/\

ANNONSE

Foto: Lise Hannibal

Mat & Drikke

Besøk Danmarks største vingård

Vi som kjenner det nordiske klimaet, tror kanskje at dansk vin er så som så. Men all skepsis blir gjort til skamme på Røsnæs, der det produseres vin som får medaljer og utmerkelser både nasjonalt og ute i verden. Vi har besøkt Danmarks største vingård i Vestsjællands vinland.

Det har ikke alltid vært like vellykket å dyrke vin i Danmark. Men nye druetyper som trives på kaldere breddegrader, men likevel i et lunt klima, sørger for at det kan dyrkes god vin også her.

Ikke minst på Røsnæs utenfor Kalundborg, i istidslandskapets sørvendte skråninger. Det ekstra tørre og solrike klimaet, samt jord med en blanding av sand, stein, kalk og leire, har vist seg ideelt til druer.

Her er det nå 4 vingårder, med Danmarks største vingård Dyrehøj i spissen, med sine 35 000 vinstokker, eller 30 kilometer med druer, på 10 hektar jord.

– Da broren min Tom Christensen kjøpte Dyrehøj i 2007, sa en nabo at jorden var «Danmarks beste til vindyrking», forteller vinbonden Betina Newberry, som står for dagens omvisning. – Det ble startskuddet for et karriereskifte, fra å avle svin til å dyrke vin.

Vinbonden Betina Newberry ute i vinmarken. Foto: Lise Hannibal

Skal man dyrke (god) vin i Danmark, må man være godt forberedt: – Selv om det er mer sol her på Røsnæs enn andre steder i landet, er det likevel bare halvparten så mye sol som i Napa Valley, så derfor nytter det ikke å dyrke de samme druene her, forteller Betina Newberry.

For å finne ut hvilke typer som kunne trives, reiste de til andre vingårder og fikk i stand et samarbeid med vininstituttet i Freiburg, som jobber for å utvikle vinregioner i hele verden. I starten dyrket de 26 forskjellige sorter for å se hvilke som klarte seg best, og nå er de nede på 13.

De røde druene brukes hovedsaklig til rosé. Foto: Lise Hannibal

– Vin som dyrkes i Danmark, er kaldklima-vin. Plantene skal tåle store temperatursvingninger mellom dag og natt, og de skal være avlet for soppresistens, slik at man slipper å bruke kjemiske stoffer for å bekjempe soppen, sier Newberry.

Den grønne Solaris-druen har egenskapene som gjør at den kan trives i det danske klimaet, og derfor utgjør den over halvparten av gårdens 35 000 vinstokker. I tillegg har de blant annet Rondo, Cabernet Cantor, Johannitter – og litt av druen som Newberry med et skjevt smil kaller «smertebarnet»: Pinot Noir. Sistnevnte har vist seg å være en vrien nøtt.

– Pinot Noir er svært vanskelig å dyrke i Danmark, og det er nesten umulig å få druene helt ferdigutviklet til høsten, sier hun. – Eksperimentet endte i forskjellige stadier av råte, og nå har vi bare én sort igjen. Generelt er rødvin vanskelig å få til å lykkes i Danmark, så vi velger å konsentrere oss om å lage det vi er flinke på.

Dyrehøj produserer altså primært hvitvin, rosévin og musserende vin. Vingården har sin egen vinmaker fra New Zealand og produserer noen av Danmarks beste viner under merket Rös. Rundt regnet blir det 100 000 flasker per sesong, inkludert sprit fra eget destilleri og hetvin, i tillegg til at de også produserer vin av druene fra andre vingårder. – Det gjør vi fordi vår største interesse er at all dansk vin skal bli god. For det gode ryktet som kommer med vinen, smitter, sier Betina Newberry.

Musserende vin skal gjære på flaske i minst ni måneder. På Dyrehøj ligger de gjerne to til tre år. Foto: Andrew Blackwell

Derfor har vingården også fra starten invitert inn til omvisninger, prøvesmakninger og annet, slik at omverdenen kan oppleve håndverket og finne ut hva dansk vin er. Her er det både en lekker gårdsbutikk og en kafé, der vinen kan inntas med mat.

– Kongstanken er at vinen skal drikkes på Vestsjælland og være en del av den kulinariske scenen her. Det skal gjerne være en vin som folk kjenner og stoler på.

Det har de lykkes med. Dyrehøj Vingårds primære salg er faktisk direkte fra gården, og de har mange faste kunder.

Men før vinen kommer så langt, er det mye som skal klaffe. – Jeg vil si at det er tre ting som trengs for å lykkes som vinbonde: dyrke druer, lage vin og få solgt det, sier Newberry.

Det hele starter med jorden. Kalken i jorden på Røsnæs er god for vinens mineralitet, men kan også være problematisk, fordi jorda blir hard. Bakken må ikke bli for kompakt og sammenpresset, for da kan ikke næringsstoffene trenge inn i røttene. Den må heller ikke være altfor nitrogenmettet, for det gir for mye vekst og massevis av blader. – Vin blir bedre når planten må kjempe litt mer for å gi druene mer smak, forklarer Newberry.Vin så langt øyet rekker. Foto: Andrew Blackwell

Og så er det selve plantene. Rundt nyttår begynner man å beskjære vinplantene. Bladene skal sørge for fotosyntese og skygge, men for mye bladverk gir sopp. De vannrette stokkene skal beskjæres slik at det er 10 skudd per meter – eller en håndsbredde mellom hver klase. Rundt 1. mai begynner de å blomstre, og da håper man på lett vind og 20 grader, som er de ideelle værforholdene for en ensartet bestøving av blomstene. Da vil druene følges i veksten og modnes på samme tid. Når de er klare til å høstes i oktober, håndplukkes de over 20–25 dager av et team på 10–30 mennesker per dag.

Før innhøsting testes druenes modenhet. Man smaker etter søthet og modenhet i mosten, jordbær/bringebærsmak og røde frukter. Hvis det er nok sukker og modenhet, kan man lage rosévin.

Etter å ha smakt på mosten, skal man tygge på skallet. Hvis munnen snurper seg sammen av tørrhet, skal man ikke bruke skallet i vinen. Det betyr igjen at man ikke kan lage rødvin eller portvin, der skallet er en nødvendig ingrediens. Ellers kommer den beske smaken med i vinen. Så hvilke viner som skal produseres, er noe man vurderer fra år til år.

– I gode år kan vi lage alt, mens i dårlige år begrenser vi oss til det som kan bli godt, sier Betina Newberry.  

Rös vin på lager. Foto: Andrew Blackwell

Dette mantraet har sørget for at vinene fra Dyrehøj setter en høy standard for dansk vin. Gang på gang høster vinene priser og utmerkelser i utlandet. Bare i år har de fått 2 gullmedaljer og 3 sølvmedaljer ved PIWI Wine Awards i Tyskland.

– Målet har helt fra starten vært å lage toppviner på et internasjonalt nivå, sier Betina Newberry. – Men det jeg er mest stolt av, er at vi kan lage god vin også i dårlige år.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk