/\

ANNONSE

Foto: Shutterstock

Mat & Drikke

Skandinavia - sentrum for trendy premium-gin

I likhet med resten av verden er Skandinavia inne i en «ginessanse». Men hvordan ble drinken så populær igjen?

Det er generell enighet om at dagens ginbølge startet i Spania rundt 2009 og deretter spredte seg til det som tradisjonelt har vært ginens høyborg: Storbritannia. Og selv om det tok litt tid før trenden nådde Skandinavia, har den virkelig satt seg.

I dag er ginforbruket tre ganger høyere enn for bare fem år siden. Men folk stiller krav til ginen de drikker. «Super premium»-markedet tiltrekker seg stadig mer oppmerksomhet fra både forbrukere og produsenter i Skandinavia, og selv om markedsandelen fortsatt bare er på rundt 5 prosent, øker den raskt.

31 prosent av dagens gindrikkere tilhører kategorien «utforskere», noe som tyder på at folk tørster etter nye og spennende drikkevarer. Dette har ikke gått upåaktet hen i Norden. Det ser vi på alle de nye destilleriene og merkene som dukker opp – iblant på de mest avsidesliggende steder.

Verdens nordligste destilleri

Aurora Spirit er verdens nordligste destilleri. Det ligger på en tidligere NATO-base i Lyngseidet i Troms – midt i nordlysland. De robuste typene som holder til på dette avsidesliggende stedet, lager både ekstremt god gin og andre typer brennevin.

Ifølge Aurora Spirits grunnlegger og daglige leder, Tor Petter Christensen, spiller de spesielle omgivelsene en viktig rolle for både smaken og produksjonsprosessen.

Omgitt av nordlys. Aurora Spirit Distillery, verdens nordligste destilleri.

– En av de unike fordelene vi har i nord, er tilgang til smeltet brevann, forteller han.

– I tillegg bruker vi arktiske planter og bær med spesielle egenskaper.

Han forklarer at plantene vokser raskt i den korte, lyse sommeren på nordlige breddegrader. Det fører til en «langt mindre bitter smak og mye søtere bær. Alt lyset produserer dessuten vitamin C og antioksidanter.» 

Turister kommer langveisfra for å besøke verdens nordligste destilleri.

Hos både Aurora Spirit og andre skandinaviske destillerier må man satse på kvalitet for å skille seg ut i et stadig tøffere marked – særlig fordi håndverksgin ofte er nokså høyt priset. Det blir stadig tydeligere at hvis produktet er bra nok, og i tillegg er lokalt, er forbrukerne ofte villige til å betale langt mer for det enn for vanlig gin.

Eksperimentering med ingredienser og presentasjon har resultert i stor suksess for skandinavisk gin både lokalt og internasjonalt. Men sosiale faktorer har også bidratt, spesielt i Norge, påpeker Christensen i Aurora Spirit.

– Drikkemønsteret i Skandinavia har endret seg. For 15 eller 20 år siden handlet det om å bli full på billigst mulig måte. Nå er folk langt mer kvalitetsbevisste, og de siste fem til ti årene har lokale premium-produkter blitt viktigere. Det fikk oss til å undersøke markedet og etter hvert investere i eget destilleri, forteller Christensen.

 

Bareksten Botanical Gin

Men kvalitet handler om mer enn smak. Ifølge Stig Bareksten, daglig leder og sjefdestillatør i Oss Craft Distillery, en annen norsk produsent, er det like viktig å ha riktig emballasje og fortelle en historie. Bareksten Botanical Gin spiller på den mørke, dramatiske designen på flasken: barske trær, rå natur og mystiske skoger.

– Jeg ville at ginen vår skulle oppleves slik jeg oppfatter Norge – ikke bare slik vi kjenner Norge fra reklamen, forklarer Bareksten.

– Jeg hentet inspirasjon fra naturen, troll, folklore – slike ting. Den mørke flasken gjenspeiler på en måte den norske personligheten, men når du blir kjent med oss, forstår du at vi har en indre lekenhet.

Konseptet har vært vellykket, og Bareksten har de siste årene vunnet en rekke prestisjefylte priser.

Bareksten Botanical Gins merkevarebygging er basert på norsk natur og folklore

 

Fire merker som representerer de nordiske landene

I Danmark har Jakob Vallentin vært vitne til store forandringer gjennom de 35 årene han har jobbet i vin- og brennevinsbransjen.

– På 1990-tallet var segmentet dominert av store aktører. Hendrick's Gin åpnet imidlertid opp en ny verden for forbrukerne, med en nøye planlagt lansering og en helt ny måte å drikke og servere gin på. Men det var ikke bare drikkemønsteret som endret seg. Det gjorde også prisen, som var langt over markedsstandarden, forteller han.

Vallentins tro på at det alltid vil finnes folk som er villige til å betale for premium-kvalitet, førte til at han etablerte Nordic Gin House i 2017. Det ligger i byen Hørsholm, nord for København, og distribuerer fire ginmerker som representerer de fire nordiske landene. Alle fire har de siste to årene blitt svært populære og vunnet prestisjefylte priser. Ifølge Vallentin er den skandinaviske bakgrunnen i seg selv et konkurransefortrinn for lokal håndverksgin.

‘Vi bruker arktiske planter og bær med spesielle egenskaper’

– Regionen vår nyter godt av sitt positive omdømme. Vi har ren luft og rent vann, vi tar vare på oss selv, og utenforstående ser ut til å sette pris på vår minimalistiske design og balanse mellom jobb og fritid. For ikke å snakke om andre faktorer, som kultur og TV-produksjoner. De ser på oss som produsenter av kvalitetsmerker – var det for 20 år siden noen som trodde at København skulle bli kjent for verdens beste restauranter? Folk har derfor store forventninger til produktene våre. Samtidig viser statistikken at de gjerne betaler ekstra hvis de føler at produktene er lokale og autentiske, og ikke masseproduserte.

Også samfunnsøkonomisk har det dukket opp en interessant trend, legger Vallentin til.

– Under den forrige økonomiske krisen ble de store aktørenes produkter ansett som premium-produkter. I nedgangstider setter «de store gutta» ned prisene for å opprettholde volumene og markedsdominansen. Men de siste to–tre årene har folk etterspurt produkter som ikke minner dem om vanskelige tider. De sier: «Jeg vil ha Mercedes, årgangssjampanje og premium-gin.»
 

En annen faktor som gjør gin stadig mer populært, er at stadig flere kvinner drikker det. Og da snakker vi ikke om stereotypiske eldre damer som pimper gin fra tekopper. Nei, gin har blitt en favoritt i et langt yngre segment av befolkningen.

.

En populær dansk ginblog

Iben Diamant representerer den nye generasjonen ginelskere: Hun er dansk, har markedsføringsbakgrunn, og takket være en tilfeldig beslutning på en strandferie skapte hun seg en karriere ved å blogge om egenskapene til en god gin og tonic.

– For fem år siden var jeg på ferie og fikk lyst på noe litt annet, så jeg bestilte en gin og tonic, forteller Iben Diamant.

– Bartenderen spurte hvilken gin, hvilket garnityr og hvilken type glass jeg ville ha. Det var en helt ny verden for meg; jeg hadde aldri hørt om mer enn tre typer gin. For meg var en gin og tonic ikke noe mer enn det, men jeg likte smaken, gjorde mye research og innså at det var kjempestort. Samme kveld kjøpte jeg domenet «whynotgin», og slik oppstod bloggen min.

Og i likhet med brennevinet har den danske bloggen blitt svært populær. I tillegg til å skrive blogginnlegg utvikler Iben Diamant oppskrifter og arrangerer både ginsmaking, ginbingo og København-cruise. Hun har også skrevet tre bøker om temaet. Men selv om hun har gjort lidenskapen til en jobb, har hun entusiasmen i behold.

– For meg er det to ting som er viktige: For det første kan du lage en god G&T uten mye kunnskap, og for det andre kan du bygge opp en god ginsamling uten å bruke en formue – sammenlignet med prisen på skotsk whisky, for eksempel, sier hun.

‘Var det for 20 år siden noen som trodde at København skulle bli kjent for verdens beste restauranter?’

Men det er ikke bare brennevin med einebær-aroma som opplever en «ginessanse». Samtidig som utvalget av gin har blitt større, har tonic-industrien fått et oppsving. Som Iben Diamant sier, er tonic «mesteparten av drinken, så det er bortkastet hvis ikke den er god». Mange sier at de ikke liker gin, men det viser seg ofte at det er tonic de ikke er så glad i. Fever Tree har i senere år utfordret Schweppes' dominans, men også en annen veteran, Fentimans, har nytt godt av ginens popularitet.

I tillegg blander bartendere verden over stadig bedre drinker. Nå for tiden kan til og med valget av glass forårsake store kvaler.

Is og sitronskive er simpelthen ikke lenger nok. For dagens ginelskere har til og med fargen på rosmarinkvisten eller basilikumbladene stor betydning.

I en verden der du kan overnatte på ginhotell og spise G&T-syltetøy på brødskiven, kan man spørre seg hvor lenge denne trenden vil vare. Trendspottere i Norden mener i alle fall at vi ennå ikke har sett toppen, og spår at forbruket vil fortsette å øke frem til minst 2025. Ingen svakhetstegn ved denne sterke drikken, altså.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk