/\

ANNONSE

Reisemål

Flyktninger viser deg Berlin

Da det brøt ut krig i Syria, ble millioner av mennesker tvunget til å flykte. Mange kom til Berlin, hvor noen av dem nå tilbyr byvandringer for tyskere og turister.

Etter fem minutter har vi allerede fått en oppgave. De 20 deltakerne på byvandringen i Berlin blir bedt om å legge hodene sine i bløt og komme på navn på kjente personer fra Syria mens vi går gjennom Neukölln-distriktet. I et kafévindu henger det et hvitt skilt med store bokstaver: «Flyktninger velkommen». I gatene møter vi foreldre med barnevogner, tenåringer på skateboard og eldre som går tur.

Firas Zakri stopper, og gruppen danner en halvmåne rundt ham. Sannhetens øyeblikk.

 

- Nå er jeg nysgjerrig. Hvilke kjente personer fra Syria vet dere om? Bortsett fra meg, selvsagt, ler Zakri.

En mann nevner en musiker, og en kvinne kjenner til en svømmer. Landets eneveldige leder blir også nevnt. Så blir det stille.

- Kjenner dere Jerry Seinfeld? Han er fra Syria, sier han. -  Og grunnleggeren av Apple, Steve Jobs, kjenner dere ham? Han var halvt syrisk!

Firas Zakri er 37 år gammel. Før krigen jobbet han som engelsklærer i Aleppo, men de to siste årene har han vært guide i Berlin, gjennom organisasjonen Querstadtein, som kan oversettes til «en alternativ vei gjennom byen». Tanken var å vise turister og tyskere en annen side av Berlin. Siden 2016 har de organisert turer med nyankomne fra Syria, Irak og Afghanistan som guider.

Zakri tar noen laminerte bilder ut av en offwhite stoffbag. Først viser han oss noen bilder fra Aleppo i skumringen og fargerike markedsboder, så kommer bildene fra overfylte flyktningebåter på vei over Middelhavet.

- Rundt 95 % av flyktningene har benyttet denne «utmerkede transportmåten», sier han. - Det ble siste reis for mange. Om båten synker eller ikke handler bare om flaks.

Galgenhumoren rører deltakerne, og en kvinne rister på hodet hele tiden, som om hun ikke klarer å ta inn over seg det hun hører, særlig når han forteller at han hadde tre mislykkede, og noen ganger tragiske, forsøk på å krysse Middelhavet før han endelig lyktes.

- Jeg fikk asyl i Berlin i april 2017. To dager før jul samme år kom konen og sønnen min hit. Så levde vi lykkelig alle våre dager. Noen spørsmål?

Spørsmålene hagler. Noen vil vite hvor mye han måtte betale for å komme til Europa (3800 euro). Andre lurer på hvordan mobiltelefonen kunne klare seg i vannet så lenge (han pakket penger, pass og mobiltelefon i store mengder plast).

Det er ingen tilfeldighet at Zakri valgte å være guide i Neukölln. Vi går forbi slitne fasader og byggeplasser som minner han om reisen fra Syria. Det er ikke vakkert, det er ikke enkelt. Snart kommer vi til en gate som heter Sonnenallee, som kalles Berlins arabiske sentrum. Arabere fra hele Tyskland kommer hit hver måned for å handle inn i matbutikkene og bakeriene.


- Nå har jeg en ny oppgave til dere! Det er ikke lov å google eller samarbeide. Dere kan ikke spørre de lokale om hjelp. Jeg har øyne i bakhodet, jeg var lærer, vet dere, sier Zakri til gruppen mens han deler ut små papirbiter med tekster på arabisk.

Målet er å finne igjen tekstene på restauranter, matbutikker eller bakerier langs Sonnenallee. Gruppen prøver hardt og lenge. Zakri vil vise oss hvor vanskelig det er å lære et nytt språk.

- Jeg studerer sammen med tyskere nå. Jeg hadde en matteprøve og forsto ikke alle spørsmålene, men fikk likevel 80 % rett. En kvinne så på meg. Hun hadde bare fått 50 % og var overrasket og litt satt ut. Ja, jeg kan være smart. Vi er ikke dumme bare fordi vi er fra et annet land, sier han før han tar farvel med dagens gruppe.

Querstadtein var ikke først ute med å bruke nyankomne som guider. Sommeren 2015 var Lorna Cannon guide i Berlin og la merke til en økt interesse for flyktningenes situasjon. Folk ville vite mer, og hun følte ikke at hun var den rette til å gi dem svar. Like etter startet hun Refugee Voices Tours sammen med noen nyankomne venner. Siden har de gjort det samme i København og planlegger å starte opp i London og Barcelona.

Interessen tar helt av. I fjor hadde de to organisasjonene totalt 730 omvisninger i Berlin. Deltakerne kommer fra steder som USA, Japan, Korea, Skandinavia, Storbritannia og Nederland.

Vi tar en ny omvisning samme helg, denne gangen i en mer turistpreget del av Berlin. Vi ser steder som Checkpoint Charlie og Berlinmuren sammen med 30 år gamle Eyas Adi, som jobber for Refugee Voices Tours. Han flyktet også fra Syria til Tyskland. Nå venter han på oss ved Mohrenstrasse T-banestasjon.

Først kommer to kvinner fra California, så to kvinner fra Tyskland. Gruppen er så liten at det er lett å snakke sammen. I motsetning til Querstadtein er det ingen forhåndspåmelding, så guidene vet aldri hvor mange som kommer. Noen ganger er det fem, noen ganger 30.

- En venn av meg har gjort dette før og anbefalte det, sier Vera Sauer, som bor i Berlin. - Det virker veldig spennende.

Adi starter turen. Vi er i Mitte-distriktet og kommer snart til restene av Berlinmuren. Han rekker knapt å begynne å snakke før han blir avbrutt av en stor demonstrasjon. Hundrevis av unge kvinner og menn dundrer forbi med høyttalere og sinte skilter. Han fortsetter å snakke, høyt nok til å overdøve dem.

- Dette var hovedkvarteret til den tyske regjeringens hemmelige statspoliti, Gestapo, sier Adi.

- Etter krigen flyktet faktisk en offiser fra Nazi-Tyskland til Syria. Han innyndet seg hos regimets leder og ble mistenkt for å innføre flere gamle torturmetoder i Syria.

Neste stopp er Checkpoint Charlie. Offisersluer, medaljer og, pussig nok, gassmasker selges som suvenirer. Dette grensekontrollpunktet står igjen som et symbol på de som forsøkte å flykte over muren fra øst til vest og til en sikker fremtid. Det var ikke risikofritt, folk ble arrestert, torturert og drept. Parallellene til Syria er mange.

Adi trodde lenge at han kunne bli i Damaskus, men i 2016 kunne han ikke lenger unnslippe militærtjeneste. Han hadde en fortid som aktivist og ble tvunget til å flykte fra landet.

Han var så heldig at han som tidligere aktivist ble invitert til et seminar i Frankrike. Han ble bedt om å dra til Libanon, og der klarte han å kjøpe seg innpass i landet. Det var lang ventetid for å få visum, men det kom, og etter seminaret klarte Adi å ta seg til Tyskland. Nå jobber han fulltid på et kundesenter og er under opplæring for å bli programmerer.

På vei til siste stopp ser vi en lang rekke biler som tuter, den første er en limousin. En brud stiger ut i en gigantisk bløtkake av en brudekjole. Adi stråler. Han forstår med en gang at det er et tyrkisk bryllup, men syriske bryllupstradisjoner er veldig like.

Omvisningen er over, men de fire deltakerne blir igjen, stiller spørsmål, takker ham for motet hans og skriver ned tips om syriske restauranter.

- For meg er Berlin en inspirasjon, sier Adi. - Byen ble lagt i ruiner under andre verdenskrig, men i dag er den en attraktiv by å bo i og besøke. Jeg håper vi kan oppleve en slik forvandling i Syria og Damaskus en dag.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk