/\

ANNONSE

Foto: Foto: Robert Seger

Reisemål

Beirut: Fest, mat og venner

En smule Paris, en smule Berlin, en smule orientalsk eksotisme. Gammelt, men likevel ungt, snobbete og bohemsk. Det er Beirut, det.

Spør du en herfra om livet i denne pulserende byen, er standardsvaret «Fest, fest, fest». Etter å ha levd i en region med konflikter uten ende har beiruterne utviklet en raffinert, ustoppelig livsglede. Familie og venner betyr alt, det gjør også selskaper – alltid med mat – og mye av det.

– Vi må komme oss ut. Alle gjør det, alder er ingen hindring. Vi ville kjede oss til døde hvis vi skulle gå hjem etter en dag på jobb. Hvis du legger inn et forslag på WhatsApp, slår folk straks følge, sier guide Cedra Makhlouf.

Og det er langt fra noen mangel på alternativer til ting å gjøre i Beirut. Gamle Mar Mikhael er et strøk som er blitt et av byens hippeste knutepunkter vinter som sommer. I den fasjonable bydelen er det bestandig en fest på gang, og folk hygger seg på uanstrengte kafeer, restauranter og barer.

Dermed har vi elegant penset oss inn på emnet mat. Moderasjon er ikke et ord som er mye brukt om libanesiske måltider. Bordet er alltid nedlesset med utallige appetittvekkere, så som tabouli og fatoushsalat, aubergine i tahini, aubergine i fattah, labneh-ost, bakverk, brød og dips. Det er en vanlig amatørfeil å spise til man er stappmett og så oppdage at det bare var den kalde mezzen som ble servert og at det nå skal ryddes plass til de varme forrettene. Dette andre settet med forretter blir så fulgt av hovedretten, som for eksempel kan være et oppbud av grillet kjøtt. Og akkurat som du tror du er ferdig, settes desserten fram. I løpet av noen sekunder er bordet like overveldende som før, og showet blir bare bedre etter som servitører bærer inn store boller fargerik frukt og brett med vanilje, kaker, dadler og sukret frukt. Zhuraat-te med urter og blomster hjelper på fordøyelsen.

– Vi spiser med øynene. Det handler om gjestfrihet. Man dekker bordet med det beste man har råd til. Man tar litt av alt. Maten gjenspeiler vår kjærlighet til livet, forklarer Makhlouf.

Selv krigen fikk ikke bukt med livslysten. Folk sluttet aldri å gå ut.

– Hvis det var kamper i sør, dro vi til nordsiden, legger Makhlouf til.

Kvinnene i Beirut er kjent for sin eleganse. Skjønnhetssalongene er alltid fulle, og toppmerkene selger godt. Menn og kvinner går i designersko og bærer på de fineste poser.

Det muntre bylivet, fargerike trapper og den iøynefallende graffitien som fyller veggene – alt dette dekker over en fortid fylt med kriger og invasjoner så langt tilbake folk kan huske. Det er kanskje derfor libaneserne er så glade i landet sitt og setter det så høyt.

Kunstner Rudi Rahme i Beirut, LIbanon.

Den libanesiske kunstneren, dikteren og skulptøren Rudi Rahme uttrykker det poetisk.

– Libanon er som en rose omgitt av torner. Man kan trampe på den og rive av kronbladene, men duften vil aldri dø, sier han og holder om en skulptur.

– Jeg har kalt den The Torch of the Alphabet (alfabetets fakkel). Fønikerne ga verden dens første alfabet, og selv om alle sivilisasjoner har passert gjennom vårt land, har krigene likevel ikke tatt motet fra oss. Tvert imot, vi har slått tilbake, men med penn og kultur. Vi har store drømmer. Og Libanon er alltid i vårt hjerte, hvor vi enn er.

På stranden og ut mot havnen og Zaituna-bukta står et monument over en mann som holder en koffert i hånden. Den libanesiske utvandrer er et monument som er reist til minne om landsmenn som så seg nødt til å forlate landet i vanskelige tider. Statuen er den dag i dag et meningsbærende sted for mange utvandrere som kommer hjem på besøk.

Den første utvandreren flyktet landet med båt og dro til Mexico i 1861. I dag er det store libanesiske kolonier i Brasil, USA og Europa. Antallet libanesiske statsborgere i landet er bare 4,5 millioner, men legger man til antallet utvandrere med libanesisk opphav verden over, øker tallet med 15 millioner.

Selv om Beirut sentrum er blitt restaurert og gjenreist, står kopparrete vegger, ødelagte bygninger og tomme områder som varige påminnelser om borgerkrigen som skilte de kristne i Øst-Beirut fra muslimene i vest i årene 1975–1990.

Kunstneren Rasha Kassir er født i Beirut og finner sin kreative inspirasjon i byen.

Rasha Kassir er en annen kunstner som er født i Beirut. Hun kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted.

– På hverdagene jobber jeg og treffer venner i barer og kafeer, men på søndager drar jeg ut på landet for å vandre og spise lunsj. Jeg foretrekker Faraya-fjellet. Etter en times kjøring kan du nyte det vakre landskapet. Men selv om jeg elsker naturen, er det byen og livet der som gir meg inspirasjon. Naturen er aldri motivet i min kunst, bare byen.

Kassirs by er ikke alltid lett og munter. Barndomsminnene er ganske annerledes. Hun gikk på en katolsk skole i midtbyen og så alle de endringene som Beirut gjennomgikk i de siste tiårene.

– Jeg minnes barndommen i Beirut som mørk og vond. Alt forandret seg, også menneskene. Etter borgerkrigen ble det bedre, men da statsminister Hariri ble drept i 2005, raknet alt. Nå er vi ovenpå igjen!

– Folk her er gjestfrie og vennlige. En vilt fremmed kan invitere deg hjem, og trenger du hjelp, er det alltid noen som er villig til å gi deg en håndsrekning.

Beirut er veldig lagdelt by. På Place de l'Etoile kan du få følelsen av at du befinner deg i Mellom-Europa – men trer du inn i den enorme moskeen Mohammed Al Amin, ser det ganske annerledes ut. Det røde taket og den gigantiske lysekronen er et vindu inn til en helt annen verden. Du ser historie overalt hvor du går. Det pågår utgravninger som skildrer den romerske byen, selv om de arkeologiske funnene går mye lenger tilbake i tid, til neolittisk tid, rundt 6000 f.Kr.

Om kvelden er strandpromenaden Raouché full av flanører, joggere og folk som drikker kaffe. Duegrotten nede ved vannet ifører seg en ny nyanse når solen går ned, og når dagslyset oppgir ånden, tennes tusenvis av lys i byen. Men Beirut står ikke lenge stille. Folk går bare hjem for å skifte –snart er de på vei ut igjen

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Sist endret: 26 mars, 2018

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk