/\

ANNONSE

Det blir ikke ferskere enn i Boston. Foto: Nicklas Gustafsson
Det blir ikke ferskere enn i Boston. Foto: Nicklas Gustafsson

Mat & Drikke

Spis fantastisk sjømat i Boston

Boston har en spennende multikulturell historie, men i kulinarisk sammenheng er det sjømaten som står i sentrum.Du får den ganske enkelt ikke ferskere!

Klokka halv ni om morgenen er den travleste delen av dagen allerede over hos sjømatgrossisten Red’s BestBoston Fish Pier. Strømmen av varebiler er i ferd med å avta, og kamskjellauksjonen er nettopp avsluttet. 

Foto: Niklas Gustafsson

Her selger Red’s Best mer enn 45 000 kg sjømat og opptil 60 ulike arter hver dag, avhengig av sesong. I dag inneholder kassene i den store, kjølige hallen for det meste østers, knivskjell, Ipswich-muslinger, sjøsnegler og breiflabb.

– Vi opererer ikke med en fast kvote for hver art, sier detaljhandels- og markedsføringssjef Valerie Rosenberg. – Vi kjøper det fiskerne kommer inn med, og det betyr at ingenting trenger å kastes eller gå til spille. Det er også en måte å støtte opp om små, familieeide fiskebedrifter som ofte har vært i samme familie i generasjoner.

Rosenberg vet at dette ikke akkurat gjør det enkelt for forhandlerne. Men de jobber aktivt for å endre forbrukernes holdninger til den lokale fangsten og viktigheten av å benytte seg av sesongmat.

– Forbrukerne har lenge vært vant til å kunne kjøpe det de ønsker, når de ønsker det, sier hun. – Vi ønsker derimot at folk skal gå til fiskehandleren og kjøpe det som er tilgjengelig akkurat der og da. Det handler om å endre vanene.

Og denne fremgangsmåten har allerede blitt en suksess. Etter en kampanje i Red’s Bests egen fiskebutikk på Boston Public Market, har breiflabben blitt mer populær. Og nå klarer de også å få avsetning på mindre vanlige deler av breiflabben. Hodet, og da spesielt kjakene, regnes nå for å være delikatesser.

– Vi satte ned prisen og formidlet til kundene at vi hadde noen svært gode produkter som de kom til å like. Matmarkedet som åpnet i fjor sommer, har vært viktig for å nå ut med budskapet vårt, sier Rosenberg.

Boston’s Fish Pier er en av de eldste bryggene i i USA. Foto: Niklas Gustafsson

 

Havneområdet rundt fiskepirene er i dag et av de hippeste områdene i Boston. I løpet av de siste ti årene har området gjennomgått store forandringer og fått en rekke nye hoteller, leilighetskomplekser og kontorer.

– I dag retter vi markedsføringen mot en helt ny målgruppe, forteller Frank Zanti, assisterende direktør i Yankee Lobster Company. – Før var det arbeidere og fiskere, men nå er det unge og eldre kontorarbeidere, som advokater, samt turister. Vi har utviklet oss i takt med området uten å miste identiteten vår.

Zanti-familien har eid og drevet Yankee Lobster siden 1950. På den tiden dreide alt seg om fiske og salg av hummer. I dag driver de også en enkel restaurant, bare et steinkast fra fiskepirene.

Klokken nærmer seg 10, og Zanti og de andre fyller opp disken med ferske skalldyr før de første kundene kommer. Det er en liten restaurant, og rundt lunsjtider kan køen bli lang med opptil 90 minutters ventetid om sommeren. 

Foto: Niklas Gustafsson

– Det har vært en utrolig utvikling, sier Zanti. – Da vi startet, hadde vi 20 gjester om dagen. Så ble det 1000, og i dag kommer det hele 2500 personer innom hver eneste dag. Før hadde vi bare tre ansatte, mens i dag har vi nærmere 40.

De fleste rettene tilberedes på stedet. Den mest populære retten er lobster roll, eller hummersmørbrød. Zanti selger rundt 200 om dagen, som blir 6–7000 hver måned.

– Vi har også makaroni og ost med hummer, hummerklubber og så videre, så det går med mye hummer, ler Zanti og peker på de 14 store vanntankene bak restauranten, som alle er fulle av hummer.

Vi setter oss ned ved et av trebordene, og Zanti serverer den ene retten etter den andre. Et tradisjonelt hummersmørbrød består av fersk hummer med majones og andre hemmelige ingredienser. Vi prøver varme hummersmørbrød, makaroni og ost med hummer samt friterte skjell. Boston Magazine har kåret Yankee Lobsters friterte skjell til byens beste. Zanti innrømmer at han følger med i magasinet for å se om Yankee Lobster blir nevnt.

– Når jeg går ut på parkeringsplassen, ser jeg noen ganger bilskilt fra Oklahoma, New York, Idaho, ja, fra hele landet. Vi er stolte over at restauranten har blitt en anerkjent merkevare over hele USA. Bestefaren min fikk aldri oppleve dette – vi holdt til på et annet sted den gangen – men han ville nok også vært stolt, sier Zanti og peker i retning familiebildene på veggen.

Ved siden av Yankee Lobster ligger en annen familieeid restaurant med et helt annet uttrykk. Legal Harborside, som er flaggskipet i restaurantgruppen Legal Sea Foods, sprer seg over tre etasjer og består av tre ulike restaurantkonsepter. Den båtlignende bygningen med hvelvede vegger og store skyvevinduer gir deg panoramautsikt mot Boston Harbor, marinaen og friluftsscenen Blue Hills Bank Pavilion, som er en av Bostons mest populære konsertscener.

– På den store uteterrassen hører du godt musikken, så det kan være lurt å komme hit og høre på konserten mens du spiser sushi eller tar deg noen drinker, sier Ida Faber, visepresident for markedsføring i Legal Sea Foods. – Men husk å komme tidlig, allerede fra klokken 15–16 om ettermiddagen begynner det å bli kø.

Legal Sea Foods startet som fiskemarked på Inman Square i Cambridge, Massachusetts i 1950. Gruppen har nå 20 restauranter i Massachusetts, og alle fokuserer på sjømat. Faber mener imidlertid bestemt at Legal Sea Foods ikke er en kjede.

– Ordet kjede forbindes gjerne med dårlig kvalitet og lite særpreg. Vi satser på kvalitet og ferske varer, og ingen restauranter er like, sier hun.

Kjøkkensjef Chris Cowen Legal Harborside. Foto: Niklas Gustafsson

Sjefskokken Chris Cowen har arbeidet på Legal Harborside siden åpningen for tjue år siden. Han har en ekte lidenskap for maten de serverer. Da det passerer en servitør med dype skåler med skalldyrsuppe, peker han og utbryter: – Dette er et av grunnlagene for organisasjonen. Oppskriften på skalldyrsuppen har vært del av selskapet i over 60 år. Det er den mest populære retten, og den kåres med jevne mellomrom til Bostons beste skalldyrsuppe.

– Grunnleggeren George Berkowitz delte bare oppskriften med to andre personer, forteller Cowen. – Derfor er den svært viktig for oss, og svært hemmelig. En skalldyrsuppe skal være en nostalgisk nytelse. Og suppen er svært typisk for Boston.

De som spiser suppen, kan også sies å være i godt selskap. Legal Sea Foods-versjonen har blitt servert ved alle middager i forbindelse med den amerikanske presidentinnsettelsen siden 1981. – Derfor omtales den ofte som presidentsuppa, legger Cowen til.

Fort Point, et par kvartaler fra Bostons havneområde, er et annet område som har blomstret de siste årene. Gatene rundt Congress Street er fulle av restauranter, bakerier og bryggerier i tidligere fabrikkbygninger. Området var før dominert av tekstilfabrikker og lagerbygninger, og i likhet med andre storbyer var det kunstnermiljøene som først så potensialet til de slitte bygningene.

– Det er faktisk fremdeles noen kunstnere som bor i etasjene over oss, sier Suzanne Hays, serviceleder for østersbaren Row 34. – Denne bygningen ble bruk til tekstiloppbevaring, og du kan se de store vinduene som ble åpnet for å laste tekstilene på toget. Vi har prøvd å beholde industrifølelsen og har også inkorporert gjenstander fra østersoppdretten.

Row 34. Foto: Niklas Gustafsson

 

Row 34 har høye tak, mye stål og værbitte trebjelker. En av veggene er dekket av en stor lysinstallasjon som er laget av østerstromler, som brukes til å sortere og vaske østers. Og til tross for industridesignen er atmosfæren god og avslappet.

Hovedfokuset er østers og øl. – Vi liker å servere unike øltyper fra hele verden, sier Hays og gir oss et par glass til østersene.

Slik skal østers serveres! Foto: Niklas Gustafsson

Den ene typen heter Lightning Fields og er en surøl som brygges med fingersitron. Den har en god sitronsmak som passer til de salte østersene. – Det blir nesten som å presse noen dråper sitron på østersen, forklarer Hays.

På tallerkenen foran oss har vi fått servert fire typer østers. – Du bør starte med en Island Creek, foreslår kjøkkensjef John Tubolino. – Den dyrkes av Skip Bennet, en av eierne av Row 34. Han begynte med østersdyrking i 1992, i Duxbury Bay‚ rett sør for Boston. Det er en god østers med en sammensatt smak. Den smaker først salt og deretter søtt og er midt i blinken for alle som ikke har prøvd østers før.

Til slutt må vi nesten ta det uunngåelige spørsmålet: hvordan spiser du østers i Boston?

– Det beste er å skyve innmaten ut av skallet, tygge to ganger og svelge, mener Tubolino. – Vi serverer alle østersene våre med cocktailsaus og to forskjellige vinaigretter, men personlig foretrekker jeg å spise dem med bare noen dråper sitron. Alle østers er unike og har sin egen smak. Legger man til noe annet, er det nesten som å helle sjokoladesirup i vinglasset.

Tekst: Anna-Lena Ahlberg 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk