Moteprofilen Daniel Lindströms guide til Firenze

Hotellet å bo på

Hotel NH Firenze

Det finnes mer sjarmerende (Belmond Villa San Michele), mer luksuriøse (The Westin Excelsior) og mer genuine hotell enn NH Firenze, det vil jeg bare ha sagt før jeg fortsetter. Men her får du et hyggelig basseng på taket, og om sommeren når varmen kan være trykkende (ofte litt over 30 grader i juni, juli og august), er det gull verdt. Uansett hvor herlig det er å gå rundt i denne byen, kan jeg love deg at du vil lengte etter vann.

Hotellet ligger i Porta al Prato-området, ikke langt fra Parco delle Cascine, Firenzes største grøntområde med både tennisbaner og utegym. Og takterrassen med vidunderlig utsikt over de tegltakene og Arnoelven er nydelig også om kvelden. Her får du mye for pengene!

Kaffebar verdt et besøk

Ditta Artigianale

Vi befinner oss i espressoens hjemland – metoden ble oppfunnet i Torino i 1884 – og Firenze har en lang kafétradisjon med ærverdige steder som Gilli, Paszkowski, Rivoire og Giubbe Rosse.

En mer moderne kaffebar er Ditta Artigianale, som ligger på en liten sidegate, en kort spasertur fra broen Ponte Vecchio. Her kan du kjøpe take away fra en luke i veggen eller sette deg ned inne i lokalet og nyte en lengre frokost. Ditta Artigianale ble etablert i 2013 av Francesco Sanapo, en verdensberømt barista som er opptatt av økologisk produksjon og har sitt eget brenneri.

Kaffen er naturligvis utsøkt, og det samme gjelder utvalget av bakverk. Jeg pleier å stoppe innom Ditta Artigianale etter en løpetur. Da kan man gjerne unne seg en croissant laget av Molino Dallagiovanna-mel og fransk Cormansmør med fyll av krem og syltetøy. Lekkert!

Takrestaurant med utsikt

Osteria delle Tre Panche

Dette er en av Firenzes best bevarte hemmeligheter, så det er nesten som jeg ikke har lyst til å dele den her. Men OK – på takterrassen på det sjarmerende, trestjerners Hotel Hermitage har de kjente kokkene Andrea og Viera Bista drevet restauranten Osteria delle Tre Panche siden 2017.

Menyen består av ulike typer fersk pasta med rikelige mengder trøffel, for eksempel tortelli di pecorino di fossa al tartufo (hjemmelaget ravioli med pecorinokrem og fersk trøffel). Høres det godt ut? Da må du smake ostekaken deres etter en hemmelig oppskrift fra 1986. Da Osteria delle Tre Panche hadde en gjesteopptreden på Chefs Club i New York, kostet kaken 180 dollar og ble beskrevet som å gi «mer for pengene enn en hel italiensk ferie».

Men det virkelig unike med denne restauranten er beliggenheten, et steinkast fra Ponte Vecchio med utsikt over byens historiske sentrum. For meg var middagen her i fjor sommer en uforglemmelig opplevelse.

Den tidløse klassikeren

Trattoria Cammillo

Firenze har et vell av typiske trattoriaer, men Cammillo i Oltrarno (den andre, «oltro», siden av Arno) er noe helt spesielt. Når vi kommer hit til moteukene, må vi bestille bord flere uker i forveien.

Cammillo drives av tredje generasjon av familien som åpnet restauranten i 1945. Innredningsmessig har tiden stått stille med hvite vegger dekket av malerier, dekorasjoner og innrammede avisutklipp, men restauranten føles likevel aldri gammeldags – snarere evigung. Fra det åpne kjøkkenet innerst i lokalet kommer pent kledde servitører i hvite forklær ut med hendene fulle av tallerkener og brett. Det er høylytt og hektisk, men servicen er rask og presis, og personalet har den karakteristiske selvsikkerheten som følger med når man jobber i en slik historisk restaurant.

Menyen består av hjemmelagde toskanske spesialiteter som skifter med årstidene – ribollita (brødsuppe), biff, sopp, trøffel, vilt, ost, fisk og ferske grønnsaker. Min favoritt er spaghetti alla carrettiera med ferske kirsebærtomater og vårhvitløk.

En gullgruve for klær

Desii Vintage

Selv om Firenze er en liten by, finnes det mange butikker for dem som er interessert i både ny og gammel mote. Alle de kjente designerhusene har flaggskipbutikker, men det er de små vintagebutikkene som er perlene her.

Et eksempel er Desii Vintage på Via dei Conti, en florentinsk institusjon som åpnet allerede i 1947(!). Har du en times tid til overs, er denne butikken et skattkammer. Amerikansk workwear og militærplagg fra 1950-tallet, streetwear fra 1990-tallet og virkelig fine accessories og vesker fra varemerker som Celine, Prada, Hermès og Gucci.

Alt er omhyggelig utvalgt med teft og intuisjon, så her kan du gjerne finne et toppmoderne outfit blant alle de gamle tingene. Jag satte for eksempel sammen en look med slitesterke og rette Dockers K1-chinos, en grønn oversized bomberjakke og svarte penny loafers – akkurat slik moten ser ut på catwalken nå. (Vegg-i-vegg med Desii ligger også hyggelige Vintage Café med bord utenfor på den lille piazzaen.)

Tur opp til Piazzale Michelangelo

Jobben tar meg til Firenze to ganger i året: i januar og juni når herremotemessen Pitti Uomo arrangeres på Fortezza da Basso. Til tross for mange sene middager prøver jeg å ta en løpetur med venner klokken syv hver morgen. Vi møtes midt på Ponte Vecchio og løper deretter opp en smal og bratt gate sørover, i retning Piazzale Michelangelo, et torg og 360-graders utsiktsplass fra 1860 hvor det er fullt av replikaer av Michelangelo-statuer.

Det fine med å løpe i Firenze – i tillegg til de vakre bygningene, piazzaene, de historiske broene over elven Arno og de frodige hagene – er at du raskt kommer ut av den trange og livlige bykjernen ut til det som nesten oppleves som toskansk landsbygd med grønne bakker og pittoreske bondegårder i stein. Det er som gratis sightseeing samtidig som du trener. Du finner gode tips til fine løpeturer på greatruns.com.

Legendarisk bar

Harry’s Bar

Det sies at krakkene rundt baren er originale og altså de samme som Paul Newman, Elizabeth Taylor og Margot Hemingway en gang satt og nippet til cocktails på. Harry’s Bar, som ligger like ved elven Arno, er en institusjon og en av Italias mest ikoniske barer. (Må ikke forveksles med en viss Harry’s Bar i Venezia, Firenzeversjonen er cirka 20 år yngre og åpnet i 1953.)

Her drikker man Bellini, Negroni og Martini – sistnevnte serveres i små snapslignende glass, iskald og ekstremt tørr. Harry’s oser av gammeldags eleganse med tunge trepaneler, røde duker, vintage Muranolamper og kelnere i hvite dressjakker – her får du virkelig følelsen av at tiden har stått stille de siste seksti årene. Fra menyen velger jeg en av de toskanske klassikerne, bakt tagliolini med prosciutto eller risotto primavera.