er utvidet og antall besøkende har økt. Faktisk går antall besøkende til øya innbyggertallet en høy gang. 
 

Livsstil

Siggis favorittscener i Reykjavik

– Spesielt yngre mennesker søker seg hit på grunn av musikken, forteller Siggi. – Musikkscenen har vokst de siste fire årene og blitt enda mer internasjonal. Det har skjedd en enorm forandring. Bandene våre fungerer absolutt som ambassadører for Island.

Siggi tar av inn til sentrum og parkerer i en slitt bakgård. Og er det én ting som er påfallende der vi rusler med Siggi nedover Laugavegur, hovedgaten i Reykjavik, så er det at vi ikke går mange meterne får vi støter på noen han kjenner.

- Han der lager helt utrolige xylofoner av stein, forklarer Siggi når vi går videre. – Jeg skal spille med ham i Harpa i kveld.

Holdning

I platesjappa Smekkleysa, som ble grunnlagt av The Sugarcubes, plukker Siggi ut noen av sine favoritter i rekkene av islandske cd-er. En fargerik artist han setter ekstra pris på, er dj flugvél og geimskip.

– Islandsk musikk handler ikke så mye om lyd, men mer om en spesiell holdning, påpeker han og nevner et annet, helt annerledes band, som ifølge Siggi har stort potensiale: det nye folkbandet Ylja.

Kex

Enda et sted Siggi anbefaler oss å stikke innom under oppholdet, er hippe Kex Hostel. Som for å teste ut teorien vår om islendernes musikalske dobbeltliv, finner vi Gigja Skjaldardottir i baren, som har en storslått utsikt over fjellene og fjorden. Hun er vokalist og gitarist i Ylja. Men hun står også bak baren i Kex.

– Vi arrangerer massevis av konserter med all slags musikk, forteller hun. – Kex er en viktig møteplass med fantastisk atmosfære. Mange musikere henger her, og vanligvis kjenner de bartenderne, siden de også er musikere.» Hun nikker mot en kollega som er søsteren til en av dommerne i den islandske versjonen av The Voice. Selvsagt spiller kollegaen også i band.

Da Ylja spilte sin første slippkonsert, var valget av spillested opplagt, forteller Skjaldardottir:

– Her på Kex selvsagt. Det var smekkfullt!

Tekst: Eva Paulsen