/\

ANNONSE

Over hele Norge har det dukket opp småskalaysterier som har gjort det smakfull godt i internasjonale konkurranser. Foto: Shutterstock
Over hele Norge har det dukket opp småskalaysterier som har gjort det smakfull godt i internasjonale konkurranser. Foto: Shutterstock

Mat & Drikke

Hele Norge yster

I ostedisken har de franske og italienske godsakene nå fått tøff konkurranse. Fra Lofoten, Møre og Romsdal og Drammen. Flere norske gårder har nemlig gjort seg bemerket internasjonalt for sine oster.

Gårdsgutten Tore Nordbø fra Tingvoll skal ha hatt en overnaturlig styrke og var så stor at han måtte gå sidelengs gjennom dørene til folk. Nå har han fått en like kraftig ost oppkalt etter seg, nemlig Kraftkar fra Tingvollost. Det er en blåskimmelost laget på gården Saghaug i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Kraft kar har vunnet blant annet gullmedalje i World Cheese Awards i konkurranse med oster fra hele verden. Smaken skyldes flere forhold, sier sjefsyster Solvor Waagen i Tingvollost til Scandinavian Traveler.

Solvor Waagen yster hjemme på gården i Tingvoll. Foto: Øivind Leren

Ysting på gården

Ystingen er et håndverk som krever mye håndlag.

–  Du må være pinlig nøyaktig. Erfaring er også viktig. Teoretisk utdannelse tilsier ikke nødvendigvis at man kan å lage ost, man må ha håndlaget til det.  Jeg tror du må være glad i å lage mat, sier Waagen

Selv om du gjør det samme gang på gang, blir ikke osten helt lik.

Kraftkar fra Tingvollost står fint til sødmefullt tilbehør. Foto: Hanne Stensvold– Det kan være forskjell på om du lager osten på sommeren, når kyrne går ute, og på vinteren når kyrne er inne. Det er som når du baker brød. Selv om du bruker samme oppskrift gang etter gang, så blir det likevel forskjellig.

Lagringen foregår også på gården. På gården bruker de ikke avansert teknologi. Det krever at man følger nøye med.

– Selv om vi har ventilasjon, vil det være sesongvariasjoner i temperaturene. For eksempel kan vi ha hete sommerdager og kalde netter. Derfor må vi følge med.  

Men arbeidet har gitt merverdi i form av gjeve utmerkelser. I tillegg til to gull i de store ostekåringene, har Kraftkar vunnet gull også i Nordisk Ostefestival i Danmark og blitt kåret til årets meieriprodukt i Det norske måltid i 2015. Alle Tingvollosts øvrige oster, blant annet Edel frue, har også vunnet medaljer i World Cheese Awards.

 – Jeg greier ikke å forstå det. Men jeg går ikke rundt og tenker på det. Jeg bare bretter opp ermene og jobber videre. Det som Petter Northug. Selv om han vant VM-gull, så fortsetter han å trene og yte maksimalt.

Waagen anbefaler å spise Kraftkar med noe søtt som solbærmarmelade eller nøttehonning.

Og kokk Ørjan Johannessen som vant Bocuse d’Or i 2015 er glad for utviklingen.

– For ti år siden var det ingen norske oster, men nå har det blitt veldig mange gode norske oster som kan konkurrere med de franske og italienske. Et eksempel er Munkeby fra Trøndelag. Det er kjekt å slippe å importere ost, sier Ørjan Johannessen til Scandinavian Traveler.

Selv bruker han også Kraftkar på restauranten Bekkjarvik Gjestgiveri, som han driver, utenfor Bergen.

– Og så kan jeg spise den til frokost.

Anne Marie Sando i Eiker Gårdsysteri har lyktes med sin ost Holtefjell XO.

Ost fra Eiker i Buskerud


Eiker GårdsysteriHokksund utenfor Drammen var en av de første gårdene i Norge som startet med å lage kvalitetsost direkte på egen gård. Anne Marie Sando dro i 2002 på kurs og lærte seg teknikken. Vel hjemme søkte hun midler av Innovasjon Norge til å starte et prøveprosjekt. På grovkjøkkenet.
 

Ost på Matstreif

Norges beste ost kåres på festivalen Matstreif i Oslo.

Når: 2. – 4. september
Hvor: Rådhusplassen og Kontraskjæret
www.innovasjonnorge.no/matstreif

Read more

–  Vi hadde til da produsert melk til samvirkeorganisasjonene, men fra da av kunne vi sette til side melk til å lage våre egne produkter. Jeg tok utgangspunkt i de teknikkene jeg hadde lært og videreutviklet dem. Det har vært prøving og feiling, sier bonde Anne Marie Sando til Scandinavian Traveler.

Men mye har de lyktes med. Deres gylne fastost Holtefjell XO vant bronse i World Cheese Awards. Den kan brukes på samme måte som man bruker parmesanost eller i supper og pai, gjerne med Nebbiolo eller pale ale i glasset. En annen spesiell ost fra Eiker Gårdsysteri er deres halvfaste Gruveost.

– Den lagres i gruve Modum og modnes i inntil ett år og temperaturen gir den en spesiell kvalitet.

Til sammen har Eiker Gårdsysteri ni typer ost på repertoaret og produserer 12 tonn ost per år. Osten fås i supermarkeder med bredt sortiment, i gårdens egen butikk – og nettbutikk 

Marielle de Roos eksporterer nå sin ost, Steinfjording, til Paris.

Lofoten

Men også i Lofoten i Nordland fylke ystes det fram premier. På Lofoten Gårdsysteri forvandles melken fra geitene på gården til elegant geitost. Lofoten gårdsysteris Steinfjord, oppkalt etter fjorden der gården ligger, vant gull i NM i Norsk Gardsost. Og på toppen av dette, har den fått innpass i ostebutikken Quatrehomme i Paris. Det er paret Marielle de Roos og Hugo Vink fra Nederland som har utviklet spesialiteten. Og grunnen til at de startet var at det rett og slett ikke var så mange gode norske oster i butikkene da de kom til Norge fra Nederland i 1997.

Oster fra Loften Gårdsysteris sortiment.–  Vi hadde lært å lage ost i ulike prosjekter jeg har deltatt i og hadde lyst til å forsøke, for råvarene i Norge burde være gode. Så satte vi i gang da vi etter hvert fikk egen gård i Lofoten, sier økologisk bonde og osteprodusent Marielle de Roos til Scandinavian Traveler.

De har jobbet i mange år med å utvikle ostene.

– Det er en lang prosess. Vi har jobbet mye med hvordan melken skal smake. Osten blir best når den lages av fersk melk. Store produsenter klarer ikke å få så fersk melk som vi har, for her melker vi om morgenen og yster etterpå. Geitemelk som er noen dager gammel får en annen smak enn vår. Vi ønsket oss også en ost med en god konsistens som kan skjæres med høvel uten at den faller fra hverandre. Deretter er god lagring viktig. Underveis i utviklingen av den lett syrlige Steinfjordingen har de lyttet til hva restauranter og kjøkkensjefer ønsker seg. Strevet har lønt seg – både for dem og oste-elskere.

 – Jeg tok med meg en smaksprøve til Quatrehomme i Paris og hele personalet elsket osten og ville ha den i butikken. Å selge til dem har vært lærerikt for oss fordi de har mye kunnskap om ost og hadde en lang lister med kvalitetskrav og definisjoner av smak på ost. Nå trenger vi ikke markedsføring en gang, fordi folk ringer hit og ber om å få kjøpe.

Nå jobber ysteriet hardt for at flere skal få smake osten som er laget av melken til de spretne Lofot-geitene.

–  Vi yster for harde livet for at flere skal få kjøpe osten vår. 

Sist endret: 3 mai, 2016

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk