Byutvikling i Skandinavia

Bjørvika – Oslo

 Norges største byutviklingsprosjekt er Bjørvika-strøket i Oslo som blir kalt «den nye byen i byen». Når det er ferdig, kan det gamle industriområdet skilte med 5 000 leiligheter, 20 000 arbeidsplasser og en 2,8 km lang strandpromenade. 40 prosent av arealet settes av til parker, og to strender bidrar til områdets sjarm.

Nordhavn – København

Dette nye havneområdet i København forvandles fra en aktiv industrihavn til fremtidens bo- og forretningsstrøk. Det flerfunksjonelle området har plass til 40 000 innbyggere, og et like stort antall arbeidsplasser for kontorister, samt hoteller, restauranter og andre fasiliteter.

Stasjonsområdet – Roskilde

Transformasjonen av brakkland langs jernbanen til et pulserende urbant knutepunkt står sentralt i omformingen av Roskildes stasjonsområde. Man vil samle to deler av byen som jernbanelinjene har skilt ad. Ved å gjøre om togstasjonen til et stort urbant rom integreres området med en innovativ passasje omgitt av butikker, kafeer og sosiale tilbud.

Brunkebergstorg – Stockholm

På 1800-tallet var Brunkebergstorg et av Stockholms mest fasjonable strøk. Men etter rivingsarbeider i 1960-åra forsvant mange av de gamle bygningene. Nye hoteller, kontorlokaler, restauranter og andre fasiliteter gir strøket nytt liv og energi.

Malmö Live

 Malmö Live ligger i bykjernen og er et 90 000 m2 stort 360° boligareal med hoteller, konferansesenter, konserthus, kontorlokaler og boliger. Det er et pulserende sentrum midt i byen. 

Gøteborg

 Sveriges nest største by gjennomgår sin mest ambisiøse byutvikling i moderne tid. Utbyggingen av bydeler som Frihamnen, Karlavagnplatsen og Centralen vil gi over 80 000 nye boliger og like mange arbeidsplasser. På Karlavagnsplatsen blir det åtte kvartaler til blandet bruk med nesten 2000 leiligheter samt barnehager, hoteller, forretninger og kontorlokaler. Samlingspunktet blir Karlatorn, som er planlagt som Nordens høyeste bygning. 

Aalborg Barracks

 Det danske forsvarets 9 000 kvadratmeter kaserner i Aalborg er blitt kalt «Det Grønne Kredsløb» og omfatter både permanente og fleksible strukturer. Det betyr i praksis at hver bygning har to arkitektoniske deler – et sentralt permanent knutepunkt samt fleksible og flyttbare elementer. Med 120 moduler kan strukturene omdannes til mange konfigurasjoner av arbeidsstasjoner, innkvartering og klasserom.