/\

ANNONSE

Dubrovnik har en lang og rik maritim arv. Foto: Getty Images
Dubrovnik har en lang og rik maritim arv. Foto: Getty Images

Reisemål

En dag i Dubrovnik

Ta deg en spasertur gjennom den fortryllende gamlebyen i Dubrovnik med Jadran Gamulin, en lokal seiler og båtbygger som er ekstremt stolt av byens maritime arv.

Båtbyggeren Jadran Gamulin i Dubrovnik, Kroatia. Foto: Mauro Rongione

Ungdommen kaster seg ut i Middelhavet fra pongtonger som ligger badet i sola. Forfengelig forsøker de å påkalle seg oppmerksomhet og retter på håret før de tar sats. Vi følger med på det hele fra en odde med utsikt over Banje-stranden, stedet for å se og bli sett for den hippe, solsøkende delen av Dubrovniks befolkning. Om bare noen få timer kommer stranden til å forvandles til en nattklubb der folk danser med sand mellom tærne.

Vansmektende, under skyggefulle pinjetrær, inngår Banje som en del av den gjennomgående vakre strekningen fra Ploce Gate øst for Dubrovnik til en klynge av legendariske hoteller som snor seg fristende i bratte skråninger med utsikt over den lille byen, som er omgitt av en bymur.

Bak oss er alt vi kan se og høre, unge mennesker som haster ut gjennom skoleportene og ned til stranden og havet. En stor del av lokalbefolkningen har tilbragt store deler av ungdommen sin nettopp på denne stranden, inkludert Jadran Gamulin, som vokste opp rett nede i gata. Fra sin barndoms balkong hadde han utsikt til familiens båt som lå fortøyd i den gamle marinaen.

Jadrans far var en anerkjent havforsker fra øya Hvar i den kroatiske øygruppen. Det var han som grunnla det marinbiologiske instituttet i Dubrovnik. Da Jadran var sju år gammel, før han lærte å svømme, lærte faren ham å seile. Og da han ble voksen, gikk Jadran på skipper- og båtbyggerskole, en vanlig yrkesvei for mange unge menn i Dubrovnik.

I dag er han 72 år gammel og sier at han har to hobbyer: regattaseiling og tradisjonelle, gamle fiskerbåter.

– Jeg elsker begge deler like høyt, men regattaseiling ligger i genene mine. For motorene gjorde sitt inntog, måtte folk lære seg å seile raskt. 

Jadrans brunbarkede og værbitte ansikt tyder på at han har tilbragt store deler av livet til sjøs. Fortsatt deltar han i de mange regattaene som arrangeres i Dubrovnik i sommerhalvåret. Og han er tydelig stolt av regionens sjøfarertradisjoner.

 – Det er som en reise gjennom forskjellige kulturer, forteller han. – I flere århundrer snakket sjøfarere over hele Middelhavet, fra Hellas til Portugal, det samme fellesspråket for å kunne kommunisere med hverandre. Fortsatt er rundt tusen av disse ordene vanlig brukt i dag.

Båtlivet er nå ekstremt viktig for turistøkonomien i Dubrovnik. Langs den 100 kilometer lange kystlinjen som strekker seg fra nord til sør, er det nærmere 6000 mennesker som lever av sjøfart. 

Gamulin i sin Bracera. Foto: Mauro Rongione

– Men tallet synker, sier Jadran. – I dag er det mange unge herfra som reiser ut i Europa og aldri kommer tilbake. Likevel spiller havet fortsatt en stor rolle i livene våre. Over 700 store cruiseskip legger til havn her hvert eneste år.

Vi rusler gjennom de maleriske, smale smugene i gamlebyen, som ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Jadran er et velkjent fjes her. Det er ikke få mennesker som hilser.

I dag er det en stadig mindre del av lokalbefolkningen som har råd til å bo i den gamle delen av byen. Nærmere bestemt knappe 1000 av byens samlede innbyggertall på 27 000. Og mange av dem som bor her, oppdager nå at de er omgitt av turister og føler at de bor i et stort utendørs museum. Størsteparten av det daglige bylivet finner sted på utsiden av bymurene.

På innsiden av murene er byen bilfri, som i Venezia, byen som regjerte i Dubrovnik i 150 år. Motorstøyen er skiftet ut med stemmer fra fotgjengere, og hæler som klikker mot de gamle brosteinene, som utgjør lydsporet her. Høyt over gatene flyr tårnsvalene i sirkler og sveiper over terracotta-takene.

Bygningene og kirkene i Dubrovnik er i stein som er transportert hele veien fra Korcula, en øy i øygruppen Dalmatia som sies å være fødestedet til Marco Polo, som bodde der før han flyttet til Venezia og ble oppdager. 

Jadran peker i retning av piren, der familiens båt lå fortøyd da han var barn. Turister fra hele verden streifer omkring i havna, der utfluktsbåtene driver med sitt.

Et kvarter senere står Jadran på dekket og skuer ut over det smaragdfargede havet. Vi går i land på Lokrum, den første øya i øygruppen Dalmatia. Han forteller oss om de tropiske hagene som finnes her, som ble grunnlagt av benediktinermunkene på 1000-tallet. Om sommeren er buktene rundt omkring på øya en stor attraksjon for de badeglade. 

 Banje-stranden, stedet for å se og bli sett for den hippe, solsøkende delen av Dubrovniks befolkning. Foto: Mauro Rongione

Tilbake på piren i gamlebyen setter Jadran kurs for Gradska Kavana, en kaffebar som holder til i bygningen der Dubrovniks imponerende skip en gang ble bygget. Kaffebaren åpnet i 1895, på Habsburgmonarkiets tid. Overraskende nok lages kaffen av nymalte bønner fra det historiske wienerkaffehuset Julius Meinl.

Vegg i vegg med Gradska Kavana ligger Dubrovniks maritime museum, som rommer greske skip og krukker, en hyllest til Dubrovniks historiske sjøfarertradisjoner. I nabohuset ligger Dubrovnik akvarium, som ble åpnet på 1950-tallet av Jadrans far, professor Tomo Gamulin.

Bak sjømatrestauranten Azur, viser Jadran oss en sprekk i muren som fører ned til en romantisk strand som kalles Buza. Stranden er en populær møteplass for unge elskende i skumringen. 

Stranden Buza er populært blant unge. Foto: Mauro Rongione

Vi går nedover byens hovedgate, Stradun, og ut gjennom den vestre porten der det moderne Dubrovnik hilser oss med brummende busser og tutende biler.

Jadran tar oss med langs kystveien, forbi fergene som har kurs for Italia og forbi Tudjman-broen til Aci Marina, som ble kåret til den beste marinaen ved Adriaterhavet i perioden fra 2010 til 2012. Jadran peker stolt på Our Lady of the Sea, en 30 fots fiskerbåt som han har pusset opp i mange år og ofte tar seg en tur ut på havet med.  Da han kjøpte båten, hadde den ikke vært på vannet på over 70 år.

– Denne typen båt kalles bracera, forteller han. – Navnet kommer fra øya Brac, og båtene ble brukt til å transportere vin, oliven og buskap. Det tok meg fem år å få henne tilbake i form.

Det ser ikke ut til at Jadran sitter mye stille. Han har en haug med prosjekter på gang på samme tid, selv om han begynner å føle alderen tynge. Han peker på sin neste utfordring, som ligger i familiens hage.

– Denne båten er flere hundre år gammel og ble nesten ødelagt under krigen på Balkan. Jeg fikk den for en slikk og ingenting. Den er over 50 fot lang og trenger en real overhaling, sier han med et stort smil. 


Tekst: Lars Collin

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Sist endret: 1 juli, 2016

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk