/\

ANNONSE

Foto: Dan Woodger

Reisemål

Clubbing i Berlin

Her får du noen av toppadressene du må sjekke ut.

Helt siden Berlin ble utnevnt til hovedstad i det nyopprettede Tyskland i 1871, har byen vært en revolusjonær og kulturell smeltedigel. Dagens klubbkultur, den delen av den som primært består av techno, har sine røtter i de politiske hendelsene for tretti år siden.

Alle som ville høre elektromusikk i Berlin på slutten av 1980-tallet før disse hendelsene, var nødt til å oppsøke en håndfull små kjellerklubber i Vest-Berlin. De ble drevet av entusiaster, for entusiaster, og var ikke i nærheten av massefenomenet kulturen har blitt i dag.

Alt forandret seg med et vilt og plutselig slag i 1989. Da muren falt, ble de vestlige delene av byen plutselig oversvømt av festende og feirende østberlinere. De hadde med seg en kraftig dose eufori og gjorde techno til lydsporet for sin nyvunne frihet.

illustrasjon: Dan Woodger

I dag mener mange at det var der, på dansegulvet, at den første genuine gjenforeningen mellom øst og vest fant sted. Ikke minst frigjorde murens fall massevis av tomme bygninger. Flere klubber klarte å åpne dørene med midlertidige leieavtaler, om de i det hele tatt hadde noen, i nedslitte boligstrøk og fabrikker i øst.

Det har alltid vært Berlins techno-klubbers skjebne å befinne seg i spennet mellom det gamle og det nye. Følger du sporet av disse festene gjennom byen, følger du samtidig sporet til en av spydspissene innenfor Berlins byutvikling.

I dag holder mange av techno-klubbene fortsatt til i gamle industrilokaler med interiør som tydelig gir uttrykk for sansen for betong og stål. Flere av klubbene har klart å kjøpe bygningene de holder til i. Likevel er det flere av dem som hvert år må stenge dørene på grunn av stigende husleier eller fordi tomten bygningene står på, tilfaller kapitaltunge investorer.

Det er derfor iverksatt politiske tiltak for å sette ned farten på denne gentrifiseringen. Nattklubbkulturen er fortsatt en av hjørnesteinene i Berlins turisme og en del av byens PR-profil.

Når det er sagt, er det mange techno-klubber som fortsatt betrakter seg selv som en subkultur for spesielt interesserte. Det er en av grunnene til at mange steder har en ganske streng policy i døren. Det er ikke hvem som helst som slipper inn. Derfor kan det være lurt å sjekke på forhånd hvilken DJ som spiller, og hva slags fest som arrangeres den kvelden du skal dit. 

illustrasjon: Dan Woodger

Noen steder, som for eksempel Berghain og KitKat, har utviklet seg til å bli fristeder for Berlins homofile og fetisjister. Det er ikke bare avgjørende for hvem som får adgang, det preger også holdningene på dansegulvet, der det er strengt forbudt å ta bilder.

Siden 1949 har det ikke fantes lover i Berlin som sier noe om når en nattklubb eller bar må stenge dørene for natten. Derfor er det ikke uvanlig at festene fortsetter uten pause fra fredag til langt inn i mandagen. Byens liberale holdning er også karakteristisk for klubbkulturens avslappede holdning til narkotika.

Likevel hevder folk i techno-miljøet at techno- og klubbkulturen i Berlin nærmer seg slutten av sin moderne fase. Litt som det var med rocken på 1980-tallet. Og i en tid da museene begynner å fortelle clubbingens historie, er det nok et første tegn på at fremtidens fester vil bli organisert på litt andre måter. Kanskje også på andre steder.

 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk