/\

ANNONSE

Papa Emeritus III fra Ghost vant en Grammy i fjor. Foto: GettyImages
Papa Emeritus III fra Ghost vant en Grammy i fjor. Foto: GettyImages

Livsstil

Skandinavisk metall: en ny musikalsk eksportvare

Skandinavisk metal, en musikgenre skabt af lange, kolde skandinaviske vintre har fået succes i den store vide verden. Så frem med ørepropperne - der bliver skruet helt op!

Vokalist og frontmann i Ghost, Papa Emeritus III, står på Staples Center-scenen i Los Angeles. Med en statuett i hånden bøyer han seg ned mot mikrofonen:

– Mange takk for denne! Det er så klart veldig stort for oss. Et mareritt har nettopp blitt en drøm.

Da Ghost i fjor vant en Grammy i kategorien Best Metal Performance, var det et bevis på hvor langt skandinavisk metall har kommet. Det som for tretti år siden begynte som et undergroundfenomen, er i dag en stor millionindustri. Skandinavisk (og finsk) metall står for kvalitet, ekspertise og kommersiell suksess. Hele året er det alltid mange skandinaviske metallband som er ute på verdensturné og spiller for utsolgte hus. Volbeat, In Flames, HIM og Satyricon er bare noen eksempler.

De samles også på Sweden Rock Festival i Blekinge, en av Skandinavias mest populære festivaler, der titusenvis av metallfans i alle aldre, fra småbarn til pensjonister, i løpet av noen sommerdager får med seg masse hardtslående musikk. Den én gang svært smale sjangeren har nå blitt tatt inn i varmen. Veteraner som Dimmu Borgir, Satyricon og Entombed har alle spilt med klassiske symfoniorkestre. Skandinavisk metall er i dag nærmest blitt en bred folkebevegelse. Men hvordan skjedde det?

Bands som norske Satyricon spiller for udsolgte huse verden over. Foto: GettyImages

Én forklaring fremgår tydelig fra et verdenskart der man har tegnet inn antall metallband per innbygger. Tre land skiller seg klart ut ved å ha 50 band per 100 000 innbyggere: Sverige, Norge og Finland. Det er ganske enkelt mange som spiller metall i Skandinavia.

Torgrim Øyre var en av mange som tidlig i tenårene lot seg inspirere av metallmusikken. På 90-tallet ga han ut plater med bandet Malignant Eternal. I perioder spilte han også med band som Gorgoroth, Aeternus og Obtained Enslavement.

– Jeg kommer fra et lite sted der man pleide å mekke moped og henge på gatekjøkkenet. Musikk ble min flukt. Jeg ble svært tidlig tiltrukket av ting som var litt på siden av det etablerte, sier Torgrim Øyre til Scandinavian Traveler.

Det var først og fremst det kraftfulle uttrykket i metallen som vekket interessen. Alt var skrudd opp til maks både når det gjaldt tekst, image og musikk. Metall var noe du enten satset 100 prosent på eller ikke brydde deg om i det hele tatt. Jeg visste umiddelbart at dette var en livsstil.

I dag spiller ikke Øyre selv lenger, men han er fortsatt involvert i metallmiljøet i Norge, både som musikkjournalist i Dagbladet og som festivalsjef for Beyond the Gates samt managementselskapet Revelations Music.

– Det er mulig at klimaet, den dramatiske naturen og den lange, mørke vinteren spiller en rolle, sier Øyre. – De fleste scenene og miljøene har oppstått utenfor de største byene. Band og artister har kunnet dyrke et personlig uttrykk uten noen særlig innflytelse utenfra. Svært ofte representerer de også en motreaksjon på det etablerte og konforme, sier Øyre.

 

Publikum på Sweden Rock Festival. Foto: GettyImages

En annen grunn er den samme som man pleier å forklare det «det svenske musikkunderet» med: den kommunale musikkskolen og tilgangen til øvingslokaler.

Svenske Max Martin, en av verdens absolutt mest fremgangsrike popprodusenter, har flere ganger hyllet de kommunale musikkskolene. Både Martin og produsentkollega Shellback (som laget hiter med artister som Taylor Swift og Maroon 5) er dessuten gamle hardrockere.  

– Jeg tror at suksessen til metallmusikken handler om en kombinasjon av mange ting, sier Edward Janson, bandbooker og konsertarrangør med lang fartstid i Skandinavia. – Det har for eksempel vært gode muligheter for å komme i gang med band på fritidsklubber, og det finnes mange musikkforeninger som gjør en viktig jobb.

– Det har også vært en «Björn Borg-effekt», det at noen fremgangsrike band har vist yngre musikere at det er mulig å lykkes.

For svensk del handler det delvis om et band som tok over verdens hitlister på midten av 80-tallet med The Final Countdown.

– Mange fans av heavy-sjangeren la nok for første gang merke til Sverige via Europe, selv om musikken deres ikke var spesielt hard, sier Ika Johannesson, forfatter av reportasjeboken «Blod Eld Död» om svensk metall, som senere i år gis ut i USA.

– Da heavy metal ble en kommersiell suksess på midten av 80-tallet, var det mange som opplevde at sjangeren deres ble kuppet og nedlesset med hårspray. Mange søkte da etter hardere musikk og eksperimenterte med hvor langt man kunne dra både tempo og tekster. I denne utviklingen ble Entombed svært viktige.

Mayhem. Foto: Ester Segarra

I likhet med andre suksessrike kulturytringer har skandinavisk metall begynt i det små. Det som senere ble kjent over hele verden som «Göteborg-sounden», med melodisk dødsmetall-band som At The Gates, In Flames og Dark Tranquillity, hadde sitt utspring i en vennegjeng i Göteborg. Den norske black metal-scenen i begynnelsen av 90-tallet har i dag fått en nærmest mytologisk status. Men også dette var et lite miljø som i begynnelsen kretset rundt kanskje tjue personer.

– Skandinavia er små land med små miljøer, sier Johannesson. Dukker det opp en foregangsperson som folk samler seg rundt, kan ting skje fort. I Sverige var det Nicke Andersson i Entombed, i Norge var det Øystein «Euronymous» Aarseth i Mayhem, sier Johannesson.

I vår spiller Mayhem hele debutplaten De Mysteriis Dom Sathanas på en verdensturné. Da platen først kom ut i 1994, ble norsk metall generelt og Mayhem spesielt forbundet med kirkebranner og mordet på gitaristen «Euronymous».

Mayhem var stilskapende på flere plan for utviklingen av all ekstrem metall. Ikke minst takket være sin svenske vokalist Per «Dead» Ohlin, som begikk selvmord i 1991.

– Dead var en foregangsperson for en stor del av black metal-estetikken. Han populariserte bruken av liksminke og skar seg opp på scenen. I intervjuer snakket han og Euronymous om å dyrke døden. Med disse intervjuene spredte ryktet om bandene seg, og det ble sentralt for mytologiseringen av black metal.

Øyre fremhever også de første platene med Emperor og Darkthrone som stilskapende for black metal.

– Miljøet i dag er kanskje ikke like stilskapende som på den tiden black metal var et fenomen. Men det er jo en naturlig konsekvens av at ting blir store og mer allment akseptert, sier Øyre.

Et annet poeng når det gjelder suksessen til metallmusikk i Skandinavia, har å gjøre med fansen. Det skandinaviske publikummet kjenner sjangeren godt, og det blir satt pris på av utenlandske metallband som kommer hit for å spille.

I tillegg pleier logistikken å fungere bra i Skandinavia. Fasilitetene er for eksempel bedre her enn i Storbritannia, mener Edward Janson.

– Det er mange metallfans som vokste opp med band som Iron Maiden og Accept på 80-tallet, akkurat i den tiden da hardrock begynte å bli synlig i svenske medier. Denne generasjonen er nå tidlig i førtiårene og har beholdt sin store interesse. Og i mange tilfeller har de også videreført interessen til barna. 

Tekst: Anders Dahlbom

Sist endret: 7 februar, 2017

Bestill reise

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk